Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Hva skjer når vårt system, som skal beskytte mennesker mot alvorlige overgrep, reagerer først etter at skaden er skjedd?
Telenor-skandalen, som utfoldet seg i Myanmar, gir dyptgående innsikt i et system med alvorlig systemsvikt. Et system som beskytter seg selv og de sterkeste. De verdier og prinsipper vi sier at vi holder så høyt er over tid blitt ofret for kameraderi, grådighet og umoral. Aller verst gikk det i Myanmar, og derfor er også Telenor-skandalen verdifull læring.
I Myanmar delte Telenor sensitive teledata med militærjuntaen som sporet, arresterte og utsatte mennesker for alvorlige overgrep ble det aldri gjort noe for å redusere risikoen. Telenor solgte til slutt virksomheten til et militærtilknyttet selskap med dataene til 19 millioner kunder. Med salget fulgte også vestlig sanksjonert overvåkingsutstyr som de allerede hadde installert og testet til glede for militærjuntaen. Telenor la dermed til rette for at overvåking og forfølgelse av kundene kunne fortsette da de forlot landet.
I Norge har vi statlige institusjoner som skal reagere og følge opp lover og regler laget for å avverge brudd på menneskerettighetene. Telenor har forpliktet seg til å respektere disse grunnleggende rettighetene i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter («UNGP») og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv for multinasjonale selskaper. I tillegg er Norge via EØS-avtalen pliktig til å følge GDPR-regelverket som gjør det ulovlig å misbruke data for å begå menneskerettighetsbrudd.
Institusjonene burde ha vært tidlig på banen i denne saken og da særlig Det Norske Kontaktpunktet for Ansvarlig Næringsliv og Datatilsynet.
Les også: Har Telenor og norske politikere blod på hendene?
Håpet som brast
Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv er etablert nettopp for å håndtere en situasjon som Telenor-skandalen i Myanmar. Man kan henvende seg via statens nødnummer for å varsle om uansvarlighet og fare for at næringslivet ikke følger OECDs retningslinjer. Når fare for grove menneskerettighetsbrudd er stor, er det ekstra viktig med rask respons fra denne regjeringsoppnevnte institusjonen. Da er det ekstremt viktig å sikre risikoreduksjon, noe som er denne gruppens hovedoppgave.
I Myanmar fikk hele skandalen utfolde seg før Kontaktpunktet i det hele tatt reagerte og krevde at mekling mellom klager og Telenor fant sted. Telenor Myanmar ble i mellomtiden solgt til det militærtilknyttede selskapet som fortsatte som effektivt redskap for forfølgelse og overgrep.
Allerede i juli 2021 hadde Kontaktpunktet mottatt klager fra livredde burmesere som ikke ønsket at militærjuntaen skulle tilgang til deres data. Hele 474 sivilsamfunnsorganisasjoner i Myanmar utformet en klage for å hindre Telenors planlagte Myanmar exit hvor de skulle selge Telenor Myanmar til et tvilsomt selskap med tradisjon for samarbeid med totalitære regimer. Klagen ble sendt til Kontaktpunktet med mål om å redusere risiko for grove brudd på menneskerettighetene.
Først året etter at klagen ble sendt inn og etter at Telenor Myanmar var blitt solgt, stilte Telenor til mekling. Da var de verken ærlige eller imøtekommende. Muligheten Kontaktpunktet hadde hatt for reell risiko reduksjon var gått tapt. Det som skulle vært en mekanisme for risikoreduksjon, ble i stedet en formell prosess som ikke lenger hadde noen reell effekt på skadereduksjon. Den enorme skaden hadde allerede skjedd.
Dersom Kontaktpunktet selv hadde fulgt OECDs retningslinjer ved å reagere og å hensynta varslet ville ikke Telenor havnet i en situasjon der de fortsatte å angi sine kunder til den brutale juntaen.
At handlingene i Myanmar ble holdt skjult av både Telenor og regjeringen ledet til at det aldri ble foretatt en kartlegging av konsekvensene slik at man kunne hjelpe ofre og etterlatte.
