Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens meninger.
Sven Tore Løkslid (Ap) røk ut av fylkesordførerkontoret etter en skandalesak om habilitetsbrudd, løgn, interne varsler i Ap og LO, og dårlig dømmekraft med uoppfordrede nakenbilder vurdert som en mulig sikkerhetsrisiko.
Nå er han innvilget tre måneders ettergodtgjørelse, samtidig som han beholder godt betalte politiske verv. Og allerede i desember belønnes han med ny politisk toppjobb som økonomisjef og assisterende kommunedirektør i Kviteseid – et verv som setter ham som nest øverst i kommunehierarkiet.
Tre måneder ettergodtgjørelse – allerede fått ny jobb
Arbeiderpartiets Sven Tore Løkslid varslet tidlig i august at han ville søke fritak fra vervet som fylkesordfører i Telemark. Saken kom som følge av habilitetsskandalen, som oppsummeres senere i artikkelen. Nå har Løkslid søkt om ettergodtgjørelse, og fylkesordfører Riis-Johansen (Sp) har innvilget søknaden for en periode på tre måneder, melder lokalavisene TA og Varden.
Politiske verv kan tidvis måtte avsluttes på kort varsel, slik vi nå ser i Løkslids tilfelle. Ettersom det kan være vanskelig for en folkevalgt å finne nytt arbeid med oppstart på samme tidspunkt som vervet opphører, vil den medfølgende økonomiske usikkerheten gjøre det mindre attraktivt å påta seg politiske verv. Ettergodtgjørelsen er derfor en mulig overgangsordning som skal redusere usikkerheten mellom politikken og neste jobb.
Dersom man allerede har sikret seg en ny jobb, skal man ikke motta overgangspengene. Ettergodgjørelse avkortes i henhold til inntektsgivende arbeid for å sikre at man ikke får dobbel lønn og dermed ekstra belastning av skattebetalerne som må plukke opp regningen.
Tre måneder med ettergodtgjørelse senere er vi i midten av desember. Det er også tidspunktet Varden opplyser at Løkslid skal tiltre sin nye jobb som økonomisjef og assisterende kommunedirektør i Kviteseid kommune.
Den nye jobben var sikret lenge før ettergodtgjørelsesperioden var over. Kviteseid kunngjorde ansettelsen 2. oktober, bare drøyt to uker etter at Løkslid ble formelt fjernet fra fylkesordførervervet.
I Løkslids tilfelle er neste jobb altså allerede funnet. Likevel får han 3 måneders skattefinansiert «betalt fri».
Det finnes ingen dokumentasjon på at oppstarten i midten av desember er fastsatt for å sammenfalle med ettergodtgjørelsen, men resultatet er at overgangsordningen dekker perioden frem mot en ny lederjobb som allerede var sikret.
Beholder godt betalte verv
Løkslid står heller ikke uten politiske verv etter avgangen. Han søkte kun fritak som fylkesordfører og er fortsatt medlem av både Telemark fylkesting og fylkesutvalget. I tillegg sitter han i hovedstyret til KS.
Telemarksavisa har beregnet den samlede årlige godtgjørelsen fra disse vervene til 583.956 kroner, som er overkanten av medianårslønnen for en lastebilfører. Avisen påpeker at Løkslid har møteplikt i vervene han fortsatt innehar og at ugyldig fravær kan føre til trekk.
For 2026 vil hans samlede politiske godtgjørelse ifølge TA trolig fortsatt overstige én million kroner, ettersom han mottok fylkesordførergodtgjørelse store deler av året. Han mister riktignok den klart største enkeltinntekten: fylkesordførervervet var godt lønnet med rundt 1,4 millioner kroner årlig.
Kombinasjonen av ulike verv har ført til at Løkslid i flere år har vært blant landets best betalte politikere.
