Flyktninghjelpen er knyttet til flere saker om økonomisk mislighold enn noen annen organisasjon i 2026, viser iNyheters gjennomgang. En gransking av UDs rapporter tilbake til 2021 avdekker totalt 15 slike saker. Blant forholdene er underslag, tyverier, nepotisme, korrupsjon og brudd på anskaffelsesregler.
Samtidig har organisasjonen nylig vært mottaker av NRKs TV-aksjon, der over 274 millioner kroner er samlet inn.
– At det avdekkes misligholdssaker er et tegn på at vi gjør en grundig jobb i arbeidet med å bekjempe korrupsjon og mislighold, sier assisterende generalsekretær Geir Olav Lisle i Flyktninghjelpen til iNyheter.
Kraftig økning i varsler om bistandsmisbruk
Funnene kommer i kjølvannet av en større granskning av den norske bistandsforvaltningen, som iNyheter publiserte fredag.
Gjennomgangen av seks kvartalsrapporter fra 2025 og 2026 avdekket at antallet nye varslingssaker i norsk bistand hadde økt med 31 prosent på bare ett år. I årets ni første måneder var det registrert 152 nye saker, mot 116 i tilsvarende periode året før.
Samtidig hadde antallet avsluttede saker med grunnlag for reaksjon steget fra 35 til 51, en økning på nær 46 prosent.
8,76 millioner kroner er tilbakeført etter økonomiske misligholdssaker hittil i år. Det er 12,4 prosent mindre enn i tilsvarende periode i 2025, til tross for at antallet registrerte varslingssaker har økt betydelig.
Kontrollen med bistandspengene har tidligere fått omfattende kritikk fra Riksrevisjonen, som trakk frem mangelfulle risikovurderinger, utilstrekkelig dokumentasjon og mangler ved kontrollen før bistandsmidler ble utbetalt. Norads internrevisjon i 2026 viste blant annet manglende forankring på ledernivå og uklare ansvarsforhold.
Så sent som i juli 2026 hadde Norad kun gjennomført fire av 17 planlagte tiltak mot økonomisk mislighold og korrupsjon, halvannet år etter at Riksrevisjonen slo alarm om svakheter i bistandsforvaltningen.
En nærmere gjennomgang av reaksjonssakene viser at én organisasjon skiller seg særlig ut.
Les også: iNyheters gjennomgang: Kraftig økning i varsler om bistandsmisbruk
Flyktninghjelpen topper oversikten
Flyktninghjelpen, som ledes av generalsekretær Jan Egeland, er Norges største internasjonale humanitære organisasjon. Den arbeider med nødhjelp til mennesker på flukt og mottar betydelige offentlige bistandsmidler.
Nå viser iNyheters gjennomgang av Utenriksdepartementets kvartalsrapporter at organisasjonen går igjen i en rekke avsluttede saker om økonomisk mislighold av norske bistandspenger. Betegnelsen omfatter alt fra brudd på tilskuddsavtaler og mangelfull dokumentasjon til alvorligere forhold som underslag, svindel og korrupsjon.
I rapportene for årets tre første kvartaler er Flyktninghjelpen knyttet til seks saker der myndighetene har funnet grunnlag for reaksjon. Fem av sakene ble avsluttet i andre kvartal, mens den sjette ble avsluttet i tredje kvartal.
Det er flere enn hos noen av de øvrige organisasjonene i rapportene.
De nærmeste er Norsk Folkehjelp, AmplifyChange og Kirkens Nødhjelp, med fire saker hver. Flyktninghjelpen er dermed knyttet til 50 prosent flere reaksjonssaker enn hver av disse organisasjonene.
Flyktninghjelpens seks saker utgjør 11,8 prosent av samtlige 51 reaksjonssaker som ble avsluttet fra januar til september.
– Null misligholdssaker hadde vært lite troverdig for en organisasjon som har et årlig budsjett på 9 milliarder norske kroner og jobber i noen av verdens mest krevende kontekster, understreker Geir Olav Lisle i Flyktninghjelpen.
iNyheter har i forbindelse med granskingen stilt Flyktninghjelpen en rekke kritiske spørsmål om misligholdssakene, kontrollrutinene, ledelsens ansvar og forvaltningen av de 274 millionene fra årets TV-aksjon. Flyktninghjelpens svar vil bli publisert i sin helhet i en egen artikkel.
