Tysklands utenriksminister Johann Wadephul satte seg nylig ned med Sergej Lavrov. Nå bruker EUs utenrikssjef Kaja Kallas møtet som bevis på at samtaler med Moskva ikke er nok.
Kallas kommenterte møtet mellom Wadephul og Lavrov under en pressekonferanse etter EUs forsvarsministermøte mandag.
En journalist fra Deutsche Welle viste til at det hadde kommet svært forskjellige beskrivelser av hvordan samtalen gikk, og at Lavrov i etterkant hadde gjort narr av den tyske siden.
Kallas fortalte at hun selv hadde snakket med Wadephul.
– Det han snakket med minister Lavrov om, var å ta opp hybridangrepene og også presse Russland til å avslutte krigen mot Ukraina, sa hun.
Men EUs utenrikssjef mener utfallet sender et tydelig signal.
– Disse samtalene viser at Russland virkelig ikke er interessert i fred i det hele tatt, sa Kallas.
Hun viste til måten Russland behandlet den tyske siden etter møtet.
– Ellers behandler man ikke sin forhandlingspartner eller den man møter på denne måten.
Ifølge Kallas er dette også et svar til land utenfor Europa som mener mer direkte dialog med Russland kan bidra til å avslutte krigen.
Hun mener Russland først må vise at landet ønsker fred ved å stanse angrepene mot sivile.
Deretter må Moskva snakke direkte med Ukraina.
– Alle andre kan legge til rette for denne prosessen, men til slutt er det de som må bli enige, sa Kallas.
Ingen nye Patriot-løfter
Pressekonferansen kom etter samtaler der Ukrainas behov for luftvern igjen sto sentralt.
Men Kallas hadde ingen nye Patriot-missiler å melde om.
– Dessverre ble det ikke gitt noen nye løfter i dag, svarte hun da hun ble spurt om medlemslandene hadde lovet flere Patriot-missiler til Ukraina.
Hun sa flere land hadde tatt til orde for en ordning der missiler hentes fra eksisterende lagre og erstattes senere.
Kallas oppfordret samtidig EU-land som får refundert penger gjennom European Peace Facility, til å bruke pengene på ytterligere støtte til Ukraina.
Mangler skip
Også situasjonen rundt EUs marineoperasjon Aspides ble tatt opp.
Kallas sa at to land hadde signalisert at de vurderer å stille med flere fartøy. Behovet handler imidlertid ikke bare om antallet skip, men også hvilke kapasiteter fartøyene har.
Senere på pressekonferansen gjorde hun det klart at mangelen allerede merkes.
– Det står bokstavelig talt kommersielle skip i kø og venter på eskorte, og vi har ikke nok fregatter som kan gjøre det, sa Kallas.
Hun mener dagens mandat og kommandostruktur for Aspides er tilstrekkelig, men at operasjonen trenger flere fartøy.
EU-landene diskuterte mandag også et nytt sikkerhetsopplegg for hendelser som ligger under terskelen for væpnet angrep. Kallas understreket at en slik mekanisme må fungere sammen med NATO og ikke konkurrere med alliansen.
– Vi skal ikke skape noe i tillegg. Dette må fungere hånd i hånd, sa hun.
FAKTA: Dette er EU-operasjonen Aspides
Hva er Aspides?
EUNAVFOR Aspides er EUs militære sjøoperasjon for å beskytte skipsfarten og sikre fri ferdsel i Rødehavet og omkringliggende farvann. Operasjonen ble opprettet i februar 2024 etter angrepene mot skip i området.
Hva gjør styrken?
Aspides eskorterer og beskytter fartøy og overvåker trusler i operasjonsområdet. Mandatet er defensivt. Styrken skal ikke gjennomføre angrep mot mål på land.
Hvor opererer den?
Operasjonsområdet omfatter blant annet Rødehavet, Bab al-Mandab, Adenbukta, Arabiahavet, Omanbukta og Hormuzstredet.
Hvem bestemmer?
Operasjonens hovedkvarter ligger i Larissa i Hellas. Den militære ledelsen går gjennom operasjonssjefen, mens EUs politiske og sikkerhetskomité har den politiske kontrollen og den strategiske styringen. EUs ministerråd beholder myndigheten over operasjonens overordnede mål og avslutning.
Hvor lenge varer den?
EU har forlenget mandatet til 28. februar 2027.
Kilder: EUs utenrikstjeneste (EEAS) og EUs ministerråd.
