Kraftig bemanningskutt – Norsk Folkehjelp er knyttet til 22 misligholdssaker

Avatar photo
Benjamin Bringsås
Journalist
Publisert 13. november 2026 | 14:16

Norsk Folkehjelp avslo rundt 400 millioner kroner i amerikansk mineryddingsstøtte for å opprettholde arbeidet med «sosial rettferdighet». Opptil en halv million mennesker kunne bli mer utsatt for død og lemlestelse som følge av prioriteringen. Nå tar rundt én av seks ansatte ved hovedkontoret sluttpakker.

Samtidig viser iNyheters egen gransking at Norsk Folkehjelp er knyttet til 22 avsluttede reaksjonssaker om økonomisk mislighold siden 2021. Blant forholdene er systematiske underslag, dokumentforfalskning, tyverier, brudd på anskaffelsesreglene, svindel og korrupsjon.

Undersøkelser avdekket samtidig mangelfull kontroll og oppfølging fra Norsk Folkehjelp.

Mister jobben etter DEI-standpunkt

Organisasjonen fryktet opprinnelig at mellom 40 og 50 årsverk måtte kuttes i Norge som følge av organisasjonens omfattende nedbemanning. I september ble omfanget nedjustert til 34,7 årsverk ved hovedkontoret.

Nå melder flere medier at 29 ansatte i Norsk Folkehjelp tar sluttpakker.

Ifølge Brønnøysundregistrene hadde Norsk Folkehjelps hovedkontor 164 ansatte i august 2026. Nedbemanningen tilsvarer dermed så langt nær 18 prosent av bemanningen, eller omtrent hver sjette ansatt.

Kuttene kommer etter at Norsk Folkehjelp i september avslo amerikanske bistandsmidler som følge av Trump-administrasjonens nye politiske vilkår om at offentlige midler ikke skal brukes på DEI.

DEI er en samlebetegnelse for tiltak som skal fremme mangfold, likeverdige muligheter og inkludering, blant annet i arbeidslivet og organisasjoner. Praksisen har møtt kritikk for å kunne føre til forskjellsbehandling basert på kjønn, hudfarge og etnisitet, fremfor individuelle kvalifikasjoner og prestasjoner.

Trump-administrasjonen mener slike tiltak kan innebære diskriminering, svekke prinsippet om like muligheter og føre til unødvendig byråkrati og offentlig pengebruk.

Les også: Sier nei til 400 millioner bistandskroner: Vil heller jobbe med «social justice» enn minerydding

Sa nei til 400 millioner kroner

Som iNyheter omtalte 3. september, valgte Norsk Folkehjelp å takke nei til rundt 400 millioner kroner i årlig amerikansk støtte til humanitær mine- og eksplosivrydding.

Bakgrunnen var amerikanske krav knyttet til skattepengebevilgninger, som ifølge Norsk Folkehjelp ville begrense arbeidet med blant annet likestilling, mangfold og abortrettigheter, også i virksomhet som ble finansiert av andre givere.

Generalsekretær Raymond Johansen (Ap) forsvarte beslutningen med at organisasjonen ikke ville gi etter for politiske betingelser som var i strid med dens verdier.

Avgjørelsen fikk omfattende konsekvenser. Ifølge Johansen ville rundt 1700 stillinger bli berørt internasjonalt. Amerikansk støtte hadde i mange år vært en av de viktigste finansieringskildene for organisasjonens mineryddingsarbeid.

I 2024 mottok Norsk Folkehjelp 460 millioner kroner fra det amerikanske utenriksdepartementet til humanitær mine- og eksplosivrydding og destruering av våpen. Pengene utgjorde over 40 prosent av finansieringen til dette arbeidet.

Ifølge Norsk Folkehjelps egne opplysninger, tidligere omtalt av iNyheter, bidro den amerikanske støtten til å gjøre hverdagen tryggere for mer enn 670 000 mennesker bare i 2024.

Organisasjonen hadde tidligere advart om at bortfall av finansieringen kunne gjøre opptil en halv million mennesker mer utsatt for død og lemlestelse som følge av miner og udetonerte eksplosiver.

Nå er det altså klart at 29 ansatte har valgt å ta sluttpakker.

Les også: Kraftig økning i varsler om bistandsmisbruk – opp 31 prosent

Knyttes til underslag, rutinebrudd og korrupsjon

Samtidig viser iNyheters gjennomgang av Utenriksdepartementets rapporter at Norsk Folkehjelp er knyttet til 22 avsluttede reaksjonssaker om økonomisk mislighold og avtalebrudd siden 2021. Fire av disse ble avsluttet i løpet av de ni første månedene av 2026.

Blant sakene som ble avsluttet i 2026, er omfattende underslag hos den sørafrikanske samarbeidspartneren Social Justice Coalition, en organisasjon som arbeider med sosial rettferdighet. En leder hadde systematisk underslått prosjektmidler til private formål.

Granskingen avdekket også alvorlige avtalebrudd, mangelfull internkontroll hos samarbeidspartneren og svak oppfølging fra Norsk Folkehjelp. Norad krevde 291 781 kroner tilbakebetalt.

I en annen sak fra Sør-Afrika, avsluttet i 2026, var to ansatte og en assisterende generalsekretær hos samarbeidspartneren Equal Education involvert i svindel og underslag i perioden januar til mars 2024.

Equal Education arbeider for lik tilgang til utdanning og er samtidig mottakerorganisasjon for Operasjon Dagsverk 2026, som gjennomføres i samarbeid med blant andre Norsk Folkehjelp.

Også i Ukraina ble en reaksjonssak avsluttet i 2026. Den gjaldt Norsk Folkehjelps samarbeidspartner Green Landia, som blant annet arbeider med minerydding og tiltak mot kjønnsbasert vold.

Ifølge UDs rapport ble undersøkelsen utløst av mistanke om nepotisme, altså favorisering av familiemedlemmer eller nærstående. Mistanken ble imidlertid ikke bekreftet. Det ble derimot avdekket svakheter i internkontrollen og organisasjonens innkjøpsrutiner.

De øvrige sakene knyttet til Norsk Folkehjelp i perioden 2021 til 2026 omfatter blant annet valutasvindel, underslag, forfalskede regnskapsdokumenter, tyverier, brudd på anskaffelsesreglene og korrupsjon i flere land.

Forholdene inngår i iNyheters bredere gransking av økonomisk mislighold i norsk bistand.

Les også: Mottok over fire milliarder i norsk bistand – topper misligholdsstatistikk

mest lest