Kina åpner nå for import av norske meieriprodukter, og den tradisjonsrike brunosten blir først ut. Tine håper den norske matskatten kan få et gjennombrudd i et av verdens største forbrukermarkeder.

Fredag 23. oktober ble den første brunostforsendelsen til det kinesiske markedet produsert ved Tines anlegg på Byrkjelo i Vestland. Kinas ambassadør til Norge, Zhou Jingxing, er til stede for å markere begivenheten.

Det skriver Tine i en pressemelding.

– At vi nå endelig har fått godkjenning på plass, er en stor milepæl for Tine og norsk meierinæring. Dette åpner nye muligheter for norsk mateksport, og for å gjøre vår unike matskatt kjent for enda flere, sier konserndirektør for Tine International, Erik Smith-Hansen.

Ser stort potensial i Kina

Kina er et av verdens største forbrukermarkeder, og Tine har allerede registrert interesse for brunost blant kinesiske aktører.

Smith-Hansen mener eksportmuligheten kan bidra til å styrke norsk matproduksjon og gjøre meierinæringen mindre avhengig av hjemmemarkedet.

Artikkelen fortsetter.

Han peker samtidig på at kineserne har andre ideer om hvordan brunosten kan brukes enn det nordmenn tradisjonelt har.

– Dette er et ekstra spennende marked for brunost. Vi ser at brunosten brukes på helt andre måter enn vi er vant til her hjemme. Den har en smak og en historie som skiller seg ut, også internasjonalt, sier han.

Også Kinas ambassadør ønsker den norske brunosten velkommen.

– Det er gledelig at norske meieriprodukter nå får tilgang til det kinesiske markedet. Vi håper dette kan gi kinesiske forbrukere muligheten til å bli bedre kjent med norsk matkultur, og samtidig bidra til økt handel og tettere samarbeid mellom våre to land, sier Zhou Jingxing.

Brunost er egentlig innkokt myse

Den særegne norske brunosten skiller seg fra de fleste andre ostetyper både i smak og fremstillingsmetode.

Ifølge Tine lages brunost av myse, som er væsken som blir igjen når ostestoffet skilles ut fra melken. Ostestoffet brukes til å produsere gulost, mens mysen danner grunnlaget for brunosten.

Mysen kokes eller dampes inn og tilsettes melk og fløte fra ku, geit eller en blanding av disse. Under innkokingen fjernes vann, slik at massen blir stadig mer konsentrert og til slutt får den faste konsistensen som gjør at brunosten kan skjæres med ostehøvel.

Brunost inneholder ifølge Tine mellom 35 og 40 prosent melkesukker, avhengig av fettinnholdet. Under oppvarmingen bidrar melkesukkeret til brunfargen og den karakteristiske karamellaktige smaken.

Nå er håpet at denne tradisjonelle norske smaken også skal falle i smak hos kinesiske forbrukere.