Lederen i Lesja Høyre melder seg ut etter 30 år i partiet. Hun er den siste i en rekke profiler som har forlatt Høyre, samtidig som nær 70 lokallag har sluttet seg til et opprør mot partiledelsens drivstoffpolitikk.

Likevel nekter sentralledelsen i partiet å gi seg. Drivstoffavgiftene skal forbli høye.

Nok en lokal leder gir seg

Ann-Kathrin Storhaug von Rappe eier Lesja Bulldozerlag. Hun begrunner utmeldingen særlig med Høyres håndtering av drivstoffavgiftene, skriver Gudbrandsdølen Dagningen.

– Slik partiet fremstår nå, opplever jeg ikke lenger at Høyre er en støttespiller for oss som skaper verdier, tar risiko og opprettholder arbeidsplasser i distriktene, skriver hun i et innlegg GD har fått tilgang til.

Avgjørelsen skal ha sittet langt inne. Storhaug von Rappe viser særlig til konsekvensene drivstoffprisene har for anleggs- og transportnæringen. Hun viser til at Høyre «faktisk kunne gjort en forskjell».

De midlertidige kuttene i drivstoffavgiftene gjaldt fra 1. mai til 1. september. Da ordningen løp ut, ønsket Frp, KrF og Sp å videreføre kuttene, men Høyre sa nei.

Høyre har begrunnet linjen med at lettelser på enkeltvarer gir mindre forutsigbarhet enn permanente skattelettelser. Sentralledelsen argumenterer for at høye drivstoffpriser kun rammer noen, mens andre blant annet rammes av høye renter.

Brede skattekutt er derfor et bedre langsiktig virkemiddel, mener Høyre. Samtidig finnes det i dag ikke et stortingsflertall for brede skattelettelser.

Nær 70 Høyre-lag i opprør

Utmeldingen kommer samtidig som motstanden mot partiledelsens linje har utviklet seg til et større distriktsopprør innad i Høyre.

10. september hadde 61 partilag skrevet under på et opprop om å forlenge avgiftskuttet. Samtidig ble «Blått distriktsnettverk» etablert av lokale Høyre-politikere som mener partiet har blitt for Oslo-sentrert. Nettverket ledes av Bø-ordfører Sture Pedersen.

Blått distriktsnettverk ønsket opprinnelig å bruke Høyre-navnet, men fikk ikke tillatelse fra partiledelsen. Generalsekretær Tom Erlend Skaug viste til at organer som opprettes i partiets navn må være vedtatt av partiets formelle organer, og beskrev derfor nettverket som et privat initiativ.

Bare fire dager senere hadde antallet Høyre-lag som støttet kravet om lavere drivstoffavgifter økt til 69, ifølge Dagbladet.

Pedersen har sagt at ambisjonen er å samle mellom 100 og 150 kommunelag i distriktsnettverket.

Les også: Misnøyen organiserer seg i Høyre: Nytt distriktsnettverk utfordrer Oslo-kursen

Dønna Høyre: – Vi er sjakk matt

Misnøyen har allerede fått store konsekvenser enkelte steder. I midten av september meldte Trine S. Hjortdahl, leder i Dønna Høyre og kvinnepolitisk talsperson i Nordland Høyre, seg ut av partiet. Også nestleder Dag-Einar Eide Knutsen gikk ut, skriver VG.

Ifølge Hjortdahl hadde 7–8 av lokallagets rundt 20 medlemmer meldt seg ut. Hun opplyste at medlemstapet gjorde at Høyre ikke lenger var i stand til å stille liste ved neste kommunevalg.

Også Hjortdahl trakk frem drivstoffavgiftene som en utløsende sak, men beskrev samtidig konflikten som bredere enn kun én enkeltsak. Hun mener avstanden mellom partiledelsen og distriktene har blitt for stor, og viste også til uenighet om blant annet Høyres EU-linje.

Hun kalte selv situasjonen et «distriktsopprør».

Utmeldinger fra Gulen til Stord

Også flere andre lokale Høyre-profiler har forlatt partiet de siste ukene.

I Gulen meldte kommunestyrerepresentant Stein-Inge Larsen seg ut etter 19 år som medlem. Larsen var Høyres ordførerkandidat ved forrige kommunevalg og beskrev partiledelsens linje som «distriktsfiendtlig». Kjetil Hantveit i samme lokallag har også forlatt partiet.

Kommunestyrerepresentant Vegard Rake Midtun i Stryn har også meldt seg ut. Han viste både til distriktspolitikken og uenighet om EU og kommunesammenslåinger.

Mandag ble det kjent at Fredrik Ugland Litleskare på Stord hadde meldt seg ut etter 12 år i Høyre. 73-åringen har sittet sammenhengende i kommunestyret i 44 år og pekte på drivstoffavgiftene og avstanden mellom den sentrale ledelsen og distriktene som bakgrunn for bruddet, skriver VG.

– Det er ingen skam å snu, Ine, sa Litleskare til avisen.

Misnøyen begrenser seg heller ikke til folkevalgte. Erland Løkken, administrerende direktør i trelastkonsernet Bergene Holm, meldte seg 20. september ut av Høyre i protest mot CO₂-avgiften på diesel, ifølge Byggeindustrien.

Løkken oppga at avgiftsendringen på drivstoff økte kostnadsbasen til selskapet med rundt syv millioner kroner. Bergene Holm har sju fabrikker og flere hundre ansatte.

Utmeldingene kommer dermed både fra lokale tillitsvalgte, mangeårige kommunepolitikere og personer i næringslivet.

Les også: Høyre-medlemmer melder seg ut i protest mot partiledelsen

Høyre står fast

Partiledelsen har så langt ikke snudd i drivstoffsaken. Høyre-leder Ine Eriksen Søreide mener at situasjonen nå er mer langvarig og oversiktlig enn da partiet støttet avgiftskuttet tidligere i år.

Hun har advart mot at kuttet i drivstoffavgifter blir et «lappeteppe av krisepakker».

Da Litleskare meldte seg ut, svarte stortingsrepresentant Ove Trellevik at Høyre ser de samme utfordringene med blant annet matvarepriser, drivstoffpriser, renter og skatt, men at partiet mener permanente skatteletter er det viktigste grepet.

Høyres sentralledelse har per dags dato ikke ansett brede og permanente avgiftslettelser som et alternativ til deres ideelle skattekutt, som i dag ikke har flertall i Stortinget.

Samtidig fortsetter presset fra grasrota.

Dieselprisen i Norge ligger nå på rundt 28,30 kroner literen, ifølge siste ukesoppdatering fra GlobalPetrolPrices. Ifølge Drivkraft Norge utgjør avgifter for tiden rundt 40–45 prosent av pumpeprisen. Fra 1. september er veibruksavgiften på diesel 2,28 kroner per liter, mens CO₂-avgiften på fossil autodiesel er 4,42 kroner, ifølge Skatteetaten. I tillegg kommer merverdiavgift.