Tidligere Bistands- og utviklingsminister Erik Solheim advarer mot korrupsjonsfare knyttet til de store pengestrømmene til Ukraina. Samtidig har Riksrevisjonen allerede avdekket mangler ved kontrollen med deler av den norske støtten.

Solheim understreker at han ikke er motstander av norsk støtte til Ukraina, men peker på at landet hadde betydelige korrupsjonsproblemer allerede før Russlands fullskalainvasjon.

Rammen økt til 274,5 milliarder

– Jeg er ikke kritisk til at Norge støtter Ukraina, men da krigen startet, var Ukraina et land med enorme korrupsjonsproblemer, sier Solheim ifølge NTB.

Han mener krigssituasjonen i seg selv øker risikoen, blant annet fordi store pengestrømmer kommer inn samtidig som kontrollmulighetene blir vanskeligere.

– Jeg tilskynder veldig, veldig sterk kontroll med de pengene som Norge gir til Ukraina. Ellers kommer vi til å få en blåmandag når freden er der, sier Solheim.

Norge har de siste årene trappet kraftig opp støtten til Ukraina. Nansen-programmet hadde tidligere en samlet ramme på 205 milliarder kroner, men er siden økt til minst 274,5 milliarder kroner for perioden 2023–2030.

I 2026 er det satt av 85 milliarder kroner, hvorav 70 milliarder til militær støtte og 15 milliarder til sivil og humanitær støtte.

Solheims advarsel kommer etter at Riksrevisjonen i mai rettet kritikk mot kontrollen med deler av den sivile Ukraina-støtten.

I seks av ti undersøkte saker var det ikke mulig å etterprøve hvilke vurderinger Norad hadde gjort av rapporteringen fra mottakerne. Riksrevisjonen slo også fast at oppfølgingen og kontrollen av tilskudd i flere tilfeller var mangelfull.

Manglet vurderinger av korrupsjonsrisiko

I en separat gjennomgang fant Riksrevisjonen at bistandsforvaltningen i flere tilfeller ikke hadde dokumentert vurderinger av korrupsjonsrisiko eller tiltak for å redusere risikoen før avtaler ble inngått.

Riksrevisjonen understreket samtidig at det var få varsler om korrupsjon knyttet til norsk bistand i Ukraina.

Regjeringen opplyser på sin side at det gjennomføres løpende risikovurderinger av samarbeidspartnernes kontrollsystemer, og at det er opprettet et eget register for korrupsjonsrisiko. Alle indikasjoner på mulig mislighold skal følges opp.

Les også: EU frykter mer korrupsjon i forbindelse med opprustning

Korrupsjonsfrykt også i forsvarsopprustningen

Bekymringen for korrupsjon begrenser seg ikke til pengestrømmene inn i Ukraina. Også den kraftige opprustningen i Norge og Europa har utløst advarsler om økt risiko for økonomisk kriminalitet.

I april advarte Økokrim om at den raske veksten i norske forsvarsutgifter og anskaffelser øker korrupsjonsrisikoen. Etaten pekte blant annet på store beløp som skal brukes på kort tid, tidspress, lukkede anskaffelsesprosesser og tette forbindelser i en relativt liten forsvarssektor.

Også EUs antikorrupsjonsorgan OLAF har advart om utviklingen.

Direktør Petr Klement sa i april at økte forsvarsbudsjetter gjør sektoren mer attraktiv for svindlere og kriminelle. Manipulerte anbud, oppblåste priser og korrupsjon trekkes frem som typiske risikoområder når store summer skal brukes raskt på opprustning.

Les også: Økokrim advarer: Økt pengebruk i forsvaret gir høyere korrupsjonsrisiko