Tromsø kommune er satt på ROBEK-listen etter flere år med presset kommuneøkonomi. Det innebærer at staten får langt tettere kontroll med kommunens budsjett, låneopptak og langsiktige økonomiske disposisjoner.

Kommunal- og distriktsdepartementets oppdaterte ROBEK-register viser at Tromsø ble meldt inn onsdag 26. august. Også Karasjok ble tatt inn på listen samme dag, mens Kautokeino ble meldt ut.

Totalt står nå 35 kommuner i ROBEK-registeret.

For Tromsøs del er begrunnelsen at kommunen har et oppsamlet merforbruk som overstiger tre prosent av driftsinntektene. Kommunen har selv opplyst at den ligger like over grensen for ROBEK-innmelding, til tross for at resultatet i 2025 ble betydelig bedre enn året før.

Tromsø kommune peker blant annet på høy gjeld, økte finansutgifter og at offentlige utgifter samlet sett koster mer enn inntektene gir rom for.

– Mange kommuner gjorde en god jobb med å snu minus til pluss i 2025, men da var det bare kjeft å få fra venstresiden som mente overskudd var prinsipielt galt. Med Tromsø ser vi hva som skjer hvis en kommune ikke rydder opp før det blir for sent – da blir ryddejobben bare enda hardere og vondere, sier Sløseriombudsmannen Are Søberg til iNyheter.

Ifølge han er Tromsø den største kommunen siden 2007 som har ROBEK-lista.

Les også: Riksrevisjonen advarer: For lite kutt og effektivisering i offentlige utgifter

ROBEK står for Register om betinget godkjenning og kontroll. Når en kommune havner på listen, må årsbudsjett, låneopptak og langsiktige leieavtaler godkjennes av Statsforvalteren.

Tromsø kommune har selv omtalt den økonomiske situasjonen som alvorlig.

Statsforvalteren skrev tidligere i august at både Tromsø og Karasjok hadde bygget opp underskudd på over tre prosent av driftsinntektene, og dermed kvalifiserte for ROBEK. Samtidig har Troms den høyeste netto lånegjelden i landet målt mot inntektene.