Som Epstein-filene kom også avsløringen i Telenor-skandalen utenfra
Hvordan sannheten til slutt kom frem er også et alvorlig kapittel i saken. Den kom ikke gjennom Telenors egne redegjørelser. Heller ikke fra regjeringen. Sannheten kom fra tidligere ansatte i Telenor. I dag lever de i skjul uten inntektsgrunnlag. Det er disse vi kan takke for NRKs avsløringer og at sannheten endelig etter fire år så dagens lys. I dag kan derfor ofre og etterlatte endelig dokumentere hendelsene når de nå søker rettferdighet for norske domstoler.
Telenors handlinger i Myanmar ble aldri dokumentert før disse vitnene risikerte livet og rømte landet med bevisene for at sannheten skulle bli kjent. Uten disse ville handlingene forblitt skjult.
Dokumentasjonen de bringer med seg viser at Telenor i hele perioden fra kuppet og frem til salget aktivt delte data om demokratiforkjempere. Dataene ble brukt til å identifisere, lokalisere og arrestere demokratiforkjempere. Flere ble fengslet, torturert og noen drept. Over 1300 personer ble rammet.
Få måneder etter disse avsløringene konkluderte Kontaktpunktet med at Telenor hadde brutt OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Det er en svært alvorlig konklusjon fra statens eget kontrollorgan. Kontaktpunktet anbefalte i sin slutterklæring at Telenor skulle bidra til oppreisning, blant annet gjennom økonomisk støtte til berørte grupper.
Fire måneder senere er slike tiltak fortsatt ikke iverksatt. I stedet tvinges ofre og etterlatte til å gå den belastende veien gjennom rettsapparatet.
Manipulert av regjeringen
Kontaktpunktet er statens faste, uavhengige organ som skal sikre at OECD-reglene for ansvarlig næringsliv følges. Kontaktpunktet har kun fire medlemmer som alle er oppnevnt av regjeringen. Disse utnevnte medlemmene har alle tette bånd til både regjeringen og Telenor, noe som er svært oppsiktsvekkende.
I mars 2024, året før avsløringene av Telenors angiveri, oppnevnte regjeringen Anita Househam som medlem av Kontaktpunktet. Hun hadde vært direktør for menneskerettigheter i Telenor ASA under kuppet og hadde ansvar for nettopp det som klagen gjaldt.
Regjeringen som utnevnte henne, ga dermed et tydelig signal til Kontaktpunktets andre medlemmer. Støre-regjeringens utnevnelse legitimerte Househam og Telenors handlinger før bevisene for det omfattende angiveriet forelå.
Til tross for at Kontaktpunktet konkluderte med at Telenor sviktet OECDs elementære retningslinjer og hadde svært alvorlige konsekvenser for tusenvis av mennesker innen området Househam hadde hatt ansvar for sitter fremdeles Anita Househam som medlem. Der er hun med å vurdere andre selskapers etterlevelse av de samme retningslinjene Telenor ikke overholdt.
Regjeringen oppnevnte også sjef for LO Internasjonalt, Liv Tørres, som også hadde Telenor-tilknytning. Tørres hadde deltatt i Telenors eget Human Rights Expert Forum året før hun ble utnevnt sammen med Anita Househam. Telenors Human Right Expert Forum var etablert av Telenor for å evaluere håndteringen av Myanmar-exiten. Tørres var blitt betalt privat av Telenor for å delta i gruppen som hadde overlevert en glanset rapport uten et ord om datadeling, ofre eller konsekvenser av salget. Dette selv om salget innebar overføring av kundenes historiske data og livsfarlig overvåkingssystem i hendene på et militærdiktatur.
Staten er majoritetseier i Telenor. Samtidig er Kontaktpunktet en del av statens system for ansvarlig næringsliv. Når Kontaktpunktet vurderer Telenor, vurderer staten i realiteten sin egen håndtering. Det er derfor ekstra viktig at prosessen er habil og transparent.
Det var en omfattende dialog mellom norske myndigheter og Telenor etter kuppet. Det er nå dokumentert at regjeringen hadde minst 27 møter med Telenor i perioden fra militærkuppet i februar 2021 og frem til salget av virksomheten. Dette tilsvarer mer enn to møter i måneden gjennom perioden hvor mennesker ble arrestert og utsatt for overgrep.
