SESSVOLLMOEN: Slitne armer dytter og drar tappert på en provisorisk båre. Et lag på seks-åtte kandidater forsøker å finne rytmen mens lagføreren gir korte beskjeder om tempo og retning. Rundt dem står instruktører og observatører. De sier lite. De noterer desto mer.
Men det er også befal som roper og skriker og som skjeller ut lagførerne. De skal stresse. Samtidig er det simulerte lyder av skudd og granater fra en høytaleranlegg.
Det er gjør ikke saken bedre at mer enn 15 journalister filmer og tar bilder.
Oppgaven handler ikke først og fremst om hvem som løper raskest eller løfter tyngst. Den delen av utvelgelsen handler om samarbeid, beslutningsevne og lederskap under press.
Det er en liten del av det som møter kandidatene under Forsvarets opptak og seleksjon (FOS) på Sessvollmoen – den to uker lange seleksjonen som i dag er inngangsporten til Forsvarets lederutdanninger.
For mange nordmenn, særlig dem som var i Forsvaret befalssystem på 1980- og 1990-tallet, er systemet blitt nesten ugjenkjennelig.
Fra 4000 søkere til en håndfull studieplasser
I år søkte rundt 4000 personer om opptak til Forsvarets lederutdanninger. Omtrent 1350 kandidater ble innkalt til FOS på Sessvollmoen. De ble raskt redusert til 1000, noen møtte ikke, andre ble luket ut etter helsetester og fysiske prøver.
Den første uken omtales som «grovseleksjon». Da er det fysiske prøver, inkludert armhevinger, 3000 meter og stille lengde. Det er medisinsk gjennomgang, psykologiske og teoretiske prøver, leksjoner og utlevering av utstyr.
I uke 2 begynner feltøvelsene. Men det er uten våpen og stridsutstyr. De skal gjennom 9 ulike caser på dagtid, og nattøvelser.
Ifølge Forsvaret gjennomfører rundt 70 prosent hele den to uker lange seleksjonen. Hvor mange som til slutt får tilbud om studieplass, ønsker Forsvaret ikke å opplyse.
Tallene viser også at dagens kandidater i stor grad allerede har militær erfaring. Omtrent 83 prosent har gjennomført førstegangstjenesten før de møter til opptak.
Aldersspennet blant kandidatene er hovedsakelig mellom 20 og 25 år, og omtrent én av fire er kvinner.
Gjennom de to ukene skal kandidatene gjennom en omfattende vurdering som består av blant annet fysiske tester, medisinske undersøkelser, intervjuer, evnetester og praktiske lederøvelser.
Leter etter ledere – ikke bare toppidrettsutøvere
For undertegnede som gikk gjennom aspirantperioden og befalsskolen for infanteriet (BSIS) i 1989 er det mange endringer å ta inn over seg. Vi hadde en åtte uker lang utvelgelse (aspirantperiode) der grunnleggende soldatferdigheter også ble innøvd. Det var mye fokus på fysisk og mental robusthet og mye «jalla».
Inntrykket fra briefingen vi får av befalet på Sessvollmoen er et noe mer «sivilt og oppdatert» Forsvar, som forsøker å avdekke hvordan kandidatene fungerer når de må løse oppgaver sammen med andre under fysisk og mentalt press.
Den gamle befalsskolen er historie
For mange som tidligere har tjenestegjort i Forsvaret, representerer dagens utdanningssystem en av de største organisatoriske endringene Forsvaret har gjennomført de siste tiårene.
Tidligere gikk veien til offisersyrket normalt gjennom befalsskolen.
Etter ettårig befalsskole fulgte plikttjeneste som sersjant, før de mest motiverte senere kunne søke opptak til Krigsskolen.
For mange offiserer som tjenestegjør i dag, var dette den naturlige karriereveien.
Slik er det ikke lenger.
I dag søker kandidatene direkte til Forsvarets lederutdanning gjennom FOS. Består de seleksjonen, kan de tas opp til en treårig bachelorutdanning ved Forsvarets høgskole – Krigsskolen, Luftkrigsskolen eller Sjøkrigsskolen.
Når de uteksamineres, blir de offiserer.