I 2016 toppet han Aftenpostens oversikt over fylkesordførerne med rundt 1,25 millioner kroner. I 2020 hadde han nærmere to millioner kroner i samlet inntekt – mer enn daværende statsminister Erna Solberg. I 2023 var han igjen blant politikerne Dagsavisen trakk frem i en gjennomgang av godt betalte fylkes- og kommunepolitikere.
For å forstå hvorfor kombinasjonen av ettergodtgjørelse, gjenværende verv og ny toppjobb er politisk interessant, må man imidlertid tilbake til årsaken til at Løkslid forlot toppvervet.
Skjulte privat forhold mens de fordelte makt
Den opprinnelige historien 7. august var at fylkesordføreren gikk av etter et «hemmelig forhold» til Arbeiderpartiets gruppeleder i fylkestinget, Martine Tinderholt Øverland. Forholdet omfattet dermed både valgkampen i 2023 og perioden da sentrale politiske posisjoner i det nye Telemark fylke skulle fordeles.
Problemet var ikke at to voksne politikere hadde et privat forhold. Problemet var at forholdet ble holdt skjult og løyet om, samtidig som begge satt i posisjoner hvor de behandlet saker som berørte den andres politiske rolle. Løkslid innrømmet dette selv da han annonserte avgangen og erkjente at saken kunne skape rolleblanding og svekke tilliten til ham som fylkesordfører.
Samtidig hadde Telemark Arbeiderparti i god tid i forveien hørt rykter om forholdet og tatt det direkte opp med Løkslid og Øverland ved flere anledninger. Begge avviste forholdet. Dermed satt den lokale partiledelsen med uriktige opplysninger fra sine to mest sentrale fylkestingspolitikere, mens de samme politikerne deltok i fordeling og behandling av godt betalte offentlige maktposisjoner.
Løkslid foreslo blant annet Øverland til fylkesutvalget, valgnemnda og KS’ fylkesmøte, mens Øverland foreslo Løkslid som fylkesordfører.
Fylkesutvalget er et av fylkeskommunens viktigste politiske organer og behandler og avgjør saker på delegert myndighet, i tillegg til å gi innstillinger til fylkestinget. Løkslid og Øverland endte begge i fylkesutvalget. Løkslid ble fylkesordfører, mens Øverland ble gruppeleder for Arbeiderpartiet.
Da forholdet senere ble kjent, var det derfor ikke bare et spørsmål om privatliv eller dårlig dømmekraft. To politikere hadde skjult en nær privat relasjon, løyet om forholdet da de ble spurt, og de hadde samtidig deltatt i politiske prosesser som berørte hverandres posisjoner og som gav dem betydelige økonomiske fordeler og makt på vegne av demokratiet.
Les også: Forbidden Love: Nok et mesterlig PR-spinn fra Arbeiderpartiet
Nakenbilder og sikkerhetsrisiko
Habilitetsbruddene var én del av tillitskrisen rundt Løkslid. Parallelt lå opplysninger av en helt annen karakter, som reiste spørsmål om personlig dømmekraft og om en fylkesordfører kunne være gjort sårbar gjennom kompromitterende bildemateriale.
Disse forholdene ble først kjent for offentligheten etter avgangen, men både lokalpressen og personer i det politiske miljøet hadde kjennskap til deler av bildet langt tidligere.
Da en kvinne i august valgte å stå frem i Varden, fortalte hun at kontakten med Løkslid skal ha startet i 2019 og etter hvert blitt mer seksuelt ladet. Ifølge kvinnen mottok hun seksualiserte bilder selv om hun hadde gjort det klart at hun ikke var interessert. Varden fikk tilgang til to bilder og verifiserte at personen på det ene var Løkslid, men kunne ikke verifisere at det faktisk var han som sto bak kontoen kvinnen hadde kommunisert med. Løkslid har ikke konkret kommentert kvinnens fremstilling, men har beklaget «dårlige private valg» og at han har såret mennesker rundt seg.
