Norske myndigheter begynner ofte arbeidet med EU-regler først etter at de allerede er vedtatt. Da er muligheten til å påvirke i praksis borte, erkjenner utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Nå varsler regjeringen en ny kurs, samtidig som norske bedrifter risikerer å havne utenfor EUs nye industrifordeler.
583 EU-regler venter på Norge
Utenriksministeren tok opp problemene under EØS-rådsmøtet i Brussel tirsdag 17. november, der han møtte representanter fra EU, Island og Liechtenstein. I en pressemelding fra regjeringen onsdag beskriver Eide en norsk EØS-forvaltning som i mange tilfeller kommer på banen først når beslutningene allerede er tatt.
– Da er døren for å påvirke i realiteten lukket. Dette bidrar også til unødvendig etterslep som er en ulempe for norsk næringsliv, sier Eide.
Regjeringen varslet allerede i september det den omtaler som de største endringene i Norges EØS-arbeid siden avtalen trådte i kraft i 1994. Målet er å engasjere seg tidligere i EUs lovarbeid, før regelverket er ferdig vedtatt.
At Norge sliter med å holde tritt med regelverket, fremgår også av regjeringens egne tall. Etter EØS-komiteens møte 23. oktober lå hele 583 rettsakter i etterslep.
Det betyr at hundrevis av EU-regler som er vurdert som relevante for EØS, allerede gjelder i EU uten å være innlemmet i EØS-avtalen.
Etterslepet er ikke nødvendigvis ensbetydende med at norske myndigheter har forsømt arbeidet. Norge deltar ikke i EUs lovgivende organer, og regelverket må gjennom egne prosedyrer før det kan bli en del av EØS-avtalen.
Men regjeringen erkjenner selv at dagens arbeidsmåte har bidratt til unødvendige forsinkelser.
Det er særlig tidspunktet for påvirkning Eide ønsker å endre. Når EU først har vedtatt et regelverk, er handlingsrommet for å ivareta særskilte norske interesser betydelig mindre.
Les også: EU krever at Norge får fart på innføringen av nye energilover
Frykter at norsk industri blir stående utenfor
Samtidig møter Norge en annen utfordring som ikke kan løses bare ved å behandle EU-regler raskere. EU utvikler nye ordninger som skal gi europeiske bedrifter fortrinn i konkurransen, blant annet gjennom såkalte «Made in Europe»-krav.
Slike kriterier kan få betydning for hvilke leverandører som får tilgang til kontrakter og støtteordninger.
Problemet er at Norge deltar i EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, men står utenfor EUs tollunion og felles handelspolitikk. Dermed er det ikke gitt at norske bedrifter automatisk omfattes når EU innfører nye beskyttelsestiltak.
Dette er heller ikke bare en teoretisk problemstilling. EUs beskyttelsestiltak for ferrolegeringer har allerede rammet norske og islandske produsenter, til tross for landenes tilknytning til det indre markedet.
– Vi er derfor opptatt av at nye tiltak for å verne europeisk industri, som europeiske preferansekriterier, må omfatte hele EØS, sier Eide i pressemeldingen.
Regjeringen ønsker dermed både å redusere etterslepet av EU-regler og sikre norsk næringsliv tilgang til nye europeiske ordninger. Foreløpig er det imidlertid ikke avklart hvor langt EU er villig til å gå for å inkludere Norge i de nye industrifordelene.
Les også: EU presser Norge om EØS-etterslepet
