Menneskerettighetsforkjemperen Ye Lin Myint fra Myanmar tildeles den internasjonale Magnitsky-prisen for sitt arbeid med å holde selskaper ansvarlige for menneskerettighetsbrudd. I prisbegrunnelsen trekkes særlig kampen mot norske Telenor frem.
Prisen deles ut i London 12. november, og Ye Lin Myint hedres i kategorien Outstanding Legal Contribution to Human Rights.
Han er grunnlegger og styreleder i Justice and Accountability Initiative (JAI), organisasjonen som står bak gruppesøksmålet mot Telenor på vegne av tidligere kunder i Myanmar.
I arrangørens offisielle presentasjon trekkes blant annet to Telenor-relaterte saker frem: klagen til Norges OECD-kontaktpunkt etter salget av Telenor Myanmar, og erstatningssøksmålet mot selskapet i Norge.
– Verden ser denne saken. Norge ser bort.
Nicolai Prydz, forfatter av boken «Forrådt av Norge» og en av Telenors fremste kritikere i Myanmar-saken, mener tildelingen sender et tydelig signal.
– Dette er en stor og viktig anerkjennelse av at mennesker i Myanmar ikke skal måtte stå alene mot et norsk selskap og norske myndigheter, sier Prydz til iNyheter.
Han bistår også Ye Lin Myint i en separat personvernsak mot Telenor, som har vært behandlet av Datatilsynet.
Prydz mener norske myndigheter ikke har gjort nok for å stille selskapet til ansvar for datautleveringene til militærregimet.
– Prisen deles ut i London 12. november. Da er det under fem måneder til Datatilsynet mister adgangen til å ilegge Telenor overtredelsesgebyr for utleveringene. Verden ser denne saken. Norge ser bort.
Fristen han viser til, er Prydz’ vurdering av foreldelsesreglene for mulige overtredelsesgebyrer.
Les også: Da Telenor-klagen kunne hindre skade, ville ikke selskapet møte til dialog
Over 1250 tidligere kunder krever erstatning
Bakgrunnen er Telenors virksomhet i Myanmar etter militærkuppet 1. februar 2021.
I løpet av de påfølgende 13 månedene utleverte Telenors datterselskap sensitive kundeopplysninger til militærjuntaen. Interne dokumenter som NRK senere fikk tilgang til, viste at selskapet selv hadde identifisert stor risiko for arrestasjon ved utlevering av opplysninger knyttet til 536 mobilnumre.
Opplysningene ble likevel overlevert.
Telenor har tidligere begrunnet utleveringene med at selskapets ansatte risikerte alvorlige represalier fra militærjuntaen.
– Militærkuppet i Myanmar var en tragedie for befolkningen. For Telenor innebar kuppet at vi ble satt i en ekstremt vanskelig situasjon, uten noen gode alternativer. Våre ansatte risikerte fengsling, tortur eller dødsstraff dersom militærmyndighetenes ordre ikke ble etterkommet. Vi kunne ikke spille russisk rulett med våre ansattes liv, uttalte informasjonssjef David Fidjeland i et tidligere tilsvar til iNyheter.
Ye Lin Myints organisasjon JAI har siden reist gruppesøksmål mot Telenor ASA på vegne av minst 1253 tidligere kunder. Blant dem som krever oppreisning, er etterlatte etter personer som ble rammet av militærregimets forfølgelse.
Ifølge søksmålsdokumentasjonen er en av dem enken etter politikeren og musikeren Phyo Zeya Thaw, som ble arrestert i november 2021 og henrettet av militærjuntaen året etter. Saksøkerne viser til at data knyttet til telefonen hans ble utlevert før arrestasjonen.
I september åpnet Asker og Bærum tingrett for at saken kan behandles som et gruppesøksmål. Telenor har anket kjennelsen og bestrider erstatningsansvaret.
Les også: Nytt slag for Telenor: Retten åpner for gigantsøksmål
Fikk medhold i OECD-kritikk
Ye Lin Myint har også vært sentral i arbeidet med klagen mot Telenor til Norges OECD-kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv.
Klagen ble fremmet på vegne av 474 sivilsamfunnsorganisasjoner i Myanmar, og gjaldt blant annet Telenors håndtering av menneskerettighetsrisikoen ved salget av virksomheten i 2022.
I sluttuttalelsen fra desember 2025 konkluderte kontaktpunktet med at Telenors aktsomhetsvurderinger ikke var i samsvar med OECDs retningslinjer.
Kontaktpunktet kritiserte særlig at selskapet systematisk hadde prioritert sikkerheten til sine egne ansatte fremfor andre berørte grupper. Telenor har erklært seg uenig i flere av konklusjonene.
Selskapets virksomhet i Myanmar er dessuten gjenstand for strafferettslig etterforskning. I september ble Telenor ASA siktet av Kripos og PST for henholdsvis mulig medvirkning til forbrytelse mot menneskeheten og brudd på sanksjonslovgivningen.
Den norske staten eier 53,97 prosent av Telenor.
Les også: Var «åpenbart inhabil» i Telenor-saken – UD gjorde ingen konkret vurdering før oppnevningen
Oppkalt etter russisk varsler
Magnitsky Human Rights Awards ble etablert i 2015 av den britiske investoren og menneskerettighetsforkjemperen Bill Browder.
Prisen er oppkalt etter Sergej Magnitskij, den russiske skatterådgiveren som avdekket en omfattende korrupsjonsskandale knyttet til russiske myndigheter.
Magnitskij ble arrestert og døde i russisk varetekt i november 2009, 37 år gammel, etter å ha blitt nektet nødvendig medisinsk behandling.
Dødsfallet utløste en internasjonal kampanje som senere førte til amerikansk lovgivning om målrettede sanksjoner mot personer involvert i korrupsjon og grove menneskerettighetsbrudd.
Prisen deles ut årlig i London til personer som har utmerket seg i arbeidet mot korrupsjon, undertrykkelse og straffrihet.
