Dette er en kommentar.
De siste dagene har en rekke av oss fått ulike innlegg i feeden vår knyttet til en ung somalisk-norsk samfunnsdebattant som selv skriver at hun er innlagt på psykiatrisk sykehus. Og det for fjerde gang.
Jeg hadde kanskje trodd at mediene var kloke nok til å forbigå innleggene hennes i stillhet, men nå har det begynt å omtales. Ikke minst fordi en lang rekke offentlige personer har kommentert på Facebook og delt innlegget med sympatierklæringer.
Det har dessverre også kommet åpenlys hets og forakt med den innlagte.
Den innlagte samfunnsdebattanten beskriver selv at innleggelsen skyldes belastningen hun over år har opplevd rundt rasisme i Norge.
Og det er ikke måte på hva hun har opplevd. Her er bruddstykker av beskrivelsen hun gir på Facebook:
«Når jeg skriver om rasismen jeg blir utsatt for på daglig basis i Norge, når jeg skriver at jeg på grunn av rasisme ikke har navnet mitt på ringeklokka mi, at jeg tar forhåndsregler daglig, at jeg i perioder ikke kan ferdes ute alene, har kontinuerlig kontakt med politiet, ikke fordi jeg har «vrangforestillinger», eller «ser rasister overalt»; når jeg i årevis har dokumentert rasismen mot meg, og mot andre som er mørke i huden i vårt langstrakte land (…)»
Og det fortsetter i en strøm av ord.
Ord hun skriver fra en psykiatrisk sengepost.
Vedkommende har stått frem i snart et tiår og hevdet seg å være offer for utstrakt rasisme. Og det samtidig som de fleste andre av om lag 1 million innvandrerne i Norge lever helt fine liv og, stadig flere av dem, går uforstyrret rundt i sine hijaber.
Burde det ikke ringe en bjelle i norsk offentlighet, inkludert hos Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmas, som også delte innlegget hennes, når det beskrives en forfølgelse av en art som faktisk ser ut til å ha blitt plassert riktig: Det vil si som en diagnose og på en psykiatrisk institusjon for fjerde gang?
– Vi er veldig mange som tenker på deg og støtter deg, NN (iNyheter velger å ikke omtale kvinnen ved navn), i den umenneskelige situasjonen du nok en gang er blitt trakassert inn i, skrev Åmås i sin videredeling ifølge Subjekt.
Norsk offentlighet er virkelig dum inntil det imbesile.
Her blir vi forelagt en egenbeskrivelse av en vrangforestilling og det som folkelig kalles «forfølgelsesvanvidd», men fordi det som beskrives er norsk rasisme, så blir det oppfattet som objektivt sant og dermed som et samfunnsproblem som må tas ta i.
Jeg sier ikke at det ikke er rasisme i Norge eller at en del reagerer synlig negativ på hijab og unorske islamske klesdrakter.
Men når det kommer så overdrevne beskrivelser som det vi er vitne til fra denne samfunnsdebattanten, bør det nettopp behandles som det er: En vrangforestilling og et individuelt tilfelle som hører hjemme i behandlingsapparatet.
Og da har det ikke noe i norske medier å gjøre. I det minste Klassekampen, Subjekt og Avisa Nordland har så langt omtalt hennes innlegg på Facebook.
Ved å dele innlegget hennes og gi henne alle mulige bekreftelser på at vrangforestillingene hennes om at den rasismen hun utsettes for er sann, så gjør man bare helsetilstanden verre.
Hun får nettopp bekreftet fra tusenvis av nordmenn at jo, du innbiller deg ikke dette. Det er faktisk riktig at rasismen florerer og forfølger deg hvor enn du går.
Nei. La heller medisinene virke og hjelpeapparatet få jobbe i fred.
Vi tillater ikke kommentarer på dette innlegget siden der er personsensitivt. Vi ber om respekt for det.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Helge Lurås om Shada-saken: – Historien virket oppkonstruert