Les også: Norske skattepenger bidrar til Taliban-styrt undertrykking
Skaffet datteren FN-jobb – måtte betale tilbake 2,1 millioner
Den største enkeltsaken som ble avsluttet i tredje kvartal, gjelder Flyktninghjelpens beredskapsordning Norcap. En mellomleder ved Norcaps hovedkontor la til rette for at datteren fikk en Norad-finansiert stilling hos FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) i Roma.
Undersøkelsene avdekket brudd på habilitetsregler og interne rekrutteringsprosedyrer. Norad underkjente lønnskostnadene, og Flyktninghjelpen har tilbakebetalt 2 154 917 kroner.
Saken har tidligere vært grundig omtalt av Panorama.
Norad har karakterisert forholdet som korrupsjon i form av nepotisme. Mellomlederen skal ha forsøkt to ganger å hjelpe datteren inn i en FN-stilling, og lyktes på det andre forsøket i 2023.
Stillingen var finansiert gjennom det norske Nansen-programmet for Ukraina.
Norad ble først varslet i april 2025, til tross for at forholdet hadde vært kjent internt i Flyktninghjelpen tidligere. Et nytt varsel til Norad i november 2025 avdekket at flere ledere hadde hatt kjennskap til saken vesentlig lenger enn det som fremgikk av Flyktninghjelpens opprinnelige redegjørelse.
Varsleren Mirjam Sørli har senere anklaget Flyktninghjelpens ledelse for å holde tilbake sentral informasjon og forsøke å dekke over saken, ifølge Panorama. Norads internrevisjon bekreftet at sakens omfang ikke var blitt tilfredsstillende rapportert. Flyktninghjelpen har erkjent alvorlige feil i håndteringen, men avviser at organisasjonen bevisst forsøkte å dekke over forholdene.
Les også: Kina snublet på målstreken til høyinntektsstatus – Norge gir fortsatt millioner i bistand
Underslag, tyverier og brudd på innkjøpsregler
Men iNyheters gjennomgang viser at Norcap-saken langt fra er den eneste oppføringen knyttet til Flyktninghjelpen i årets rapporter. I rapporten for andre kvartal er organisasjonen oppført i ytterligere fem saker med grunnlag for reaksjon:
- Nigeria: Ti solcellepaneler og åtte batterier ble stjålet fra en låst container ved Flyktninghjelpens lager. Gjerningspersonene ble ikke identifisert, men undersøkelsene fant at manglende etterlevelse av interne rutiner trolig gjorde tyveriet mulig.
- Etiopia: Økonomisk mislighold ble avdekket hos den lokale samarbeidspartneren EMI. En spesialrevisjon avdekket ytterligere avvik, og 69 675 kroner ble krevd tilbakeført til prosjektet.
- Tanzania: Flyktninghjelpen oppdaget manglende dokumentasjon for kontantuttak ved landkontoret. Granskningen konkluderte med vesentlig mislighold av avtalen og klassifiserte forholdet som underslag. Det aktuelle beløpet tilsvarte over 43 millioner tanzanianske shilling.
- Nigeria: Det ble avdekket brudd på anskaffelsesreglene, blant annet favorisering og samarbeid med leverandører i Yola. I tillegg ble eiendeler stjålet fra et lager i Mubi. Tilbakebetalingskravet var på 168 361 kroner.
- Uganda: En gransking avdekket underslag og dokumentforfalskning ved en Norad-finansiert skole der Fin Church Aid var gjennomførende partner. Om lag 22 777 kroner skulle tilbakebetales.
Sakene avdekker flere former for kontrollsvikt, fra mangelfull etterlevelse av rutiner og udokumenterte kontantuttak til brudd på anskaffelsesregler og dokumentforfalskning.
Flyktninghjelpen understreker overfor iNyheter at sakene er svært ulike, og at samtlige er blitt avdekket, undersøkt og fulgt opp. Organisasjonen viser til etablerte varslings- og kontrollrutiner, og opplyser at mislighold blant annet kan føre til skjerpet kontroll, opplæring eller avslutning av samarbeid med lokale partnere.
Les også: Milliarder ut av Norge: Dette landet mottar mest penger
15 misligholdssaker siden 2021
En utvidet gjennomgang av UDs kvartalsrapporter tilbake til 2021 viser at Flyktninghjelpen også tidligere har vært knyttet til en rekke økonomiske misligholdssaker.
iNyheter har identifisert 15 saker avsluttet med grunnlag for reaksjon i perioden fra 2021 til tredje kvartal 2026. Seks av disse ble avsluttet i løpet av årets ni første måneder, mot til sammen ni i de fem foregående kalenderårene.
