Den statlige eksportfinansieringsetaten Eksfin har lyst ut en ny rammeavtale for reklame- og kommunikasjonstjenester med en anslått verdi på seks millioner kroner.
I tillegg kommer utgiftene til selve annonsekjøpene, som etaten brukte 2,9 millioner kroner på i fjor. Eksfin har allerede fem ansatte i sin egen kommunikasjonsavdeling.
Eksportfinansiering Norge (Eksfin) er en statlig virksomhet underlagt Nærings- og fiskeridepartementet som skal fremme norsk eksport gjennom lån og garantier. Ifølge årsrapporten for 2025 hadde virksomheten 127 ansatte og samlede driftskostnader på 307 millioner kroner.
Den nye anbudskonkurransen ble kunngjort 28. oktober. Avtalen skal inngås med én leverandør og løpe i to år, med mulighet for forlengelse i ytterligere to år. Tilbudsfristen er 30. november.
Brukte 6,8 millioner på reklamebyrå
iNyheter har stilt Eksfin en rekke spørsmål om behovet for å kjøpe eksterne reklame- og kommunikasjonstjenester når etaten allerede har en egen kommunikasjonsavdeling.
Avdelingsdirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt, Sveinung Sleire, opplyser at avdelingen har fem ansatte som håndterer det løpende kommunikasjonsarbeidet. Det omfatter blant annet presse, nettsidedrift, samfunnskontakt, innholdsproduksjon, markedsføring og konferanser.
Eksterne leverandører brukes til kampanjeproduksjon, design, mediekjøp og effektmåling.
På spørsmål om den tidligere reklameavtalen opplyser Sleire at denne ble tildelt reklamebyrået Atyp, og at selskapet har fakturert Eksfin for totalt 6,8 millioner kroner i perioden 2022–2026.
Den nye avtalen skal erstatte den gamle. Sleire understreker at seks millioner kroner er en anslått kontraktsverdi over fire år, og at etaten ikke er forpliktet til å bruke hele beløpet.
Annonsekjøp kommer i tillegg
Det fremgår av Eksfins årsrapport at etaten brukte 8,35 millioner kroner på markedsføring, reklame og representasjon i 2025.
Sleire opplyser at 2,9 millioner kroner av dette var mediekjøp. I 2026 har etaten hittil brukt 1,8 millioner kroner på slike kjøp.
Ettersom den nye avtalen også omtaler mediekjøp, ba iNyheter om en presisering av hvorvidt dette inngår i seksmillionersrammen.
– Ja, mediekjøp kommer i tillegg. Anslaget på seks millioner kroner er beregnet med utgangspunkt i øvre del av det veiledende årlige intervallet på 1–1,5 millioner kroner, over fire år inkludert opsjoner, svarer Sleire.
Eksfin har heller ikke beregnet hva de samlede utgiftene til reklamebyrå og mediekjøp vil kunne bli gjennom avtaleperioden.
– Vi har ikke et samlet fireårsestimat for byråtjenester og mediekjøp. Mediekjøp vurderes årlig etter behov, opplyser Sleire.
Han understreker at alle kjøp skjer innenfor vedtatte budsjetter, og at det faktiske forbruket kan bli lavere enn kontraktens anslåtte verdi.
Departementet vil begrense konsulentbruken
I tildelingsbrevet for 2026 har Nærings- og fiskeridepartementet gitt Eksfin beskjed om å arbeide for å redusere bruken av eksterne konsulenter.
«Det er et mål at staten samlet sett skal redusere konsulentbruken ved å utvikle egen kompetanse», heter det i brevet.
Departementet er spesielt tydelig når det gjelder kommunikasjonstjenester:
«Utover informasjons- og holdningskampanjer skal tjenester fra kommunikasjonsbransjen som hovedregel ikke benyttes.»
Den nye rammeavtalen omfatter blant annet strategisk og kreativ rådgivning, medieplanlegging, analyse og produksjon av reklamekampanjer.
iNyheter har spurt Eksfin hvordan anskaffelsen er forenlig med departementets føringer.
– Bistanden gjelder informasjon om Eksfins finansieringstilbud. Strategisk rådgivning og analyser benyttes til planlegging og evaluering av informasjonskampanjene, svarer Sleire.
Departementets føringer åpner dermed for denne typen kampanjer, selv om hovedregelen er å begrense bruken av eksterne kommunikasjonstjenester.
Kan ikke fastslå reklameeffekten
Eksfin har gjennomført undersøkelser av hvor godt norske eksportbedrifter kjenner til virksomheten og dens finansieringstilbud.
Ifølge Sleire økte kjennskapen blant eksportbedrifter samlet fra 28 prosent i 2022 til 40 prosent i 2024. Blant bedrifter med mer enn 30 ansatte økte kjennskapen fra 28 til 36 prosent.
På spørsmål om hvilke konkrete resultater Eksfin kan vise til fra reklame- og markedsføringsarbeidet, erkjenner Sleire imidlertid at det ikke er mulig å isolere effekten av reklamen.
– Undersøkelsen viser ikke hvor mye av økningen som kan tilskrives reklame og markedsføring.
Målet med den nye avtalen er ifølge Eksfin at flere norske eksportbedrifter skal kjenne til og forstå finansieringstilbudet.
Bruker kunstig intelligens
iNyheter har også spurt om Eksfin har vurdert å redusere behovet for eksterne kommunikasjonstjenester gjennom bruk av kunstig intelligens.
– Eksfin bruker KI i blant annet kvalitetssikring av tekst- og analysearbeid, og vurderer fortløpende hvordan dette kan effektivisere kommunikasjonsarbeidet, svarer Sleire.
Etaten opplyser ikke om hvor store besparelser den eventuelt forventer fra bruken av KI.
