Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
De siste ukene har det foregått en form for selvanskuelse i norske medier. Medietilsynet kartlegger årsaker til at en økende andel av befolkningen kobler seg av nyheter. Fire av ti nordmenn unngår nyheter ofte eller av og til, ifølge Reuters. Dette er en økning på omkring 30% fra i fjor.
Uskyldstilstanden
I 1980 studerte jeg ved NTH; Norges Tekniske Høgskole. En morgen ankom jeg Elektrobygget, og ble fortalt av en medstudent at: «Reagan vant presidentvalget!»
Jeg hadde aldri hørt om denne Reagan, og jeg ante ikke at det hadde foregått presidentvalg i USA. Som student leste jeg bøker, ikke dagsaviser, og jeg hadde ikke radio (og slett ikke TV) og omgikk medstudenter; og heldigvis var ingen av dem interessert i politikk. Dagene og nettene var fylt med studier, musikkøvelser, og evige diskusjoner om alt mellom himmel og jord – men altså fullstendig uten hva hovedstrømsmedia kalte «nyheter».
«Nyheter» eller «hovedstrømsnyheter»?
Jeg drømmer ofte om å komme tilbake til denne uskyldstilstanden, hvor jeg ikke aner hva som foregår i verden, men jeg må innrømme at det er vanskelig. Jeg er tilstede på facebook for å kunne holde kontakten med familie og venner; det er derfor jeg bruker ordet «hovedstrømsnyheter». For meg er det en nyhet når et onkelbarn har hatt en hofteoperasjon eller et barnebarn har vunnet en sjakkturnering. Facebook brukes fremdeles av mine venner til nyheter av alle slag, gode som dårlige, selv om denne bruken har avtatt vesentlig de siste par årene, som følge av at det går opp for stadig flere at deres data blir samlet inn og solgt til annonsører.
Det er imidlertid andre nyheter som jeg bevisst unngår, men som nesten ikke er til å slippe unna. VM i fotball er en slik nyhet. Jeg er ikke interessert i fotball; jeg har ikke brydd meg siden en gang i tenårene; det angår meg ikke, og livet er altfor fullt av andre ting til å kaste bort tiden på å sitte fremfor TV-en. Jeg opplever et streif av lykke når jeg oppdager at jeg ikke har fått med meg at det har vært kvalifikasjon til dette VM-et, akkurat som jeg opplever et lykkestreif når det plutselig når meg, ofte via facebook, at det nettopp har vært Grand Prix i populærsang, noe jeg siste gang så på frivillig i 1970.
Hovedstrømsmedia fylles over med slike oppkonstruerte begivenheter som har null betydning for meg. Og dessverre er det vanskelig å unngå å få med seg slike nyheter når man går på nettet for å «holde seg orientert». For det hender at man må kjøre en biltur utenfor hjemkommunen og da er det greit å vite om det har foregått noe på veien som fører til omkjøring eller kø, og det hender man må ta toget, og da kan det jo være en fordel at toget ikke nok en gang er erstattet med buss eller fottur.
Sexleketøy, Putin og Trump
Leser man f. eks. VG, kan man ikke unngå å få med seg annonsene om sex-leketøy, som virker som om det er avisens viktigste innslag. Men Medietilsynet kartlegger ikke befolkningens holdning til sexleketøy; de bedriver heller ikke undersøkelser som spør om leseren har tillit til at sexleketøyene virker som de skal, om de har tillit til reportasjer som forteller at mange feiker orgasme under sex, at mange andre selger kona til hundrevis av menn, eller at nettopp dette «hjelpemiddelet» hjelper mange flere til å oppnå orgasme mye lettere. De har ingen mening om hvor passende eller upassende det er for mindreårige å lese om alle disse temaene de har få muligheter til å skjønne noe om. Jeg lurer på hvorfor.