Gjennomgangen viser dermed at organisasjonen i 2026 allerede er knyttet til flere avsluttede reaksjonssaker enn i noe enkelt foregående kalenderår i perioden.
I 2021 og 2022 ble det avsluttet to saker hvert år, mens det ble registrert to i 2023 og tre i 2024. I 2025 finner iNyheter ingen slike oppføringer.
Sakene fra 2021 gjaldt svindel hos en lokal samarbeidspartner i Etiopia og innkjøpssvindel ved Flyktninghjelpens regionkontor i Afghanistan. I 2022 ble det igjen avdekket brudd på anskaffelsesreglene i Afghanistan, samt svindel med bensinutgifter og tyveri av utstyr ved Flyktninghjelpens kontor i Den sentralafrikanske republikk.
Året etter registrerte UD to nye saker: underslag i Den sentralafrikanske republikk og korrupsjon i DR Kongo, der det var mottatt betaling for å tildele en kontrakt.
I 2024 ble ytterligere tre saker avsluttet. I Mali kunne en lokal samarbeidspartner ikke gjøre rede for rundt 2 000 skolesekker som var finansiert av Norad. I Honduras ble deltakere i et bistandsprogram svindlet for godtgjørelser de hadde krav på.
Les også: Innrømmer under Epstein-høringen: Enklere å bruke bistandspenger
Grove avvik i Venezuela-prosjekt
Den tredje saken i 2024, som også er en av de største i omfang, førte til en tilbakebetaling på nær 1,4 millioner kroner.
I UDs rapport for første kvartal 2024 fremgår det at det ble avdekket brudd på reglene for anskaffelser og svak internkontroll i forbindelse med innkjøp hos Flyktninghjelpens virksomhet i Venezuela.
Flyktninghjelpen måtte betale tilbake 1 391 118 kroner til Utenriksdepartementet, som er den nest største tilbakebetalingen som iNyheter har identifisert i saker knyttet til Flyktninghjelpen siden 2021, bare overgått av Norcap-saken fra 2026.
UDs offentlige rapport beskriver ikke nærmere hva som ble kjøpt inn, hvilke konkrete kontrollrutiner som sviktet, eller hvordan forholdene ble oppdaget.
Det fremgår heller ikke hvilke eventuelle personalmessige konsekvenser saken fikk.
Venezuela-saken viser likevel at økonomiske reaksjoner i millionklassen også har rammet Flyktninghjelpen tidligere.
Den historiske gjennomgangen viser dermed at de seks sakene i 2026 ikke er enkeltstående tilfeller i organisasjonens historie. Sakene strekker seg over flere år og land, og omfatter både interne forhold og mislighold hos lokale samarbeidspartnere.
Les også: Mer penger og mer byråkrati for å få u-hjelpen mer effektiv
Mottaker av årets TV-aksjon
Flyktninghjelpen var mottaker av årets TV-aksjon på NRK, som ble gjennomført 18. oktober. Etter at innsamlingsresultatet først ble oppgitt til 251 millioner kroner, har det fortsatt å øke.
Ifølge TV-aksjonens offisielle nettside er det nå samlet inn over 274 millioner kroner. Pengene skal brukes til å gi mennesker på flukt tryggere boforhold og husly i seks kriseområder: Gaza, Sudan, Syria, Afghanistan, Tsjad og DR Kongo.
Flyktninghjelpen opplyser til iNyheter at midlene fra TV-aksjonen er øremerket, og viser til regnskapsrevisjon, månedlige stikkprøvekontroller av større transaksjoner og egne varslingsordninger for å sikre forsvarlig bruk av pengene.
Organisasjonen ledes av generalsekretær Jan Egeland og har tidligere NHO-direktør og Schibsted-konsernsjef Kristin Skogen Lund som styreleder.
Egeland har bakgrunn fra Arbeiderpartiet og var statssekretær i Utenriksdepartementet på 1990-tallet. Sammen med Terje Rød-Larsen og Mona Juul spilte han en sentral rolle i de hemmelige forhandlingene som ledet frem til Oslo-avtalen mellom Israel og palestinerne i 1993.
Han har hatt ledende stillinger i FN, Human Rights Watch og Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og har også vært medlem av styret i International Crisis Group, en tankesmie styrt av blant andre George Soros.
Det er dermed en kompetansestung organisasjon knyttet til 15 misligholdssaker siden 2021 og som topper UDs oversikt over reaksjonssaker i 2026, som nå skal forvalte ytterligere minst 274 millioner kroner fra det norske folk.
Les også: iNyheters gjennomgang: Kraftig økning i varsler om bistandsmisbruk