Vardens publisering var likevel ikke første gang pressen satt på alvorlige opplysninger av seksuell karakter om Løkslid. Telemarksavisa har senere opplyst at avisen allerede under metoo-bølgen i 2017 eller 2018 fikk tips om et seksuelt forhold mellom Løkslid og en kvinne som hadde vært 18 år da forholdet startet i 2014. Kvinnen ønsket den gangen ikke å bekrefte opplysningene, og TA publiserte derfor ingen sak.
Hun har senere bekreftet forholdet overfor avisen og fortalt at hun mottok nakenbilder fra Løkslid både mens forholdet pågikk og etter at det var avsluttet. Bildene etter bruddet beskrev hun som uoppfordrede.
Belastende opplysninger om en av Telemarks mektigste politikere hadde dermed vært kjent i lokale mediemiljøer (så vel som i lokalmiljøet, ifølge iNyheters kilder) i årevis uten at offentligheten fikk kjennskap til dem. Og saken omhandlet minst to ulike kvinner.
Nakenbildene hadde fått betydning internt før Varden publiserte kvinnens historie.
Daværende fylkesvaraordfører Terje Riis-Johansen (Sp) hadde fått kjennskap til opplysningene og kontaktet 4. august en advokat i KS. Spørsmålet var først og fremst sikkerhetspolitisk: hvorvidt kompromitterende bildemateriale kunne gjøre fylkesordføreren sårbar for utpressing. Opplysningene ble vurdert som en mulig sikkerhetsrisiko.
Løkslid ble deretter kalt inn til møte 7. august, hvor Riis-Johansen skulle konfrontere ham med saken.
Møtet ble aldri gjennomført.
Noen timer før møtet skulle finne sted kunngjorde Løkslid at han ville gå av som fylkesordfører. Den offentlig kommuniserte begrunnelsen var det hemmelige forholdet til Øverland og rolleblandingen som fulgte av dette, mens nakenbildene og sikkerhetsvurderingen ennå ikke var kjent for offentligheten.
Mediedekningen som etterfulgte handlet i høy grad om det skjulte forholdet – med mindre fokus på selve habilitetsbruddet.
Les også: Løkslid skal ha sendt nakenbilder: Ble vurdert som sikkerhetsrisiko
Ap ble varslet flere ganger tidligere
Riis-Johansen var heller ikke den første i det politiske miljøet som fikk opplysninger om nakenbildene. Telemarksavisas gjennomgang viser at fylkesleder Odin Adelsten Bohmann i Telemark Ap allerede 28. februar skal ha mottatt en skriftlig melding fra en tredjeperson om at Løkslid hadde sendt et nakenbilde av seg selv til en ung kvinne på Snapchat. Kvinnen skal i meldingen også ha blitt omtalt som sårbar.
22. mai mottok fylkeslederen ytterligere påstander om en annen hendelse, omtalt som en «feilsendt snap med grov tekst».
Bohmann har påpekt at et politisk parti mottar informasjon med svært ulik grad av troverdighet, og at tredjepartsopplysninger ikke uten videre kan behandles som etablerte fakta. Telemark Ap har også opplyst at henvendelser om Løkslid ble håndtert, og at noe av informasjonen partiet mottok viste seg å være feil, noe ikke lot seg verifisere og noe senere viste seg å stemme.
Det forklarer hvorfor én bekymringsmelding alene ikke nødvendigvis kunne få umiddelbare konsekvenser for en sittende fylkesordfører.
Men februar-varselet ble ikke stående alene.
Tidligere partner varslet Ap og LO
Den 12. juli sendte Løkslids tidligere samboer Hedda Foss Five en såkalt «tidslinje» til et mindre antall personer i Arbeiderpartiet og LO. Fylkesleder Bohmann var blant mottakerne. Foss Five bekreftet overfor TA at hun hadde skrevet dokumentet, men understreket at det ikke var ment for offentligheten.
