Wall Street fikk et kraftig løft onsdag etter mellomvalget i USA, der Demokratene sikret seg kontroll over begge kamrene i Kongressen. Dow Jones steg over 1.500 poeng, mens oljeprisen falt under 100 dollar fatet for første gang på flere uker. Investorene ser muligheter for mindre politisk usikkerhet og lavere inflasjon, men teknologisektoren står fortsatt overfor spørsmål om KI-investeringer og nye reguleringer.
De amerikanske aksjemarkedene steg kraftig onsdag etter at resultatene fra mellomvalget viste at president Donald Trump mister republikanernes kontroll over Kongressen.
Dow Jones Industrial Average steg 1.569,40 poeng, tilsvarende 3,03 prosent, til 53.356,12 poeng. S&P 500 økte 1,58 prosent til 7.688,62 poeng, mens Nasdaq Composite steg 1,44 prosent til 25.736,51 poeng.
Ifølge Associated Press var dette den sterkeste handelsdagen for S&P 500 på tre måneder. Oppgangen var bred, men særlig selskaper innen helse, detaljhandel og fornybar energi fikk støtte.
Investorene vurderer nå hvordan en demokratisk kontrollert Kongress kan påvirke presidentens økonomiske politikk.
En viktig forventning er at større politisk motstand kan begrense nye omfattende endringer i skatte- og utgiftspolitikken. Samtidig kan det bli vanskeligere å få gjennomført nye lovforslag.
Det betyr ikke nødvendigvis at markedene forventer sterkere økonomisk vekst. Oppgangen gjenspeiler også at usikkerheten rundt den politiske maktbalansen er blitt redusert.
Oljeprisen raste under 100 dollar
Den største bevegelsen kom i energimarkedene.
Brent-oljen falt 8,7 prosent onsdag og avsluttet handelen på 94,62 dollar fatet, ifølge Financial Times og Associated Press. Det er det laveste nivået på omtrent to måneder.
Oljeprisen har dermed falt mer enn 19 prosent siden forrige uke.
Nedgangen skyldes økende forventninger om at USA og Iran kan nærme seg en diplomatisk løsning på konflikten som har forstyrret oljeeksporten fra Persiabukta.
Demokratenes valgseier kan samtidig øke det politiske presset på Trump-administrasjonen for å avslutte krigen.
Det er imidlertid ikke inngått noen fredsavtale. Skipstrafikken gjennom Hormuzstredet er fortsatt preget av sikkerhetsproblemer og høye forsikringskostnader.
Markedet priser dermed inn en mulig normalisering før den faktisk har funnet sted. Dersom forhandlingene bryter sammen, kan oljeprisen stige igjen.
Lavere oljepris trekker rentene ned
Oljeprisfallet fikk også betydning for obligasjonsmarkedene.
Renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid falt til rundt 4,88–4,89 prosent onsdag.
Ifølge The Guardian svekket også dollaren seg, samtidig som investorene kjøpte amerikanske statsobligasjoner.
Lavere oljepriser kan dempe inflasjonen ved å redusere kostnadene til transport, produksjon og energi.
Dette kan igjen gi Federal Reserve større handlingsrom dersom sentralbanken ønsker å redusere renten senere.
Men sammenhengen er ikke automatisk. Prisveksten i tjenester, lønnsutviklingen og arbeidsmarkedet spiller også en viktig rolle.
Fredagens amerikanske arbeidsmarkedsrapport blir derfor et nytt viktig holdepunkt. Sterke sysselsettingstall kan redusere forventningene om rentekutt, selv om oljeprisen fortsetter ned.
KI-sektoren fikk en blandet børsdag
Til tross for den brede oppgangen på Wall Street var utviklingen svakere for flere selskaper knyttet til kunstig intelligens.
Nvidia falt 3,17 prosent, mens Micron Technology gikk tilbake rundt syv prosent. Samtidig steg Microsoft 6,68 prosent, Apple 5,31 prosent og Amazon 6,12 prosent, ifølge markedsdata fra Portfolio Terminal.
Forskjellene viser at investorene vurderer teknologiselskapene mer individuelt enn tidligere.
Et sentralt spørsmål er hvor raskt de enorme investeringene i datasentre og avanserte databrikker vil gi lønnsom avkastning.
Samtidig kan den nye politiske situasjonen i Washington føre til økt oppmerksomhet rundt regulering av KI, datasentre og teknologiselskapenes markedsmakt.
Dette skaper usikkerhet, men betyr ikke at etterspørselen etter kunstig intelligens har stoppet opp.
Brikkeprodusenten AMD rapporterte tidligere denne uken rekordhøy omsetning, med særlig sterk vekst innen datasentre.
Valgresultatet kan endre amerikansk næringspolitikk
Demokratenes kontroll over både Senatet og Representantenes hus kan få konsekvenser for flere sektorer.
Ifølge The Washington Post steg flere selskaper innen solenergi og annen fornybar energi, mens forsvarsleverandører og enkelte selskaper med tilknytning til Elon Musk falt.
Investorene vurderer blant annet muligheten for at Kongressen vil begrense deler av administrasjonens politikk innen energi, offentlige utgifter og næringsregulering.
Trump beholder imidlertid betydelig myndighet gjennom presidentembetet, blant annet innen utenrikspolitikk og deler av handelspolitikken.
En demokratisk Kongress betyr derfor ikke at presidentens økonomiske politikk blir satt fullstendig til side.
For næringslivet kan resultatet innebære både større forutsigbarhet og økt risiko for politiske konflikter om budsjetter og lovgivning.
Hva betyr dette for Norge?
Oljeprisfallet er den mest umiddelbare konsekvensen for norsk økonomi.
Brent-prisen under 100 dollar kan svekke inntjeningsutsiktene for Equinor, Aker BP og Vår Energi dersom nedgangen vedvarer. Samtidig kan lavere energipriser redusere kostnadene for deler av norsk næringsliv.
Oljefondet påvirkes også av utviklingen på Wall Street. Fondet har store investeringer i amerikanske teknologiselskaper og andre børsnoterte virksomheter.
Den brede børsoppgangen kan derfor være positiv for fondets aksjeportefølje, selv om enkelte store KI-selskaper falt.
For norske husholdninger kan lavere internasjonal inflasjon på lengre sikt bidra til lavere rentepress.
Torsdag klokken 10 offentliggjør Norges Bank sin neste rentebeslutning. Det blir et viktig signal om hvordan sentralbanken vurderer utviklingen i norsk og internasjonal økonomi.
De siste økonominyhetene er iNyheters oversikt over de viktigste utviklingstrekkene i internasjonal økonomi og finansmarkeder.
Torsdag 5. november 2026. Laget ved hjelp av KI.