Tirsdag går israelerne til valg, og Benjamin Netanyahus politiske fremtid står på spill. Journalist og Midtøsten-kjenner Roger Hercz mener statsministeren har vært villig til å ofre både israelske og palestinske liv for å beholde makten.
I en samtale med iNyheters Ole Asbjørn Ness (slippes søndag kl 09) advarer han også mot en ny krig med Iran og en stadig mer splittet israelsk befolkning. Men Ness utfordrer ham: Har ikke Netanyahu gjort Israel mektigere enn noen gang?
– Dette er ikke et valg mellom høyre og venstre. Det er heller ikke fred med palestinerne som står på dagsordenen. Det eneste dette dreier seg om, er statsminister Benjamin Netanyahu. Om han skal fortsette eller ikke fortsette.
Det sier Roger Hercz, som i flere tiår har arbeidet som journalist med særlig vekt på Israel og Midtøsten. Han befinner seg i Israel når han fredag møter Ole Asbjørn Ness til samtale om det israelske valget 27. oktober.
Hercz mener Netanyahu er en av Israels mest begavede politikere, men at kampen for å unngå en mulig fengselsdom i korrupsjonssakene mot ham har blitt styrende for hans politiske handlinger.
– Det er ikke noen tvil om at Netanyahu er utrolig smart. Han er en utrolig intelligent mann. Men han har knapt noen røde linjer lenger. Det er hans politiske overlevelse som betyr noe, sier Hercz.
– Burde ikke mannen få en ny sjanse?
Ole Asbjørn Ness har et annet utgangspunkt. Han omtaler seg spøkefullt som Norges eneste Netanyahu-tilhenger og forteller at han ble imponert etter å ha lest statsministerens selvbiografi.
Ness erkjenner at Hamas’ angrep 7. oktober 2023 skjedde på Netanyahus vakt, men mener samtidig at Israel etter tre år med krig står militært sterkere enn på svært lenge.
Han viser til at Hamas er kraftig svekket, at Hizbollah er presset tilbake i Libanon, at Assad-regimet i Syria er borte, og at Israel sammen med USA har rettet harde militære slag mot Iran.
– Jeg synes jo at Netanyahu har styrt dette bra. Langsomt, men sikkert er han i ferd med å gjøre det alle sa han ikke kunne gjøre, nemlig å knuse Hamas, sier Ness.
Han mener også at Israel har oppnådd store strategiske fordeler ved å svekke sine viktigste motstandere.
– Burde ikke mannen få en ny sjanse? spør han.
Hercz bestrider ikke at Israel har oppnådd betydelige militære resultater.
– Det er ikke noe tvil om at Netanyahu er en veldig dyktig politiker. Men det betyr ikke at det han gjør er det riktige.
Han mener det er viktig å skille mellom den israelske hærens militære prestasjoner og Netanyahus personlige lederskap.
Ifølge Hercz skjer det en grunnleggende endring i Israels sikkerhetsstrategi etter Hamas-angrepet i 2023. Tidligere forsøker Israel å avskrekke militante islamistiske grupper langs grensene. Etter 7. oktober konkluderer landets sikkerhetsapparat med at denne strategien ikke lenger fungerer.
– Man var ikke lenger villig til å leve med militante islamister ved grensen, slik man hadde gjort i alle år, i Gaza og i Libanon. Nå måtte man knuse dem, forklarer Hercz.
Han mener denne strategiske omleggingen får enorme konsekvenser, både for Israel og for sivilbefolkningen i Gaza og Libanon.
Mener Netanyahu har satt seg selv foran landet
Hercz’ sterkeste kritikk gjelder statsministerens håndtering av de interne politiske konfliktene og krigen i Gaza.
Han hevder Netanyahu i sin siste regjeringsperiode forsøker å svekke rettsvesenet og andre demokratiske institusjoner for å beskytte seg mot korrupsjonssakene.
Forsøkene på å endre rettsvesenets makt utløser enorme demonstrasjoner i Israel før Hamas-angrepet i 2023.
Etter angrepet mener Hercz at Netanyahu forlenger krigen i Gaza fordi hans ytterliggående koalisjonspartnere motsetter seg en avslutning.
– Krigen kunne trolig vært avsluttet ett år tidligere. Grunnen til at Netanyahu ikke ville avslutte den, var at han visste at hans høyreekstreme regjeringspartnere ønsket at krigen skulle fortsette.
Ifølge Hercz frykter Netanyahu at regjeringen vil falle dersom krigen avsluttes, og at det vil svekke hans muligheter til å påvirke sin egen juridiske situasjon.
Hercz kommer med en svært alvorlig karakteristikk av statsministerens motiver.
