Europa må ruste seg for en ny virkelighet med sabotasje, cyberangrep og droner. Onsdag lanserte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen planene om en ny europeisk sikkerhetsmekanisme – og et sikkerhetsråd der Norge kan få en rolle.

I sin årlige tale om unionens tilstand i Europaparlamentet onsdag advarte von der Leyen om at hybride angrep mot Europa blir stadig mer alvorlige.

Hun trakk fram cyberangrep, sabotasje, brannstiftelser og droneinntrengninger og slo fast at Europas beredskap må øke i takt med trusselen.

Von der Leyen vil derfor etablere det hun omtaler som en europeisk «counter-hybrid playbook» – et felles opplegg for hvordan landene skal reagere når hendelser ikke når terskelen for et væpnet angrep, men likevel truer sikkerheten.

Trekker fram Norge

Von der Leyen lanserte samtidig ideen om et eget europeisk sikkerhetsråd.

Det skal samle europeiske ledere for å håndtere sikkerheten på kontinentet, og hun gjorde det klart at land utenfor EU også bør trekkes inn.

– Partnere som Canada, Ukraina, Storbritannia, Norge og andre må involveres mer, sa von der Leyen.

Hun mener tiden nå er inne for å gjøre et europeisk sikkerhetsråd til virkelighet.

Samtidig varslet EU-presidenten ytterligere satsing på luft- og missilforsvar, strategisk transport, lufttanking, romkapasiteter og cyberforsvar.

Mer luftvern til Ukraina

En betydelig del av talen handlet også om Ukraina.

Von der Leyen advarte om at landet går mot det hun beskriver som sin hardeste krigsvinter, og varslet økt humanitær støtte og hjelp til å sikre energi- og varmeforsyningen.

– Vi vil styrke Ukrainas luftforsvar, sa hun.

Bare fem dager før talen godkjente EU-kommisjonen ytterligere 6,1 milliarder euro til ukrainske forsvarsanskaffelser, blant annet luft- og missilforsvar, ammunisjon, droner og elektronisk krigføring. Pengene åpner også for innkjøp av Patriot-utstyr.

Von der Leyen gjorde samtidig Europas egen sikkerhet til en del av argumentet for fortsatt støtte til Kyiv.

– Ukrainerne kjemper for sin stats overlevelse, sin identitet og sin frihet. Og de kjemper også for vår frihet og vår selvbestemmelse, sa hun.

Budskapet fra Strasbourg var at Europa må kunne reagere raskere både på tradisjonelle militære trusler og på angrep som befinner seg i gråsonen mellom fred og krig.