Miljøkriminalitet er nå verdens tredje største kriminelle industri

Avatar photo
Benjamin Bringsås
Journalist
Publisert 31. august 2026 | 14:45

Ulovlig gruvedrift, hogst, fiske, avfallsdumping og handel med ville dyr har vokst til en av verdens mest lønnsomme former for organisert kriminalitet.

Ifølge Interpol er miljøkriminalitet nå verdens tredje største kriminelle industri målt i lønnsomhet – bare slått av narkotikahandel og vareforfalskning.

Skader for over 9.000 milliarder kroner

Miljøkriminalitet genererer hvert år ulovlige inntekter på flere hundre milliarder dollar til stadig mer sofistikerte kriminelle nettverk, opplyser Interpol. Pengene kommer blant annet fra ulovlig utvinning av gull og andre råvarer, hogst og salg av tømmer, ulovlig fiske, smugling av truede dyr og dumping av farlig avfall.

Inntektene brukes også til å finansiere annen kriminalitet, samtidig som virksomheten kan bidra til korrupsjon, konflikter og destabilisering av hele regioner.

– Miljøkriminalitet genererer hundrevis av milliarder dollar i ulovlig profitt hvert år for sofistikerte kriminelle nettverk, sier Interpol-sjef Valdecy Urquiza i en pressemelding.

De økonomiske konsekvensene stopper ikke ved fortjenesten til de kriminelle.

Tyske myndigheter anslår at skadene på økosystemene som følge av miljøkriminalitet overstiger 1.000 milliarder dollar årlig, tilsvarende over 9.300 milliarder kroner med dagens valutakurs.

Ulovlig hogst ødelegger blant annet regnskog og andre viktige karbonlagre. Ulovlig gruvedrift kan forurense grunnvann og jord med farlige kjemikalier, mens overfiske og handel med ville dyr bidrar til tap av arter og økosystemer.

Tysklands miljøminister Carsten Schneider beskriver virksomheten som en svært lønnsom kriminell forretningsmodell og advarer om at den også kan svekke offentlige institusjoner og fyre opp under regionale konflikter, ifølge det tyske miljødepartementet.

Over 500 etterforskninger på ett år

Interpol og Tyskland har siden 2024 samarbeidet gjennom Project Gaia, som retter seg mot grenseoverskridende miljøkriminalitet i rundt 50 land i Asia, Afrika og Amerika.

Bare i prosjektets første år rapporterte deltakerlandene om mer enn 500 etterforskninger og identifiserte 262 kriminelle personer eller virksomheter.

Gjennom videre analyse og Interpols internasjonale systemer ble ytterligere 503 aktører, smuglerruter, geografiske knutepunkter og kriminelle metoder identifisert.

Et hovedproblem er at miljøkriminaliteten ofte er internasjonal fra start til slutt. Tømmer kan hogges ulovlig i ett land, hvitvaskes gjennom et annet og selges i et tredje. Ulovlig gull kan krysse flere grenser før det kommer inn i det ordinære finanssystemet.

Interpol peker også på at dyresmuglere ofte benytter de samme logistikknettverkene som andre organiserte kriminelle grupper.

Tyskland gir nå ytterligere 1,5 millioner euro, tilsvarende rundt 16,3 millioner kroner, til Gaia-prosjektet, ifølge det tyske miljødepartementet.

Les også: Selskap bøtelagt for miljøkriminalitet: – Norge har et spesielt ansvar

Gull har blitt særlig lukrativt

I januar offentliggjorde Interpol resultatene fra den første felles internasjonale politioperasjonen mot ulovlig gullgruvedrift i Brasil, Fransk Guyana, Guyana og Surinam. Mer enn 24.500 personer og kjøretøy ble kontrollert, og 198 personer ble pågrepet.

Politiet beslagla blant annet gull, kvikksølv, våpen og narkotika. Tre menn mistenkt for gullsmugling og hvitvasking ble tatt med rågull og 590.000 dollar i kontanter, tilsvarende rundt 5,5 millioner kroner.

Interpol mener kraftig økte gullpriser de siste årene har gjort ulovlig gullgruvedrift til den raskest voksende inntektskilden for organiserte kriminelle grupper, blant annet i Latin-Amerika.

Operasjonen avdekket samtidig at miljøkriminaliteten glir over i andre former for alvorlig kriminalitet. Politiet stanset blant annet en buss med papirløse migranter, der flere mindreårige ble mistenkt for å være utnyttet til barnearbeid eller seksuelle overgrep.

Les også: Gruveselskap får fortsette dumping i Førdefjorden

For Interpol er miljøkriminalitet dermed ikke lenger først og fremst et spørsmål om naturvern, men har utviklet seg til en global milliardindustri for organiserte kriminelle nettverk.

mest lest