– Han har vært villig til å ofre utallige palestinere og israelske soldaters liv for sin egen skyld.
Dette er Hercz’ vurdering av Netanyahus motiver, ikke noe som er rettslig fastslått. Netanyahu har avvist anklagene om korrupsjon mot ham.
Nylig gikk Trump ut og støttet Netanyahus gjenvalg.
Artikkelen fortsetter.
🚨🇮🇱🇺🇸 Netanyahu thanks Trump for his endorsement: "America’s been fortunate, America’s allies have been fortunate, Israel has been fortunate… And the Jewish people have been fortunate to have a leader of such clarity, consistency, conviction, and courage as Donald J. Trump. Donald, thank you." He’s been BEGGING for Trump’s endorsement for months, and now finally has it. Will it be enough to win? Writer: Michael https://t.co/Eft05rQLdL
— Mario Nawfal (@MarioNawfal) October 18, 2026
Netanyahu called Trump to thank him for endorsing his reelection bid and said, "Donald, we have a job to finish." Trump replied: "You’re the man I want by my side, Bibi," he added. https://t.co/66iaAPnUmF
— Israel National News – Arutz Sheva (@ArutzSheva_En) October 19, 2026
Frykter ny krig med Iran
Samtalen finner sted samtidig som spenningen mellom Israel og Iran igjen øker.
Hercz viser til opplysninger om at Netanyahu tidligere i oktober ønsket å gjennomføre nye angrep mot Iran, men at USAs president Donald Trump motsatte seg dette.
Han trekker også frem en israelsk flyoperasjon denne uken, der titalls kampfly skal ha fløyet over Syria og Irak i retning Iran, før de snudde like ved den iranske grensen.
Hercz mener det er mulig at operasjonen hadde et langt mer dramatisk formål enn å demonstrere militær styrke.
– Mest sannsynlig forsøkte han å fremprovosere en reaksjon fra Iran, slik at krigen kunne komme i gang og valget ikke ville kunne holdes på tirsdag, sier Hercz.
Dette er en spekulasjon om Netanyahus hensikter. Axios har omtalt flyoperasjonen og gjengitt at enkelte amerikanske kilder mistenkte at Israel ønsket å fremprovosere iransk ildgivning. Israel har opplyst at operasjonen var en øvelse og en maktdemonstrasjon. Netanyahu har avvist rapporten om at Trump stanset et planlagt israelsk angrep tidligere i oktober.
Hercz tror uansett faren for en ny krig er stor.
Han mener det er betydelig risiko for at Trump vil åpne for nye militære angrep på Iran etter mellomvalget i USA 3. november.
– Det er et merkelig valg. Man går til valg vel vitende om at man kan stå foran en ny krig om bare noen uker.
Opposisjonen kan vinne – og likevel tape
Til tross for den sterke misnøyen med Netanyahu mener Hercz at det er høyst usikkert om statsministeren faktisk mister makten.
Den israelske opposisjonen er splittet og mangler en samlende leder som alle de store partiene kan akseptere.
Hercz trekker frem tidligere forsvarssjef Gadi Eisenkot, tidligere statsminister Naftali Bennett og tidligere utenriks- og forsvarsminister Avigdor Lieberman som sentrale utfordrere.
Eisenkot ligger sterkt an på meningsmålingene. Hercz beskriver ham som en beskjeden og mindre retorisk orientert politiker enn Netanyahu, men med betydelig autoritet fra sin militære karriere.
Bennett er på sin side en tidligere teknologigründer med tydelige høyreorienterte standpunkter. Hercz minner om at Bennett under sin tidligere statsministerperiode viste evne til å samarbeide på tvers av store ideologiske skiller, også med et islamistisk parti.
Lieberman beskrives som en kompromissløs politiker med et sterkt personlig ønske om å bli statsminister.
– Opposisjonen er på ingen måte samlet, konstaterer Hercz.
Problemet blir særlig tydelig i forholdet til de arabiske partiene.
Israel har 120 representanter i nasjonalforsamlingen Knesset, og det kreves støtte fra minst 61 for å danne et parlamentarisk flertall.
Ifølge Hercz kan de arabiske partiene få en avgjørende vippeposisjon, men flere sentrale opposisjonspolitikere ønsker ikke å basere seg på deres støtte.
Dermed kan opposisjonen samlet få flere mandater enn Netanyahus regjeringspartier uten å klare å etablere en ny regjering.
Hercz mener Netanyahu også har fått hjelp av motstandernes svake valgkamp.
