Historieprofessor ved UiB hevder nazistene ikke hadde utryddelsesleirer

Avatar photo
Helge Lurås
Ansvarlig redaktør
Publisert 15. november 2026 | 14:22

En historieprofessor ved Universitetet i Bergen har skapt sterke reaksjoner etter å ha hevdet at nazistene ikke hadde egne utryddelsesleirer. Professor Stephan Sander-Faes har også gitt uttrykk for støtte til en kommentar om at antallet jøder drept under Holocaust bør nedjusteres. Nå krever Israels ambassade disiplinære tiltak, mens professoren avviser at han sympatiserer med nazismen.

Saken ble først omtalt av den østerrikske avisen Der Standard 5. november. Avisen hadde undersøkt en rekke tekster og kommentarer publisert av historieprofessor Stephan Sander-Faes ved Universitetet i Bergen (UiB).

Den norske universitetsavisen Khrono fulgte opp saken 12. november og gjennomgikk deler av materialet, blant annet innlegg på en engelskspråklig Substack-blogg der professoren har skrevet under pseudonym.

Sander-Faes, som kommer fra Østerrike, ble ansatt ved UiB i 2020 og professor i 2024.

Artikkelen fortsetter.

Stephan Sander-Faes. Foto: UiB

Hevder utryddelsesleirene ikke eksisterte

I en av kommentarene skriver Sander-Faes at det ikke eksisterte egne utryddelses- eller dødsleirer under nazismen.

Den engelske formuleringen som er gjengitt i mediene, er «no dedicated ‘annihilation’ or ‘death camps» – på norsk: «ingen særskilte utryddelses- eller dødsleirer».

Han har også omtalt det som beskrives som nazistenes utryddelsesleirer, som «såkalte utryddelsesleirer».

I en annen kommentarutveksling hevder en leser at det etablerte anslaget på seks millioner drepte jøder under Holocaust burde nedjusteres, men at det er tabu å gjøre dette.

Professoren svarer ifølge Khrono med ett ord:

– Nettopp!

I en engelskspråklig tekst fra februar 2026 omtaler Sander-Faes dessuten fremstillinger av andre verdenskrig som en «overflod av løgner».

Han har også brukt uttrykket «redselspropaganda» om omtalen av Holocaust og kritisert etterkrigstidens minnekultur. Ifølge medieomtalen mener han at både Sovjetunionen og USA hadde interesse av å fremme bestemte historiske fortellinger om Tyskland etter krigen.

Avviser sympati med nazismen

Sander-Faes mener uttalelsene hans er blitt fremstilt på en misvisende måte.

I et skriftlig svar til Khrono avviser han på det sterkeste insinuasjoner om at han sympatiserer med nazismen.

Han hevder at Der Standard har plukket argumentene hans fra hverandre og tatt dem ut av sammenheng, og at avisens fremstilling i liten grad gjenspeiler hovedinnholdet i det han har skrevet.

– Jeg har publisert disse innleggene som privatperson og uten noen tilknytning til arbeidsgiveren min, skriver professoren til Khrono.

Han understreker også at han verken har tilknytning til eller sympati for den nasjonalsosialistiske ideologien.

Professorens forklaring etterlater likevel et sentralt spørsmål: Hva mener han konkret med påstanden om at nazistene ikke hadde egne utryddelsesleirer?

Det fremgår ikke av de offentlig gjengitte tilsvarene hvordan han begrunner denne påstanden historiefaglig, eller hvordan han forklarer sin tilslutning til kommentaren om antallet drepte jøder.

Historikerkolleger tar kraftig avstand

Fredag 13. november publiserte Universitetet i Bergen en offisiell uttalelse fra historikerne Ines Prodöhl og Yngve Flo.

De er henholdsvis avtroppende og påtroppende fagkoordinatorer for historiefaget ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap.

De mener uttalelsene som er blitt gjengitt, er uforenlige med grunnleggende faglige og etiske standarder ved et universitet.

Historikerne understreker at Holocaust er blant de best dokumenterte hendelsene i moderne historie, og at både eksistensen av utryddelsesleirene og omfanget av nazistenes massedrap er grundig fastslått.

De avviser også professorens argument om at han har skrevet tekstene som privatperson.

Etter deres vurdering er det ikke mulig å opprettholde et funksjonelt skille mellom det en historieprofessor uttaler offentlig om slike spørsmål som privatperson, og det vedkommende må stå for som fagperson.

Samtidig understreker de at det ikke er historikermiljøets oppgave å avgjøre om uttalelsene ligger innenfor eller utenfor ytringsfrihetens grenser.

Israel krever disiplinære tiltak

Lørdag 14. november ble det kjent at Israels ambassade i Norge har engasjert seg i saken.

Fredag sendte ambassadens chargé d’affaires Eytan Halon et brev til UiB-rektor Margareth Hagen.

I brevet oppfordrer Halon universitetet til å gripe inn mot professoren.

Han ber rektor om å iverksette disiplinære tiltak for å beskytte studentene mot det ambassaden beskriver som farene ved Holocaust-fornektelse.

Hagen bekrefter at hun har mottatt brevet, men viser til dekanen ved Det humanistiske fakultet når det gjelder eventuelle personalmessige spørsmål.

Hun understreker samtidig at universitetet tar avstand fra antisemittisme og relativisering av Holocaust.

– Holocaust er et historisk faktum og et av historiens best dokumenterte folkemord, skriver Hagen til Khrono.

Rektor viser til ytringsfriheten

Allerede før henvendelsen fra Israels ambassade hadde UiB-rektoren understreket at universitetets ansatte har rett til å ytre seg offentlig.

– Som rektor vil jeg fremheve at ytringsfriheten gjelder for alle ansatte og studenter ved Universitetet i Bergen, uttalte Hagen til Khrono.

Hun forklarte at det kunne oppfattes som press på en ansatts ytringsfrihet dersom hun som universitetets øverste leder gikk inn og kommenterte vedkommendes uttalelser direkte.

Instituttleder Teemu Ryymin har på sin side vist til at UiB som arbeidsgiver normalt ikke ettergår uttalelser ansatte fremsetter som privatpersoner.

mest lest