For dersom Medietilsynet er opptatt av å finne ut hvorfor folk slutter å lese nyheter, bør de jo først definere hva som er nyheter, og deretter om disse nyhetene burde være pensum for folk flest.
Når jeg ikke «leser nyheter» burde jo Medietilsynet fortelle meg hvilke nyheter jeg burde lese, og ikke bare anta blindt at alt som gjengis i hovedstrømsmedia er verdig befolkningens oppmerksomhet.
Leser man f. eks. Dagbladet, kan man ikke unngå å få med seg at den russiske presidenten Putin er dødssyk, har bare måneder igjen å leve, eller som nå i det siste, arbeider med teknologier for å forlenge livet. Putin har i svært mange år vært dødssyk, skal man tro hovedstrømsmediene. Men så vidt jeg vet har ikke Medietilsynet undersøkt disse nyhetene eller spurt folk om de har tillit til Putins gjentatte snarlige bortgang gjennom årene.
Det virker som om alle hovedstrømsmediene kappes i å fortelle hvor syk den amerikanske presidenten Trump er, eller sinnssykt uberegnelig, eller stormannsgal, eller forferdelig selvopptatt. Der Trump da oppnår noe, f. eks. en fredsavtale, en handelsavtale, aksjoner i andre land, så blir det fremstilt i det verst tenkelige lys. Jeg kan huske da Trump for en del år siden uttalte at USA ikke kunne fortsette å forsvare Europa når de europeiske landene ikke gadd å bruke penger på sitt eget forvar. Guri malla hvordan alle mediekommentatorene reagerte på denne «despotens» utsagn. Nå, en del år senere, har NATO-medlemmene gjort nettopp det Trump forlangte, og økt forsvarsbudsjettene sine enormt. Så det skulle i grunnen vært morsomt å se Medietilsynet samle sammen et knippe nyheter om Trump og undersøke om leserne hadde tillit til disse nyhetene, eller enda bedre, om nyhetene hadde noen relasjon til virkeligheten.
For dersom Medietilsynet er opptatt av at befolkningen burde lese nyheter, så burde de først undersøke hvilken relasjon disse nyhetene hadde til den objektive virkeligheten.
Jeg leser ikke «nyheter» fordi jeg ikke tror de er korrekt fremstilt. Jeg har ingen tillit til at det mediene publiserer, er objektivt sant. De kan være det, men da må jeg arbeide for å få det bekreftet.
Clickbait – hvordan få leseren til å sluke agnet?
Når jeg ikke har tillit til noe som helst som fortelles i hovedstrømsmedia, skyldes det ikke bare at noe av det er påvisbar løgn. Det skyldes ganske enkelt at media er avhengig av clickbait for å få lesere til å bli nysgjerrige på artikler hvor det ligger annonser og venter på å bli lest, slik at media kan tjene penger. Media konkurrerer om vår oppmerksomhet, og gode clickbait i form av fristende overskrifter er gull verdt.. Man gjør en feil om man legger alle sakens fakta i overskriften alene; man må gjøre det motsatte: Fortelle så lite som mulig slik at leseren klikker på artikkelen, og får se annonsen som ligger der.
Så samler man inn antall klikk per oppslag, og de mest vellykkede oppslagene blir de mest attraktive for reklamebransjen, og gir mest penger i kassa til nyhetssiden. Men pussig nok har jeg aldri sett Medietilsynet bry seg om slike clickbaits forhold til virkeligheten, eller om hva som skal til for at en ellers kjedelig nyhet blir lest. Dette er en høyt utviklet og virtuos teknikk som kan gi enorme inntekter, og hvis du ikke tror det, så bare se på salget av norske fotballskjorter nå under VM.
Ordet ‘kan’ er nok et av de mest vellykkede clickbait-ord som brukes. Norge ‘kan’ komme langt i VM, det ‘kan’ bli ny varmerekord på Vestlandet, i år ‘kan’ sommeren komme til Nord-Norge; det er bare å telle opp. Jeg har aldri sett Medietilsynet finne noe forhold mellom alt som avisene har meldt kan skje og hva som virkelig skjedde.