Offiser og spesialist er blitt to ulike karriereveier
Bakgrunnen for reformen var innføringen av ordningen for militært tilsatte (OMT) i 2016.
Tidligere ble mange dyktige sersjanter etter hvert presset over i offisersstillinger dersom de ønsket høyere ansvar eller videre karriere.
Det gjorde at Forsvaret mistet erfarne fagspesialister. I dag er spesialistkorpset blitt en egen karrierevei.
Sersjanter og oversersjanter kan gjøre en hel yrkeskarriere uten å bli offiserer, samtidig som offiserene i større grad utdannes til planlegging, ledelse og styring.
Modellen ligger tett opp mot den som lenge har vært brukt i de fleste andre NATO-land.
Førstegangstjenesten er fortsatt viktig
Selv om dagens system åpner for at man kan søke uten fullført førstegangstjeneste, viser årets opptak at militær erfaring fortsatt veier tungt.
Mer enn åtte av ti kandidater har allerede gjennomført førstegangstjenesten.
Dermed fungerer førstegangstjenesten fortsatt som den viktigste arenaen for å identifisere framtidige ledere, omtrent slik den gjorde da befalsskolen var den naturlige veien videre.
Forskjellen er at seleksjonen som tidligere foregikk gjennom en lang aspirantperiode ved befalsskolen, nå er samlet i en intensiv to ukers vurdering på Sessvollmoen.
Et annet syn på ledelse
Øvelsene på FOS illustrerer også hvordan Forsvaret ser på ledelse i dag.
Der tidligere generasjoner kanskje først og fremst forbinder opptak med hinderløyper, løpetester og fysiske prestasjoner over uker, legges det nå stor vekt på å observere kandidatene over langt mer konsentrert to-ukers periode.
På spørsmål om det var nok, svarte kompanisjefen oblt Rene Normann Skistad at han mente det.
Instruktørene følger hvordan de opptrer når planene endres, når laget blir slitent, når kommunikasjonen svikter og når noen må ta ledelsen uten å ha alle svarene.
For Forsvaret er ikke målet bare å finne dem som kan prestere best som enkeltpersoner.
Målet er å finne dem som kan få andre til å prestere.
Litt skeptisk
Jeg er nok fortsatt litt preget av å være kjørt i den gamle skolen. To uker virker som kort tid å evaluere folk på til noe så krevende som militær ledertjeneste. Ikke heller er det spesifikt på våpengren.
Men «alt var jo bedre før».
Også sjefen for Forsvarets Høgskole, generalmajor Dag Aamoth, og sjef i Forsvarsstaben generalløytnant Ingrid Gjerde, hadde tatt turen for å snakke med pressen. Det ble mange fine ord og selvfølgeligheter som seg hør og bør.
– Vi merker mer bevissthet rundt det å være soldat, sa Gjerde og henviste til Ukraina-konflikten.
Visstnok skulle de unge kandidatene være meget bevisst på at de kunne havne i væpnet strid.
– Kadettene må reflektere over hva de skal inn i. Dette er et alvorlig valg, et verdivalg, sa Aamoth.
Inntrykk
De fleste redaksjonene hadde sendt sommervikarer til Sessvollmoen denne torsdagen, og noen av em tok imot tilbudet om å prøve hinderløypa «Styggen». I Dagbladets reportasje fra pressedagen, ble deres egne innsats selve hovedsaken i artikkelen.
Man er seg selv nærmest.
Men generelt var det et bra opplegg fra Forsvaret. Befalet som fulgte oss var kunnskapsrike og villige til å dele og diskutere.
Jeg dro fra Sessvollmoen litt klokere på hva som skjer i Forsvaret enn da jeg kom.
Men jeg er ikke helt betrygget på at vi henger med i svingene rundt den enormt raske teknologiske endringen eller at allmenn verneplikt for gutter OG jenter er veien å gå.
At offiserkorpset fortsatt har en stor overvekt av mannlige søkere er bra, men burde også fortelle noe om hva som bør være målet for de vernepliktige.
Det er tross alt mulig det blir alvor en dag også på norsk jord. Ikke minst slik vi dras stadig lenger inn i krigen på Ukrainas side.