Vi må anta at Norske myndigheter ble løpende orientert av Telenor om samarbeidet med juntaen. Det at regjeringen nekter å gi Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité innsyn i sin dialog med Telenor styrker mistanken.
Dette gir derfor grunn til å spørre om utnevnelsene av Anita Househam og Liv Tørres ble gjort for å sikre at Kontaktpunktet ikke skulle konkludere med at Telenor hadde brutt OECDs retningslinjer og at de heller skrev en tannløs erklæring der Telenors narrativ ble gjentatt.
Les også: LessNess 5: Hva visste Støre-regjeringen – og hvorfor gjorde de ingenting?
Dette er bakgrunnen for at jeg har sendt brev til næringsministeren og utenriksministeren hvor jeg etterspør følgende:
- Medlemmer med tilknytning til Telenor burde erstattes, herunder Anita Househam, Liv Tørres og leder Frode Elgesem.
- Fullt innsyn i utnevnelsesprosessen i 2024, inkludert hvilke kandidater som ble vurdert, hvilke habilitetsvurderinger som ble gjort og hvilken dialog som har vært med eksterne aktører.
- Innsyn i dialogen mellom myndighetene og Telenor etter militærkuppet, for å avklare hva staten visste – og når.
Når sannheten og bevis må smugles ut av vitner som risikerer livet, når Telenor og regjeringen skjuler saken og når statens mekanismer unngår å redusere risiko er vi vitne til alvorlig systemsvikt.
Av respekt for vitnene og for ofrene som nå søker rettferdighet må tilliten gjenopprettes.
Det krever konkrete grep. Mitt råd er å starte med å sparke medlemmene av Kontaktpunktet.
Tilsvar fra Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv
Tilsvar fra Liv Tørres
Det er bra med alle som engasjerer seg i å avdekke de grove overtrampene på menneskerettigheter som skjer i militærdiktaturet Myanmar. Jeg har fulgt situasjonen i tyve år fra min tid i Norsk Folkehjelp da vi hadde programmer inne i landet og bidro til å styrke sivilsamfunnet der. Det ville imidlertid tjent kampen til de modige menneskerettsforsvarerne fra Myanmar om Nicolai Prydz var like ryddig og redelig med påstandene sine som han er opptatt av å angripe norske enkeltpersoner.
Det er riktig at jeg ble invitert inn i en internasjonal ekspertgruppe som skulle gi råd Telenor om hvordan menneskerettigheter i telekommunikasjonsbransjen kunne håndteres framover. Gruppen hadde ikke som mandat å evaluere Telenors erfaringer i Myanmar slik Prydz sier. Prydz vet også selv at dette er feil selv om han gjentar det igjen og igjen. Det er ingen hemmelighet at gruppen ble kompensert for tidsbruken vår i de rundt fire møtene vi hadde i 2023. Det opplyste vi selv om da gruppen ble etablert. Mener Prydz at det ville vært bedre om vi hadde gjort dette på fritiden?
Prydz mener jeg er diskvalifisert fra å sitte i Kontaktpunktet fordi jeg satt i en ekspertgruppe som ga råd om håndtering av menneskerettigheter i et norsk selskap et år før jeg LO nominerte meg til Kontaktpunktet. Begrunnelsen er høyst uklar. Jeg burde vel heller være bedre kvalifisert? Det å gi råd til et norsk selskap kan umulig kvalifisere som å være «tilknyttet» det selskapet. LO har aldri vært i tvil om hvor jeg er tilknyttet. Klagerne som klagde inn Telenor til Kontaktpunktet hadde heller ingen spørsmål eller tvil om min habilitet eller kvalifikasjoner.
Vi i LO kommer til å fortsette kampen for menneskerettsforsvarerne i Myanmar. Da Telenor-saken ble kjent for LO hadde vi umiddelbart et møte med Telenor-ledelsen. Vi fortsetter også vår kamp for sanksjoner mot militærjuntaen og for å støtte menneskerettsforsvarere og fagforeningsledere derfra som er på flukt. At vi bruker andre virkemidler og kanaler for kampen enn Prydz kommer neppe som en overraskelse.
Liv Tørres er blant annet tidligere generalsekretær i Norsk Folkehjelp og direktør ved Nobels Fredssenter samt politisk rådgiver for arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap). I dag er hun leder for internasjonal avdeling i LO og foreslått av LO som medlem i Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv.