– Etter 7. oktober skulle man jo anta at hvem som helst kunne vinne et valg mot Netanyahu. Grunnen til at han fremdeles har en sjanse, er at opposisjonen har drevet en forferdelig dårlig og ineffektiv valgkamp.
– Troen på en palestinsk stat er knust
En annen viktig endring i israelsk politikk er ifølge Hercz at spørsmålet om en palestinsk stat nesten har forsvunnet fra valgkampen.
Tidligere går et viktig politisk skille mellom partier som ønsker en tostatsløsning, og partier som mener en slik løsning er urealistisk eller uønsket.
Etter 7. oktober 2023 er situasjonen en annen.
– Angrepet var så sjokkerende at selv veldig mange av dem som trodde på en tostatsløsning, konkluderte med at det ikke ville være mulig å få fred med palestinerne, sier Hercz.
Han mener også at flere av Netanyahus viktigste motstandere i praksis har lignende standpunkter i palestinerspørsmålet.
Likevel fastholder Hercz at en tostatsløsning på lengre sikt er nødvendig.
– Det er ingen vei utenom. Før eller senere må en tostatsløsning komme på beina. Alternativet er en forferdelig konflikt som bare vil fortsette i tiårene fremover.
Han retter samtidig kritikk mot palestinernes egen politiske ledelse.
Hercz mener president Mahmoud Abbas, som ikke har gjennomført et presidentvalg siden 2005, har forsømt nødvendige reformer og bidratt til at palestinerne mangler et troverdig politisk alternativ til Hamas.
– Mahmoud Abbas er i praksis en diktator, sier Hercz.
Han peker på korrupsjon og manglende reformvilje som viktige hindringer for palestinsk statsbygging.
Israel isoleres i Vesten – men får nye arabiske venner
Hercz er også bekymret for Israels internasjonale stilling.
Han mener landet står foran en vanskelig periode, ikke minst på grunn av faren for nye økonomiske og politiske sanksjoner fra europeiske land.
Samtidig frykter han at Israel på lengre sikt vil miste støtte også i USA, særlig fra Demokratene, men kanskje etter hvert også fra deler av Republikanerne.
Paradoksalt nok mener Hercz at Israels forhold til flere arabiske land utvikler seg i motsatt retning.
Han viser til sikkerhetssamarbeid med Jordan og De forente arabiske emirater, særlig når det gjelder iranske rakett- og dronetrusler.
– Mens forholdet til Europa blir dårligere og dårligere, ser det ut som om forholdet til den arabiske verden faktisk blir bedre og bedre. Det er egentlig ganske utrolig.
Hercz mener denne utviklingen viser at Israels internasjonale situasjon er mer sammensatt enn det som ofte kommer frem i europeisk offentlighet.
Han viser også til Israels sterke teknologisektor, som fortsetter å tiltrekke seg omfattende utenlandske investeringer på tross av krigene.
Men den økonomiske styrken fjerner ikke faren ved en stadig større politisk isolasjon.
Et land som lever med rakettalarmene
Mot slutten av samtalen forteller Hercz hvordan de stadige krigene påvirker hverdagen for israelere.
Han beskriver en tilværelse der befolkningen må forholde seg til trusler fra flere retninger: Iran i øst, Hizbollah i nord og Hamas i sør.
– Det har vært så mange kriger de siste tre årene at du har utviklet en evne til å skjønne hvor rakettene kommer fra.
Når alarmen går, må han søke tilflukt i bomberom og vente på at rakettene skal treffe eller bli skutt ned.
– Det er en ganske surrealistisk opplevelse.
Hercz mener Israels demokrati har vist betydelig motstandskraft etter flere tiår med kriger og sikkerhetstrusler. Men han frykter at den interne splittelsen, politiske radikaliseringen og den internasjonale isolasjonen kan få alvorlige konsekvenser.
På spørsmål om hvem han håper skal vinne valget, er svaret klart.
– Jeg må jo si at Netanyahu burde gå hjem. Han har gjort noe galt nå.
Om israelerne er enige, vil vise seg tirsdag.
Hercz forteller at titusener av israelere reiser hjem fra utlandet bare for å stemme. Siden det som hovedregel ikke er mulig å avgi stemme fra utlandet, blir dette for mange en ekstraordinær reise for å påvirke landets fremtid.
– Motivasjonen er enorm, sier han.
For Hercz er det liten tvil om at valget er historisk. Men han understreker at selv et regjeringsskifte ikke nødvendigvis vil endre Israels forhold til palestinerne eller landets sikkerhetspolitiske kurs.
Den største forskjellen kan bli hvordan Israel styres innenfra – og om landet klarer å komme ut av den politiske splittelsen som har preget Netanyahus siste år ved makten.