Jakt under elgens brunstperiode ser ikke ut til å svekke fruktbarheten, ifølge en ny studie fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Faun. Forskerne har analysert data om sett elg og slaktevekter fra 1992 til 2023.
Undersøkelsen omfatter mer enn 200 kommuner med ulik praksis for jaktstart og fredning under brunsten. Forskerne sammenlignet blant annet områder der det har vært jakt under brunsten over lang tid, med kommuner som har fjernet brunstfredningen eller åpnet for tidligere jaktstart.
Finner ingen tydelig sammenheng
Kalvevektene og andelen kyr som blir sett med kalv, har falt i store deler av landet siden 1992. Studien finner imidlertid ikke noen tydelig sammenheng mellom denne utviklingen og tidspunktet for jaktstart.
– Vi har ikke funnet noe som tyder på at tidspunktet for jakta henger sammen med endringene i antall kalver og vekta på kalvene, sier seniorforsker Erling Johan Solberg i NINA.
Forskerne peker samtidig på et paradoks i resultatene. Nedgangen i kalvevekt og andelen kyr med kalv er størst i kommuner der det har vært lite eller ingen jakt under brunsten. Det motsatte ville vært forventet dersom brunstjakt var en viktig årsak til utviklingen.
Flere hypoteser
I stedet trekker studien blant annet høy elgtetthet og klimaendringer fram som mulige forklaringer. Konkurranse om mat kan bli større når bestanden er tett, mens endret klima kan påvirke både beitetilgangen og kvaliteten på fôret.
Forskerne understreker likevel at studien ikke er tilstrekkelig til å frikjenne brunstjakt fullstendig. Solberg mener mer målrettede undersøkelser kan gi bedre kunnskap om hvordan elgen reagerer på jaktforstyrrelser i den sårbare perioden.
– Radiomerking kan gi nyttig informasjon om elgens atferd når den forstyrres før og under brunsten, sier Solberg til NTB.
Han anbefaler også at nye tiltak i viltforvaltningen i større grad prøves ut kontrollert, der enkelte kommuner fungerer som forsøksområder og andre som kontrollgrupper. På den måten kan eventuelle uønskede virkninger oppdages før tiltak blir permanente.