Det foregår nå hendelser i Ukrainas maktkorridorer som kan få langt større konsekvenser enn enkeltstående korrupsjonssaker.
Antikorrupsjonsbyrået NABUs operasjon «Kartago», som begynte med etterforskningen av et angivelig beskyttelsesnettverk rundt bedragerske telefonsentre, har avdekket det etterforskerne beskriver som en kriminell organisasjon med forbindelser til det nasjonale politiet, Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU) og andre deler av rettshåndhevelsesapparatet.
Den 4. november kunngjorde Ukrainas nasjonale antikorrupsjonsbyrå (NABU) og den spesialiserte antikorrupsjonspåtalemyndigheten (SAPO) at de hadde avdekket organisasjonen. Dagen etter ble fem personer formelt underrettet om mistanke om straffbare forhold, blant dem høytstående tjenestemenn i SBU og politiet.
Etterforskningen reiser spørsmål som strekker seg langt utover virksomheten til enkelte telefonsentre. Ifølge NABU og SAPO har den angivelige kriminelle organisasjonen drevet flere former for ulovlig virksomhet under beskyttelse fra personer i rettshåndhevelsesapparatet. Aktivitetene skal blant annet ha omfattet narkotikahandel, produksjon av falske sigaretter og utenlandsk valuta, voldelige overfall og kidnappinger. Minst 12 personer skal ha vært involvert.
Det sentrale politiske spørsmålet er hvordan et slikt nettverk kunne operere innenfor statlige institusjoner, og hva Ukrainas politiske ledelse eventuelt visste om det.
«Kartago»: Fra telefonsentre til toppen av rettshåndhevelsesapparatet
I utgangspunktet fremsto operasjonen som en etterforskning av bedragerske telefonsentre som angivelig hadde operert i årevis under beskyttelse fra tjenestemenn i politi og sikkerhetstjenester.
NABU og SAPO opplyste at de hadde avdekket en kriminell organisasjon der medlemmene ifølge etterforskerne systematisk betalte bestikkelser til høytstående tjenestemenn for å sikre at den ulovlige virksomheten kunne fortsette uten innblanding.
Den 4. november gjennomførte NABUs etterforskere ifølge medieopplysninger rundt 70 ransakinger i forskjellige deler av Ukraina. Etterforskningsskrittene omfattet blant annet det nasjonale politiet, SBU og andre offentlige etater.
Omfanget av etterforskningen ble tydeligere 5. november, da NABU og SAPO kunngjorde at fem personer formelt var underrettet om mistanke.
Ifølge ukrainske mediers identifisering av de mistenkte dreier det seg om Andrij Osipov, som etterforskerne beskriver som den angivelige hovedmannen bak organisasjonen, SBU-general Serhij Duka, polititjenestemennene Volodymyr Tsenov og Oleksandr Demjantsjuk samt Vitalij Rybalko.
Dette er personene som har fått sin formelle status som mistenkte bekreftet. Etterforskningen omfatter en større gruppe, men navnene på andre tjenestemenn som er omtalt i mediene eller i den offentlige debatten, må ikke forveksles med dem som formelt er mistenkt.
Saken får en særlig politisk dimensjon gjennom de mulige forbindelsene mellom den angivelige kriminelle organisasjonen og ledelsen i rettshåndhevelsesapparatet.
Navnene til Oleh Tatarov, nestleder ved presidentkontoret, og innenriksminister Ivan Vyhivskyj har dukket opp i den bredere offentlige diskusjonen rundt saken. Men ut fra opplysningene som foreligger, er det ikke grunnlag for å omtale noen av dem som formelt mistenkt i operasjon Kartago.
Det sentrale spørsmålet er fortsatt om tjenestemenn innenfor de berørte institusjonene handlet på egen hånd, eller om det angivelige beskyttelsessystemet var del av et større nettverk av forbindelser og innflytelse.
Andrij Osipov, som etterforskerne har identifisert som den angivelige hovedmannen bak organisasjonen, er også knyttet til en separat sak som gjelder påstander om utpressing av den russiske statsborgeren Oleksandr Kuznetsov.
Denne saken dreide seg om krav om penger i bytte mot angivelig innflytelse over beslutninger i SBU, og bistand til å unngå straffeforfølgning og utlevering til Russland.
At det eksisterer en egen straffesak, innebærer imidlertid ikke i seg selv at det er påvist en direkte forbindelse til operasjon Kartago. De to sakskompleksene må derfor behandles separat inntil etterforskerne eventuelt dokumenterer en slik sammenheng.
Materialet fra etterforskningen reiser også spørsmål om mulig misbruk av forbindelser til rettshåndhevelsesapparatet og dokumenter som fremstår som offisielle.
Medieoppslag om Osipov og personer i hans omgangskrets har omtalt identifikasjonspapirer, falske eller spesielle registreringsskilt og annet materiale med tilknytning til SBU.
Slike opplysninger kan bidra til å forklare hvorfor etterforskerne undersøker mulige forbindelser mellom kriminell virksomhet og personer med tilgang til statlige institusjoner. Men eksistensen av slike dokumenter beviser ikke i seg selv at alle tjenestemenn som er blitt navngitt i medieomtalen, har vært involvert.
Blant de fem personene som fikk formell mistankestatus 5. november, var general Serhij Duka, første nestleder for SBUs avdeling for beskyttelse av den nasjonale statsordenen.
Den 6. november kom det frem nye, oppsiktsvekkende opplysninger om hva som skal ha skjedd under ransakingen hjemme hos generalen. Ifølge Oleksandr Abakumov, leder for en av etterforskningsenhetene i NABU, truet Duka antikorrupsjonsetterforskerne med en pistol og ødela to mobiltelefoner og en harddisk med hammer mens etterforskerne forsøkte å gjennomføre en rettslig godkjent ransaking.