I tidslinjen ble både det skjulte forholdet mellom Løkslid og Øverland samt nakenbildet trukket frem som sentrale årsaker til at Løkslid etter Foss Fives vurdering måtte gå. De to forholdene var forskjellige i karakter, men dokumentet knyttet dem sammen i det samme spørsmålet om tillit, rolleforståelse og dømmekraft hos fylkesordføreren.
Foss Five var heller ikke en perifer varsler uten kjennskap til Arbeiderpartiet eller miljøet rundt Løkslid. Hun var Løkslids tidligere samboer, men også en mangeårig Ap-politiker, ordfører i Skien og senere en del av ledelsen i det nye Telemark Arbeiderparti som medlemsansvarlig.
Dermed fikk personer i både Ap og LO en samlet fremstilling fra en tidligere Ap-ordfører med nær personlig og politisk kjennskap til Løkslid, hvor hun uttrykkelig argumenterte for at han måtte fratre, i tillegg til at det ble varslet fra tredjeparter.
Løkslid fortsatte likevel som fylkesordfører.
Det var først etter at Riis-Johansen fra Senterpartiet fikk kjennskap til nakenbildesaken, tok den videre til KS og kalte inn Løkslid til en direkte konfrontasjon, at avgangen kom.
Deler av Arbeiderpartiet hadde dermed mottatt alvorlige opplysninger over flere måneder, personer i Ap og LO hadde fått Foss Fives samlede dokument nesten fire uker tidligere, og lokale medier hadde sittet på belastende opplysninger om Løkslid i flere år. Saken skal ifølge kilder iNyheter har snakket med vært en «åpen hemmelighet» i lokalmiljøet i flere år.
Les også: Ap-ledelsen ble varslet om Løkslids nakenbilde – ble sittende til dagen han skulle konfronteres
Hva ble konsekvensene? Ny offentlig toppjobb
Løkslid mistet en av de mektigste og best betalte politiske posisjonene i Telemark, og med det en årlig godtgjørelse på rundt 1,4 millioner kroner. Samtidig viser det som skjedde etterpå at avgangen ikke innebar noe fullstendig brudd med verken de politiske posisjonene eller det økonomiske sikkerhetsnettet rundt dem.
Han beholdt vervene som fylkestingsrepresentant og fylkesutvalgsmedlem, i tillegg til plassen i KS’ hovedstyre. Telemarksavisa har beregnet disse til nær 584.000 kroner i årlig godtgjørelse. Deretter søkte han om tre måneders ettergodtgjørelse fra fylkesordførervervet og fikk søknaden innvilget.
Bare 16 dager etter den formelle fratredelsen ble det kjent at han også hadde sikret seg en ny offentlig toppjobb.
Stillingen Løkslid går til er heller ikke perifer i kommuneadministrasjonen. Han blir økonomisjef og assisterende kommunedirektør i Kviteseid, og skal være fast stedfortreder når kommunedirektøren er borte. Han havner nest øverst i kommunehierarkiet.
Kommunens egen stillingsutlysning viser hvor tillitskrevende arbeidet er: overordnet ansvar for økonomistyring, regnskap, budsjett, økonomiplan, finansforvaltning, innkjøp og offentlige anskaffelser. Stillingen innebærer også rådgivning til ledere, saksforberedelser til politiske organer og lederansvar for fellestjenestene.
Kviteseid skrev at kommunen søkte en leder med «høg fagleg integritet». Blant de personlige egenskapene ble det etterspurt en person som er «ansvarsbevisst og tydeleg i faglege vurderingar» og «relasjonssterk og profesjonell i møte med medarbeidarar, leiarar og politisk nivå».
Løkslid har riktignok en CV som på papiret passer godt til store deler av stillingen. Han er utdannet økonom, har jobbet tidligere som finansiell rådgiver i Hjartdal og Gransherad Sparebank og har siden hatt omfattende erfaring fra kommune- og fylkespolitikken.
Kommunedirektør i Kviteseid Laila Thorsen, som selv er fra Arbeiderpartiet, har fremhevet økonomibakgrunnen, ledererfaringen, organisasjonsutviklingen og arbeidet med større omstillingsprosesser som verdifullt for kommunen.
