Kunstig intelligens har på bare to år gått fra å være et verktøy for rundt én av fire arbeidstakere i euroområdet til å bli brukt av et flertall. De som bruker teknologien, oppgir samtidig at de sparer tre arbeidstimer i uken.
I 2024 svarte 26 prosent av arbeidstakerne at de brukte kunstig intelligens på jobb. I 2025 hadde andelen steget til 41 prosent.
I år er tallet 52 prosent, viser en ny analyse fra Den europeiske sentralbanken (ECB).
Sparer tre timer i uken
Undersøkelsen bygger på ECBs løpende Consumer Expectations Survey, som hver måned innhenter svar fra rundt 20.000 personer i elleve land i euroområdet.
Blant dem som bruker KI på jobb, er teknologien allerede blitt en del av arbeidshverdagen. I gjennomsnitt benyttes KI rundt tre dager i uken.
Medianbrukeren anslår at KI sparer dem for rundt tre arbeidstimer hver uke. Det tilsvarer 7,7 prosent av den typiske arbeidstiden.
Gevinsten varierer imidlertid kraftig etter hva KI brukes til. De største tidsbesparelsene finnes innen programmering og feilsøking av kode, hvor brukerne rapporterer nær åtte timer spart i uken.
Langt flere bruker KI til research, informasjonsinnhenting, skriving og redigering. Der er tidsgevinsten mindre.
Det er også store forskjeller mellom arbeidstakerne. 61 prosent av høyt utdannede bruker KI på jobb, mot 37 prosent blant arbeidstakere med lavere utdanning. Yngre arbeidstakere ligger rundt 20 prosentpoeng foran eldre.
Les også: Google: 75 prosent av ny kode skrives nå av kunstig intelligens
Kan tilsvare 3,8 prosent av arbeidstiden
Tre timer spart per bruker betyr imidlertid ikke at hele økonomien plutselig er blitt 7,7 prosent mer produktiv. Bare 48,8 prosent av alle arbeidstakerne i undersøkelsen både bruker KI og oppgir at teknologien sparer dem tid.
Når ECB fordeler tidsbesparelsen over hele arbeidsstyrken, tilsvarer den derfor rundt 3,8 prosent av den samlede arbeidstiden.
Det er fortsatt en betydelig potensiell effektiviseringsgevinst. Men banken understreker et viktig forbehold: Spart tid blir først til høyere økonomisk produktivitet dersom arbeidstakerne bruker den frigjorte tiden til å produsere mer.
Hvis tre timer spart i stedet gir mindre arbeid, lengre pauser eller kapasitet bedriften ikke klarer å utnytte, blir ikke hele gevinsten synlig i økonomien.
ECB anslår i annet arbeid at KI over tid kan øke den årlige produktivitetsveksten i euroområdet med rundt 0,35 prosentpoeng i gjennomsnitt. Usikkerheten rundt slike langtidsanslag er imidlertid stor.
Les også: Vanguard: KI skaper flere jobber – og høyere lønn
Samme raske utvikling i USA
Den kraftige veksten er heller ikke unik for Europa.
Ferske tall fra Gallup viser at 52 prosent av amerikanske arbeidstakere også bruker KI i jobben minst noen ganger i året.
Det er omtrent den samme utviklingskurven som i euroområdet. Gallups amerikanske tall har gått fra 27 prosent i mai 2024 til 40 prosent i mai 2025 og 52 prosent i mai 2026.
Undersøkelsene bruker ikke helt identiske spørsmål, men begge viser hvor raskt teknologien har gått fra nisjeverktøy til en del av arbeidshverdagen for store deler av arbeidsstyrken.
I USA bruker 30 prosent KI minst noen ganger i uken, mens 15 prosent bruker teknologien daglig. Blant ansatte i virksomheter som allerede har innført KI, mener 65 prosent at teknologien har hatt positiv effekt på produktiviteten.
Les også: Over 60 prosent starter hverdagsoppgaver med kunstig intelligens
Bruken vokser raskere enn omstillingen
Selv om et flertall nå bruker KI, er teknologien fortsatt langt fra fullt integrert i arbeidslivet.
En annen ECB-undersøkelse blant rundt 5.000 bedrifter viste at omtrent to tredeler hadde ansatte som benyttet KI. Likevel svarte bare 7 prosent at teknologien ble brukt i betydelig grad.
Det tyder på at arbeidstakerne foreløpig har tatt KI i bruk raskere enn mange virksomheter har rukket å bygge arbeidsprosesser og organisasjoner rundt den.
Spørsmålet er derfor ikke lenger først og fremst om KI kommer inn i arbeidslivet, men hvor mye bedriftene klarer å få ut av timene teknologien frigjør.