Abakumov hevder også at bevæpnede tjenestemenn fra SBUs spesialstyrke Alfa forsøkte å få generalen ut av området, og at en mulig væpnet konfrontasjon mellom de to etatene ble avverget gjennom forhandlinger. Dette er NABUs fremstilling av hendelsen, og opplysningene er ikke rettslig fastslått.
At Duka er blant de mistenkte sammen med høytstående polititjenestemenn, illustrerer hvor langt inn i statens institusjoner etterforskningen strekker seg. Myndighetene har også rapportert om etterforskningsskritt på en rekke forskjellige steder.
Det er imidlertid viktig å skille mellom personer som formelt er mistenkt, personer hvis kontorer eller medarbeidere er blitt undersøkt, og personer som bare er omtalt i medierapporter.
Den rettslige statusen til hver enkelt må vurderes separat, og anklagene må fortsatt behandles gjennom etterforskning og rettsprosess.
Narkotikahandel, polititjenestemenn og politiske navn
Den offisielle kunngjøringen om operasjon Kartago viser at den angivelige kriminelle virksomheten omfattet langt mer enn bedragerske telefonsentre.
Ifølge NABU og SAPO drev nettverket også med narkotikahandel og produksjon av falske sigaretter og utenlandsk valuta. Etterforskerne har beskrevet et system der kriminelle virksomheter angivelig fikk beskyttelse fra personer innenfor rettshåndhevelsesapparatet.
Det gjør saken særlig alvorlig: Institusjonene som har ansvaret for å bekjempe organisert kriminalitet, kan selv ha blitt infiltrert av kriminelle nettverk.
Navnene til flere høytstående ukrainske tjenestemenn har dukket opp i medieomtalen og den offentlige diskusjonen om etterforskningen, blant dem Vasyl Maljuk og Ihor Klymenko. Men det at navnene deres nevnes, må ikke tolkes som bevis for at de har vært involvert i kriminell virksomhet.
NABUs etterforskningsleder Oleksandr Abakumov har særlig presisert at de mistenkte diskuterte muligheten for å påvirke Klymenko, men at saksmaterialet ikke viser noen direkte kontakt med ham.
Dette skillet er viktig: At mistenkte personer diskuterer muligheten for å henvende seg til en offentlig tjenestemann, innebærer ikke at vedkommende faktisk har deltatt i virksomheten deres.
Det er også viktig å se på den institusjonelle sammenhengen der de angivelige lovbruddene fant sted.
Deler av den offentlige diskusjonen har dreid seg om perioden da Vasyl Maljuk ledet SBU, og muligheten for at visse praksiser kan ha fortsatt etter utskiftninger i ledelsen.
Navnene til Oleksandr Poklad, Vasyl Maljuk, Ihor Klymenko, Ivan Vyhivskyj og andre høytstående tjenestemenn har forekommet i ulike medieoppslag og diskusjoner. Det betyr ikke at de var medlemmer av den kriminelle organisasjonen.
Likevel reiser omfanget og karakteren av anklagene alvorlige spørsmål om hvor dypt korrupte forbindelser kan ha trengt inn i Ukrainas politi og sikkerhetsapparat.
Hovedpoenget må ikke gå tapt: Dette handler ikke om ett enkelt telefonsenter, én politimann eller én isolert bestikkelse.
Hvis etterforskerne kan fastslå at det eksisterte et system som beskyttet ulovlige virksomheter, vil det bety at deler av statsapparatet kan ha blitt gjort til redskaper for kriminelle interesser.
Og i så fall når spørsmålet om ansvar uunngåelig helt opp til landets politiske ledelse.
Hvordan kunne et slikt system fungere? Hvem var i posisjon til å kjenne til det? Og hvorfor ble det ikke avviklet tidligere?
«Midas» og det gamle problemet med straffrihet
Denne saken utspiller seg i en større sammenheng.
I Ukraina er etterforskningen i den såkalte Midas-saken nå avsluttet.
Ifølge etterforskerne samlet medlemmer av en kriminell organisasjon inn mer enn 111 millioner dollar og 12 millioner euro i ulovlige betalinger fra energisektoren mellom 2020 og 2025. Pengene skal ha blitt overført til en egen enhet som hadde ansvaret for hvitvasking.
Forsvarerne skal nå gjennomgå saksmaterialet, før tiltalen eventuelt kan sendes til domstolen.
Disse to omfattende etterforskningene, som berører forskjellige deler av statsforvaltningen, reiser på nytt det samme spørsmålet: Hvor slutter en enkeltstående korrupsjonsordning, og hvor begynner systemet som gjør det mulig for den å eksistere?
Samtidig er spørsmålene om ansvarliggjøring i Ukraina langt fra avklart.
Den 4. november ble forretningsmannen Ihor Kolomojskyj ikke transportert fra varetektsfengselet til et planlagt rettsmøte i den øverste antikorrupsjonsdomstolen.
Ifølge medieoppslag viste varetektsmyndighetene til opplysninger om en mulig trussel mot livet hans. Advokatene hans stilte spørsmål ved forklaringen og antydet at situasjonen kunne ha sammenheng med Kolomojskyjs nylige offentlige uttalelser om Ukrainas fremtid.
At han ikke ble fremstilt for retten, er et dokumentert forhold. Begrunnelsen fra varetektsmyndighetene og advokatenes tolkning er derimot to forskjellige forklaringer som ikke må blandes sammen.