Mens norske arbeidsgivere samlet lyser ut færre stillinger enn i fjor, går forsvarssektoren kraftig mot strømmen. Antallet utlyste stillinger innen forsvar og militær økte med nesten 64 prosent i september.

Hittil i år er veksten nær 50 prosent.

Har vokst gjennom hele året

I september økte antallet utlyste stillinger innen forsvar og militær med 63,7 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, viser ferske tall fra FINN jobb. Samtidig falt stillingsmarkedet samlet med 5 prosent.

Gjennom året er forskjellen enda tydeligere: Forsvar og militær er opp 48,6 prosent, mens markedet samlet er ned 8 prosent.

I januar var antallet utlyste stillinger innen forsvar og militær mer enn doblet fra året før. Det skjedde samtidig som det samlede stillingsmarkedet falt med rundt 10 prosent.

I mars var forsvar og militær fortsatt opp mer enn 60 prosent fra samme måned året før. Offentlig administrasjon fulgte etter med 55 prosent vekst.

Da iNyheter omtalte utviklingen i mai, viste FINN-tallene at forsvar og militær var opp 56 prosent gjennom årets fire første måneder.

Veksten hittil i år har dermed avtatt noe, fra 56 prosent etter april til 48,6 prosent etter september, men forskjellen mot resten av stillingsmarkedet er fortsatt betydelig.

Samtidig går flere av Norges tradisjonelt store næringer motsatt vei.

I september var bil, kjøretøy og verksted ned 24,3 prosent fra året før, transport og logistikk falt 20,5 prosent, IT 16,9 prosent, bygg og anlegg 15,2 prosent og olje og gass 13,8 prosent, ifølge FINN.

Milliardopprustning gir flere stillinger

Utviklingen sammenfaller med en kraftig økning i offentlige forsvarsutgifter. I statsbudsjettet for 2026 la regjeringen opp til rundt 112 milliarder kroner til forsvar, uten å inkludere militær støtte til Ukraina på underkant av 70 milliarder.

Til sammenligning var det ordinære forsvarsbudsjettet rundt 65 milliarder kroner i 2021, uten å justere for inflasjon.

Av opptrappingen ble 1,3 milliarder kroner satt av særskilt til å få flere mennesker inn i forsvarssektoren. Regjeringen opplyste at dette skulle gi rom for rundt 600 flere fast ansatte i Forsvaret, 750 reservister og 700 vernepliktige, i tillegg til økt bemanning i Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg.

Christopher Ringvold, jobbanalytiker og leder i FINN jobb, knytter selv veksten i stillingsutlysninger til pengebruken.

– Veksten innen forsvar og militær fortsetter for fullt, og vi ser at behovet for kompetanse og kapasitet i denne sektoren bare øker. Dette henger sammen med de økte forsvarsinvesteringene der en vesentlig del er øremerket personellvekst. At også offentlig administrasjon viser en stabil vekst, tyder på et fortsatt høyt behov for arbeidskraft i samfunnskritiske næringer, uttaler Ringvold i en pressemelding.

Den raske opptrappingen betyr imidlertid ikke bare flere arbeidsplasser. Stadig større pengesummer skal samtidig forvaltes, flere kontrakter inngås og større investeringer gjennomføres på relativt kort tid.

Det har også fått kontrollmyndighetene til å advare om nye risikosoner.

Les også: Økokrim advarer: Økt pengebruk i forsvaret gir høyere korrupsjonsrisiko

Økokrim advarer om korrupsjonsrisiko

I april advarte Økokrim om at opptrappingen av forsvarsbevilgninger og anskaffelser gir forhøyet risiko for korrupsjon. Etaten peker blant annet på at svært store beløp skal disponeres raskt, ofte under tidspress og med begrenset rom for kontroll.

Økokrim trekker også frem at den norske forsvarssektoren er relativt liten, noe som kan gi risiko for «tette relasjoner, rolleblanding og habilitetsutfordringer mellom forvaltere og leverandører».

Anskaffelser uten ordinære, åpne konkurranser trekkes frem som en særlig risikofaktor.

– Vi mener det nå er viktig å gjøre både rapporteringspliktige, beslutningstakere, forvaltere og offentligheten oppmerksomme på denne risikoen, slik at nødvendige forebyggende tiltak, kontroller og bevissthet er på plass, uttalte Økokrim-sjef Pål K. Lønseth.

Riksrevisjonen har på sin side slått fast at virksomhetene i forsvarssektoren ikke hadde etablert gode nok systemer og rutiner til å sikre at anskaffelser skjedde i samsvar med regelverket. Forsvaret alene hadde kjøpt varer og tjenester for 734 millioner kroner på rammeavtaler som allerede var utløpt.

Risikoen Økokrim advarer mot er heller ikke bare teoretisk.

I april ble en avdelingsdirektør og to andre ledere i Forsvarsmateriell siktet for grov økonomisk utroskap. Saken gjelder blant annet mistanke om at timeprisen på konsulenttjenester ble økt med 35 prosent i strid med kontrakten og anskaffelsesreglene. De siktede har avvist straffskyld.

I en separat sak er også en offiser i Forsvaret siktet for misbruk av offentlig myndighet etter en anskaffelse av sanitetsmateriell til Ukraina til mellom 30 og 40 millioner kroner. Daglig leder i selskapet som fikk kontrakten er siktet for økonomisk utroskap. Begge nekter straffskyld.

Les også: Direktør i Forsvarsmateriell pågrepet

Advarer mot «svingdører»

Også de tette forbindelsene mellom offentlige forsvarsmiljøer og private leverandører har fått økt oppmerksomhet.

I september advarte den pensjonerte generalen Robert Mood i iNyheter mot det han beskrev som «svingdører» mellom Forsvaret, forsvarsindustrien og andre forsvarsmiljøer.

Mood viste blant annet til tidligere offiserer som går videre til forsvarsindustrien, lobbyvirksomhet og tenketanker, og advarte mot at etablerte fag- og industriinteresser kan få stor innflytelse over hvordan de økte forsvarsbevilgningene brukes. Han understreket samtidig at slik påvirkning ikke nødvendigvis er illegitim.

Andre saker har vist hvordan grenseflatene kan skape kontrollutfordringer.

I mai omtalte iNyheter hvordan en forsvarsansatt startet et droneselskap som senere fikk avtaler og støtte verdt titalls millioner kroner. Selskapet ble startet mens gründeren fortsatt arbeidet som tilbeordret offiser ved Forsvarets forskningsinstitutt. Forsvarsdepartementet varslet senere en gjennomgang av praksisen rundt kommersialisering av teknologi utviklet ved instituttet.

Les også: Forsvarsansatt startet droneselskap – fikk millionavtaler uten anbud

I juni erkjente forsvarsminister Tore O. Sandvik at flere virksomheter i forsvarssektoren ikke hadde hatt god nok oversikt over egne avtaler etter flere saker om økonomistyring, anskaffelser og mulige misligheter.

Neste indikasjon på hvor kraftig opptrappingen skal fortsette kommer onsdag. Da legger regjeringen frem statsbudsjettet for 2027, og forsvarsminister Tore O. Sandvik presenterer regjeringens forslag til neste års forsvarsbudsjett.

Les også: Frykter korrupsjon som følge av Ukraina-støtte