Tilsvar fra Frode Elgesem
Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv vil gjerne ha en debatt om vår virksomhet og hvordan vi løser de oppgavene vi har fått i vårt mandat. Innlegget til Nicolai Prydz inneholder imidlertid noen vesentlige feil og uriktige premisser som må rettes opp, slik at debatten kan baseres på noenlunde riktige utgangspunkter.
Kontaktpunktet forvalter en klageordning basert på OECDs retningslinjer. Retningslinjene er ikke rettslig bindende, og de gir anvisning på behandling av klager først og fremst gjennom dialog og mekling. Selskapene er ikke rettslig forpliktet til å delta klagebehandlingen. Kontaktpunktet har ikke kompetanse til å stoppe transaksjoner eller til å gi bindende pålegg til de innklagede selskapene om å gjøre noe eller å unnlate å gjøre noe. Nettopp disse begrensingene gjør at det først og fremst er gjennom mekling og avtale mellom partene at det kan oppnås resultater av reell betydning for klagerne. Det finnes heller ikke noe nødnummer man kan ringe for å varsle om uansvarlighet eller manglende etterlevelse av OECDs retningslinjer. Opplegget for saksbehandlingen fastlegges i samråd med partene, noe som også skjedde i denne saken. Telenor-saken ble tatt opp til behandling kort tid etter at klagen ble mottatt sommeren 2021 og selskapet hadde fått uttale seg om den. I samråd med partene ble det samme høst etablert et meklerteam bestående av to høyt kvalifiserte, internasjonale meklere, og saken gikk deretter over i en meklingsfase. Det er således ikke riktig at Kontaktpunktet ikke reagerte raskt, at Kontaktpunktet ikke fulgte retningslinjene eller ikke hensyntok varselet som klagen innebar. Saksbehandlingen i denne fasen av saken er for øvrig utførlig beskrevet i Kontaktpunktets slutterklæring som finnes på responsiblebusiness.no.
Antydningen om at utnevningen av Anita Househam i 2024 som medlem av Kontaktpunktet «ga et signal til de andre medlemmene» og dermed kan ha påvirket saksbehandlingen i Kontaktpunktet, er ugrunnet. Househam var åpenbart inhabil i Telenor-saken og deltok aldri i behandlingen av den. Saken og de problemstillingene den reiste ble selvfølgelig heller aldri diskutert med henne. Kontaktpunktet følger forvaltningslovens habilitetsregler. Det forhold at Liv Tørres tidligere hadde deltatt i en ekspertgruppe som skulle gi Telenor råd om håndtering av selskapets menneskerettsutfordringer gjorde henne ikke inhabil til å delta i behandlingen av saken.
Frode Elgesem er jurist samt lagdommer i Borgarting lagmannsrett, og har tidligere arbeidet med blant annet menneskerettigheter, compliance og ansvarlig næringsliv. I dag leder han Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv.
Tilsvar fra Anita Househam
Det er bred internasjonal enighet om at militærkuppet i Myanmar har ført til alvorlig menneskerettighets- og humanitær krise, med omfattende vold, fordrivelse og tap av menneskeliv. Det er samtidig viktig å skille mellom lidelsen som kuppet og konflikten har medført for Myanmars befolkning, og de konkrete spørsmålene om arbeidet i OECDs kontaktpunkt.
Jeg forstår at utnevnelsen av meg kan reise spørsmål om rolleforståelse og habilitet når det gjelder den aktuelle saken. Kontaktpunktet er et uavhengig organ og OECDs retningslinjer og Kontaktpunktets habilitetsprinsipper innebærer at medlemmer ikke kan delta i behandling av saker hvor de har en nær tilknytning eller hatt en tidligere rolle som kan svekke tilliten til upartiskheten. På grunn av min tidligere stilling i Telenor har jeg dermed ikke vært med i kontaktpunktets behandling av saken, men ble erstattet av en vikar.
Anita Househam er Vice President for Social Sustainability i Orkla ASA. Da NHO foreslo henne som medlem i Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv, var hun seniorrådgiver for sosial bærekraft i Statnett. Hun er tidligere menneskerettighetsdirektør i Telenor ASA.