Propaganda
Dessverre tror jeg at når mediene publiserer noe, ligger der noe bak; helst noe politisk. Det kan være så enkelt som den samlede redaksjonens fordommer i forholdet mellom Israel og Gaza, mellom Ukraina og Russland, omkring å være for eller mot EU og EØS, eller alle de utrolige påstandene om klimaet.
I alle slike spørsmål later det til at Medietilsynet holder seg unna og stikker halen mellom bena. La oss ta Israel og Gaza. Her bruker stadig flere medier ordet ‘folkemord’. Men en som fremdeles bruker språket for hva det er verdt, vet at uansett hva konflikten i Gaza fører til så er det slett ikke folkemord. Begrepet ‘folkemord’ har en definert mening, som handler om at en definert folkegruppe tar i bruk makt for å ta livet av en annen folkegruppe og da hele denne folkegruppen; derav begrepene ‘folk’ og ‘mord’. Nazistene bedrev folkemord på jødene, tyrkerne bedrev folkemord på armenerne for litt over hundre år siden, men uansett hva folk måtte mene om Israels bombing av Gaza, så er det ikke folkemord.
Tvert imot benyttes ordet folkemord for å vekke sterke følelser og derved lamme fornuften. Leseren blir følelsesmessig dratt med, hvilket er propagandaens mål. Begrepet gjør det umulig å føre en saklig debatt blant folk flest, og resultatet til slutt blir at politikerne setter i gang ellers helt grunnløse sanksjoner mot Israel, mens aktivister både i Trondheim og Narvik bedriver rasistisk hets mot jøder.
Mediene har dessuten i stadig større grad beskrevet Israel som en rasistisk stat i forholdet til araberne. Den første pussigheten i dette er at mediene generelt hevder at det ikke finnes raser og at det ikke har noen som helst hensikt å dra konklusjoner basert på raser. Men i sakene rundt Israel gjør de nettopp det. Da er det underlig at Israel er en stat hvor det bor masser av arabere, og de behandles ikke med apartheid-lover slik det f. eks. var i Sør-Afrika inntil for noen år siden; arabere er likestilt med jøder i staten Israel. Konflikten med Gaza er i første rekke en konflikt med en militær gruppe som kaller seg Hamas, som er sterkt mot staten Israels eksistens, for å si det mildt. Da er det ikke til å undre seg over at det ikke blir fred i området, og om det skulle skyldes rasisme, så er det mer rasisme mot Israel enn for. Men jeg ser ikke Medietilsynet forsøker å rydde opp i denne begrepsforvirringen heller.
Medietilsynet bryr seg heller ikke om alle de rett ut sagt tåpelige clickbaitene om klimaet, hvor det nå bare mangler at NRK publiserer en «ny studie som sier at forskere tror at himmelen kan komme til å falle ned i hodet på oss på grunn av utslippene». Jeg kan ikke helt forstå hvorfor mediene skriver så mye om forskjellige aspekter ved klimaet, som at Grønland kan komme til å smelte, Golfstrømmen kan komme til å stoppe, at hvert eneste land i verden varmes opp dobbelt så raskt som resten av verden, at isbjørnen kan komme til å dø ut, og andre lignende absurditeter.
Og hvor er Medietilsynet? Har de undersøkt påstandene til Al Gore om isbjørnenes endelikt og det isfrie Arktis, som han fikk Nobels fredspris for? Jeg har. Har de undersøkt alle påstandene om at vi har bare så og så mange uker, måneder, år på å redde klimaet? Jeg har undersøkt en bråte av disse, og publisert liste over alle spådommene som har blitt publisert verden over, og som ikke har funnet sted.
Men Medietilsynet avkrefter aldri nyheter, de bare sier at vi må lese dem.
