Inflasjonen i eurosonen steg kraftig i september og nådde 3,8 prosent. Det er det høyeste nivået siden september 2023 – og klart over Den europeiske sentralbankens mål på 2 prosent.
Prisveksten økte fra 3,2 prosent i august til 3,8 prosent i september, viser et foreløpig anslag fra Eurostat.
Økningen var større enn ventet. En Reuters-undersøkelse blant økonomer hadde på forhånd anslått en inflasjon på 3,6 prosent.
Det er særlig energiprisene som trekker inflasjonen opp. Energiprisene var hele 18,8 prosent høyere enn ett år tidligere, opp fra 14,3 prosent i august. Prisveksten på tjenester økte samtidig fra 3,0 til 3,2 prosent.
Kjerneinflasjonen, som holder energi, mat, alkohol og tobakk utenfor, steg fra 2,4 til 2,5 prosent. Det tyder på at den kraftige energiprisveksten foreløpig ikke har slått like sterkt inn i den underliggende prisveksten.
Les også: Grafen politikerne ikke vil du skal se
Den europeiske sentralbanken (ESB) satte i september opp innskuddsrenten med 0,25 prosentpoeng til 2,5 prosent.
Sentralbanken viste blant annet til at konflikten i Midtøsten fortsatt skaper inflasjonspress, særlig gjennom høyere energipriser. Krigen med Iran og forstyrrelser i energiforsyningen fra Midtøsten har bidratt til kraftig høyere olje- og gasspriser.
ESB har samtidig tidligere advart at ytterligere forstyrrelser kan gi enda sterkere prispress i eurosonen.
Sist inflasjonen var høyere enn dagens nivå, var i september 2023. Da lå den på 4,3 prosent, før den falt til 2,9 prosent måneden etter.
Les også: Støres «Trygg Styring» har blåst opp staten, økt inflasjon og hevet renten