Spørsmålet er hvorfor integritet, dømmekraft og rolleforståelse skal vurderes som avgjørende egenskaper i stillingsannonsen, men tilsynelatende ha så begrenset betydning når kandidaten bare uker tidligere har måttet forlate et annet offentlig toppverv nettopp etter en omfattende tillits- og habilitetssak.
Sterke reaksjoner – også fra tidligere Ap-topp
Problemstillingen er ikke bare reist av den politiske opposisjonen. Heidi Bordier, som var fylkessekretær i Telemark Arbeiderparti i ni år, har reagert kraftig på prosessen rundt den nye jobben.
Hun understreker at kritikken ikke handler om at Løkslid aldri skal få arbeide igjen, men at en person som nettopp har gått ut av et offentlig toppverv etter alvorlige spørsmål om rolleforståelse og dømmekraft går direkte videre til en ny lederstilling med betydelig offentlig ansvar.
Bordier peker også på at Løkslid i stor grad har gjort seg utilgjengelig for pressen mens rekrutteringsprosessen i Kviteseid har pågått. Offentlige ledere må tåle å stå i kritiske spørsmål også når sakene er ubehagelige og ikke bare stille opp når oppmerksomheten er positiv, understreker hun.
Også lokalt i Kviteseid har ansettelsen møtt kritikk. Sandra Frey-Waltermann spør i et leserinnlegg i Varden om Løkslid virkelig var den beste kandidaten kommunen kunne finne. Hun viser nettopp til kommunens egne krav om integritet, profesjonalitet, ansvarlighet og tillit.
Kommunedirektør Thorsens svar er at prosessen var grundig og at ansettelsesutvalget var enstemmig. Det er et relevant svar på spørsmålet om hvordan ansettelsen formelt er gjennomført, men det fjerner ikke den prinsipielle problemstillingen som kritikerne reiser: hvor mye sviktende rolleforståelse bør telle når den neste offentlige toppstillingen skal besettes.
Les også: Ap-topp vraket fra valglisten etter habilitetsbrudd – partiet nekter å kommentere årsak
Når ansvar først og fremst blir en formell konsekvens
Kombinasjonen av de ulike forholdene gjør saken interessant som et spørsmål om offentlig tillit og ansvarliggjøring.
Media og lokalmiljøet var kjent med mulig kritikkverdig adferd. Partiledelsen og LO hadde over tid mottatt bekymringsmeldinger. På utspørring ble det servert løgner. Løkslid forlot likevel ikke vervet før den dagen han skulle konfronteres av fylkesvaraordføreren fra den politiske konkurrenten Senterpartiet.
Da han først gikk, beholdt han flere godt betalte offentlige verv i maktposisjoner, fikk innvilget overgangsgodtgjørelse og hadde innen få uker sikret seg en ny sentral lederstilling i offentlig sektor.
Hendelsesforløpet beviser ikke nødvendigvis at Arbeiderpartiet, LO, KS, fylkeskommunen, media og Kviteseid kommune har koordinert noen form for beskyttelse av Løkslid. Men koordinering er heller ikke nødvendig for at et system skal gi svært begrensede konsekvenser for personer som allerede har posisjoner, kontakter og rettigheter innenfor det samme nettverket.
Saken peker samlet sett i beste fall mot en ukultur i norsk offentlighet. I verste fall er det snakk om korrupsjon og kameraderi uten konsekvenser.
Det er derfor Løkslid-saken er større enn spørsmålet om han juridisk har krav på tre måneders ettergodtgjørelse eller om Kviteseid hadde adgang til å ansette ham.
Saken handler om hvor terskelen ligger for reell ansvarliggjøring når offentlig makt, habilitet og tillit svikter, og hvor mye ansvarliggjøring som faktisk følger når personen det gjelder allerede befinner seg godt innenfor de politiske og administrative strukturene som skal håndtere situasjonen.