Har Medietilsynet f. eks. forsøkt å finne ut hvorfor hvert land i verden varmes opp dobbelt så raskt som resten av verden? Nei, de har ikke det, for ikke bare har de ingen kompetanse på det selv, men de spør heller ikke folk som faktisk har kompetanse på det. Her er svaret i tilfelle du skulle lure. Alle land i verden varmes opp dobbelt så raskt som resten av verden, fordi resten av verden inkluderer havet! Og havet dekker 70% av jordens overflate, og det varmes opp ca en tredjedel så raskt som landjorda i snitt; det er ren fysikk. Da er det et enkelt regnestykke at når man tar et hvilket som helst lands landmasse, så må dette varmes opp dobbelt så raskt som resten av verden – eller halvparten så sakte, siden den oppvarmingen man snakker om har gått over ca 150 år. Og om den globale temperaturen skulle synke, så vil den synke dobbelt så raskt i hvert land som i resten av verden – fordi havets varmekapasitet er så enorm.
Med andre ord har overskriften om at «Norge varmes opp dobbelt så raskt som resten av verden» for det første ingen nyhetsverdi – siden det har skjedd de siste 150 år og ikke er noe som foregår akkurat nå; og for det andre er den kun villedende, fordi folk flest ikke aner at vår landmasse sammenlignes med land+hav. Med andre ord er den, som det meste som publiseres om klima, kun propaganda.
Tillit til politikerne
I det siste har jeg observert at enkelte politikere har uttalt seg om den manglende tilliten til dem på sosiale medier. Selvsagt har man manglende tillit til politikerne. Når statsminister Støre sier slikt som at det viktigste han og hans regjering skal gjøre er å redde klimaet, da er det en naturlov at de mister folks tillit.
For hva mener egentlig Støre med å redde klimaet? Hva betyr det? Har klimaet noen form for ideal–tilstand som gjør at man ved målrettet innsats kan bringe det dit? Har trønderne noen oppfatning om et idealklima med så og så mye regn; har vestlendingene et idealklima med så og så mye storm, har finnmarkingene et idealklima med så og så mye kulde og blåst som har blitt ødelagt av de forferdelige klimautslippene?
Ved å bruke metaforen ‘å redde’ klimaet, appellerer Støre til folks fantasi og pengebruk. Fantasien gjør at alle kan forestille seg noe som kan forbedres i klimaet, som mindre ekstremvarme, mindre ekstremvær, mindre tørke og så videre, og alt dette ved at man forminsker utslippene av karbondioksyd. Her kommer den norske dugnadsånden inn: ‘Alle må bidra til felles dugnad.’
Dette fantasiproduktet har aldri blitt undersøkt av Medietilsynet. Det skyldes sannsynligvis at de, akkurat som politikerne, ikke har noe forhold til tall eller naturfag. Ser man på tallene er Norges CO2-utslipp omkring en tusendel av verdens menneskeskapte utslipp, så selv om Norge kuttet absolutt alle sine utslipp kan det ikke måles vitenskapelig; det vil med andre ord ikke ha noen som helst virkning. Ser man på naturfagene, så er den vitenskapelige formulering er at alt forsvinner i naturlig variasjon. Noe som igjen indikerer at Støre og kompani bare sier noe de tror de slipper unna med. Når det gjelder det naturfaglige, så fører dessuten økte CO2-utslipp til en grønnere jord, med uhorvelig mange flere trær, som produserer vanndamp, som er den største klimagassen. Vanndampen virker da dempende på store utsving i temperatur, som igjen har dempende virkning på ekstremvær. Så viser da også alle statistikker at antallet ekstremværhendelser har minket vesentlig over de siste hundre år.
