Europa skal ta hovedansvaret for sitt eget konvensjonelle forsvar – og lede støtten til Ukraina. Samtidig gjennomgår USA hvordan amerikanske styrker skal være utplassert i Europa.
Det var budskapet da NATOs generalsekretær Mark Rutte torsdag tok imot USAs vise-krigsminister for politiske spørsmål, Elbridge Colby, ved NATO-hovedkvarteret i Brussel.
Rutte viste til at Colby allerede i februar tok til orde for det han kalte «NATO 3.0» – en modell der Europa og Canada bærer en langt større del av byrden, samtidig som USA fortsatt er en del av alliansen.
– Det er et sterkere Europa og et sterkere Canada i et sterkere NATO, og det skjer nå, sa Rutte.
Ifølge generalsekretæren brukte de europeiske NATO-landene og Canada 139 milliarder dollar mer på forsvar i 2025 enn tidligere. Men han understreket samtidig at arbeidet langt fra er ferdig.
– Det er fortsatt mye mer som må gjøres. Vi kommer dit, sa Rutte.
USA vurderer styrkene i Europa
Et sentralt tema under møtet var USAs militære tilstedeværelse i Europa. Rutte viste til at amerikanerne tidligere har gjort det klart at de løpende vurderer hvor stort militært «fotavtrykk» USA skal ha på kontinentet ut fra den sikkerhetspolitiske situasjonen.
Rutte understreket at Washington har lovet å konsultere de øvrige NATO-landene før eventuelle endringer gjennomføres.
– Dette er nøyaktig det dere har gjort de siste månedene. At du er her i dag og møter ambassadørene, er også et bevis på det, sa Rutte til Colby.
Colby bekreftet at USA nå gjennomfører en omfattende gjennomgang av sin strategiske militære tilstedeværelse i Europa.
Han understreket samtidig at USA fortsatt er forpliktet til NATO og at Europa fortsatt er av «kritisk interesse» for Washington.
Men prioriteringene er i endring.
– Europa tar hovedansvaret
Colby sa at Europa både kan og er i ferd med å ta «hovedansvaret for sitt eget konvensjonelle forsvar».
– USA forblir selvfølgelig forpliktet til NATO og knyttet til denne alliansen, sa han.
Samtidig gjorde han det klart at Europa også forventes å ta ledelsen når det gjelder støtten til Ukraina.
Ifølge Colby er dette blitt mulig som følge av den kraftige økningen i europeiske forsvarsutgifter. Han trakk spesielt frem investeringene som gjøres av blant andre Polen, Tyskland og Nederland.
Colby ga både president Donald Trump og Rutte mye av æren for utviklingen, og viste til hvor annerledes diskusjonen om byrdefordelingen i NATO var for bare noen få år siden.
– Nå har vi faktisk en konkret samtale om hvordan vi skal gå videre sammen i en verden der Europa, som åpenbart er et svært velstående kontinent, kan og er i ferd med å ta hovedansvaret for sitt eget konvensjonelle forsvar, sa Colby.
USA flytter blikket
Gjennomgangen skal samtidig se på den overordnede plasseringen av amerikanske styrker i Europa og hvordan den bør tilpasses USAs nye strategiske prioriteringer.
Colby sa uttrykkelig at Washington nå prioriterer den vestlige halvkule og «den første øykjeden» i Stillehavet, samtidig som Europa fortsatt skal være viktig for USA.
Den såkalte første øykjeden strekker seg gjennom det vestlige Stillehavet og omfatter blant annet Japan, Taiwan og Filippinene. Området står sentralt i USAs militære strategi overfor Kina.
USA skal også gjennomgå spørsmål som tilgang til militære installasjoner, plassering av styrker og retten til å fly gjennom allierte lands luftrom.
Colby besøkte tidligere denne uken US European Command og møtte general Alexus Grynkewich, som også er NATOs øverstkommanderende i Europa. Onsdag hadde han samtaler ved NATOs militære hovedkvarter SHAPE, før møtene ved NATO-hovedkvarteret torsdag.
Budskapet fra Brussel var dermed todelt: USA forsikrer at landet blir værende i NATO, men Europa må forberede seg på å bære en langt større del av ansvaret for både egen sikkerhet og Ukraina.
