En britisk rapport anslår at 250.000 unge hvite jenter har blitt utsatt for systematiske seksuelle overgrep fra hovedsakelig muslimske voldtektsgjenger. Mens etablerte medier i Norge har tiet om rapporten, har også ChatGPT fjernet svar på spørsmål om saken.

«Det har tidligere blitt fastslått at minst 250.000 unge hvite jenter har blitt utsatt for gjentatte voldtekter, gruppevoldtekter, menneskehandel, tortur, graviditet, tvungen konvertering til islam og livslange traumer.»

Slik lyder en av de første setningene i lederoppsummeringen av «The Rape Gang Inquiry Report». I Norge har rapporten blitt omtalt av såkalte alternative nyhetsmedier som iNyheter og Document. Verken NRK, TV 2, Aftenposten eller Dagbladet har viet spalteplass til rapporten om det som trolig er en av de største politiske skandalene i moderne britisk historie.

Det samme mønsteret gjenspeiler seg i Storbritannia. Med unntak av The Telegraph, som kun nevner rapporten i en bisetning, og GB news, har hovedstrømsmediene vært tause om rapporten, til tross for at saken har fått massiv oppmerksomhet i sosiale medier.

Den amerikanske streameren Asmongold brukte nesten sju timer på å lese hele rapporten foran et direktesendt publikum.

En mulig forklaring på denne stillheten fra de etablerte nyhetsmediene er rapportens etniske og religiøse dimensjon. Som det heter:

«De demografiske og kulturelle drivkreftene er tydelige. Gjerningspersoner med pakistansk-muslimsk og annen muslimsk bakgrunn opererte innenfor en æres- og skambasert klankodeks som betraktet ikke-muslimske jenter, særlig hvite jenter fra arbeiderklassen, som eiendom tilgjengelig for seksuell utnyttelse. Dette mønsteret ble forsterket av åtte teologiske og juridiske aspekter ved islam. Disse omfatter læren om muslimsk overlegenhet, utledet fra koranvers som plasserer muslimer øverst og pålegger dem en plikt til å korrigere ikke-troende.»

Ifølge rapporten ble ofrene regelmessig omtalt som «white trash» og «kuffar», sistnevnte en nedsettende betegnelse på ikke-muslimer. Et annet gjennomgående trekk er at mange mindreårige ofre ikke ble beskyttet av politiet eller barnevernstjenestene. Tvert imot skal ofre som hadde rømt, i flere tilfeller ha blitt overlevert tilbake til overgriperne sine av offentlig ansatte.

ChatGPT sensurerer rapporten

Det er ikke bare hovedstrømsmediene som har vist seg motvillige til å omtale rapporten. Da jeg spurte ChatGPT om rapporten, ble svarene fjernet.

Da jeg spurte hvorfor et spørsmål om mediedekning var i strid med brukervilkårene, fikk jeg følgende svar:

– Hvis et svar om nyhetsdekning blir blokkert eller fjernet, skyldes det vanligvis ikke at temaet er «nyheter». Oftere skyldes det at automatiserte systemer registrerer ett eller flere av følgende forhold:

• Påstander om en rasemessig, etnisk, nasjonal eller religiøs gruppe.
• Beskyldninger om kriminell atferd knyttet til en demografisk gruppe.
• Svært omstridte politiske temaer.
• Risiko for feilinformasjon når statistikk eller påstander er omstridte.
• Formuleringer som kan tolkes som generaliseringer om en gruppe, fremfor beskrivelser av konkrete hendelser eller rapporter.

Videre forklarte ChatGPT at spørsmålet mitt trolig ble flagget på grunn av det underliggende temaet, og at dette utløste en automatisk gjennomgang som resulterte i at svaret ble fjernet. Ifølge ChatGPT har den ikke tilgang til moderasjonsloggen og kan derfor ikke redegjøre for hvorfor akkurat disse svarene ble fjernet.

Av nysgjerrighet rekrutterte jeg andre til å stille de samme spørsmålene for å undersøke om resultatet kunne gjenskapes. En kollega i iNyheter fikk beskjed om at innholdet ikke kunne vises av sikkerhetsårsaker. To privatpersoner fikk svar på spørsmålene uten at de ble fjernet, men i begge tilfellene ble «rapporten til Rupert Lowe» ikke nevnt før de spurte direkte om den.

Kan påvirke brukernes holdninger

Det er vanskelig å si hvorfor ChatGPT ikke er konsekvent i sensureringen. At tjenesten i det hele tatt sensurerer spørsmål om mediedekningen av konkrete nyhetssaker, kan muligens forklares med at den virker å være politisk partisk.

En mye sitert studie fra 2024 fant at LLM-en var partisk overfor Demokratene i USA, Lula i Brasil og Labour i Storbritannia. På bakgrunn av dette konkluderer studien med at ChatGPT har en «sterk og systematisk politisk skjevhet» som tydelig heller mot venstresiden.

– Nyere forskning viser at partiske språkmodeller kan påvirke brukernes holdninger. Dette støtter vår påstand om at slike verktøy kan være like innflytelsesrike som mediene, og understreker viktigheten av at svarene er balanserte, står det i studien.