Det er flere grunner til ikke å ha tillit til politikerne, når man da tar inn over seg hva som skjer i media. I det ene øyeblikk nekter Støre og politikerne å ordne opp f. eks. med hundre millioner til å få skikk på norske skolebygg, eldreomsorg, osv., for «vi har ikke råd!» I det neste øyeblikk ankommer Zelensky fra Ukraina og maser om penger, og vipps får han hundre milliarder, for «da har vi råd!».
Men hundre milliarder er tusen ganger mer enn hundre millioner. Med hundre milliarder hadde alt av skoler, sykehus, eldrehjem, kollektivtrafikk osv. i Norge vært løst. Med hundre milliarder til Zelensky blir ukrainske og russiske skoler, sykehus, eldrehjem, kollektivtrafikk osv. destruert. Ikke bare er dette tusen ganger så mye som nordmenn ikke kan få til helt nødvendige ytelser i det såkalte verdens beste og rikeste land å bo i; men dette skal brukes til destruksjon i en konflikt som ikke kan løses ved fortsatt destruksjon – rent bortsett fra at man da forutsetter at destruksjon ikke er en løsning. Gadd vite om Medietilsynet har anelse om hva hensikten er?
Kanskje Medietilsynet kan fortelle meg om hvorfor et lite, forblåst land langt oppe i nord skal bruke sine hardt trengte ressurser til å bedrive krigføring og intens destruksjon av mennesker og infrastruktur i andre land istedenfor å løse sine egne problemer?
Skille mellom religion og politikk
Det viktigste skille mellom hvilken som helst religion og hvilken som helst politikk er at religion forteller hvordan verden burde være mens politikk handler om hvordan vi kommer dit. F. eks. er Miljøpartiet de Grønne religiøst overbevist om at karbondioksyd har ødeleggende virkning og særlig ved bilkjøring, så deres politikk blir da å ødelegge for all bilkjøring. Ingen vitenskapelige argumenter trenger gjennom deres religiøse panser. Her kunne Medietilsynet kommet på banen med vitenskap og kanskje bidra med utregninger som viste at stans av biler som går på diesel eller bensin innenfor Ring 2 i Oslo ikke har den ringeste virkning på verdens globale klimatilstand.
Men nettopp der Medietilsynet trengs, er de ikke tilstede. De er ikke der for å fortelle rene fakta og avvise ladede og usanne påstander om noe som helst. De er der for å fortelle slike som meg at jeg ‘burde’ ha tillit til mediene, selv om nesten hver eneste overskrift jeg ser, forteller meg at dette trenger jeg ikke å lese eller tro på eller bry meg med.
Merk at jeg sier ‘nesten’. For det er mulig å være mer nyansert enn Medietilsynet; journalistene i hovedstrømsmedia slår nå og da til med et grundig arbeid om ett eller annet som kan være både interessant og opplysende å lese. Bare det ikke handler om de politikerne som er i styringen, eller klima, eller strømregningen og nedtappingen av magasinene, eller Gaza og Hamas, Iran, Putin, Trump, Zelenskyj, Joe Biden, Hilary Clinton, Macron, van der Leyen, Keir Starmer og alle de andre dyrene i Hakkebakkeskogen.
Som Chesterton sa: Om du ikke leser aviser er du uinformert. Om du leser aviser er du desinformert.
Hver dag kikker jeg gjennom overskriftene til et utvalg såkalte ‘alternative’ medier, inkludert noen utenlandske. Der lærer jeg ofte vesentlige ting, selv om disse selvsagt også har sine blindsoner. De siste månedene har jeg lært en del om såkalt kunstig intelligens, som til tider har forskrekket meg enormt. I hovedstrømsmediene blir nå kunstig intelligens benyttet overalt. Det bare forsterker min mistillit, for kunstig intelligens er ikke til å stole på. Jeg skulle likt å se Medietilsynet undersøke alt det som nå produseres av kunstig intelligens i media. Men da frykter jeg den jobben blir langt større enn den som gjøres i alle norske hovedstrømsmedier hver dag.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
NRK hemmeligholder eget PR-budsjett (+)