Ni av de tolv ROBEK-kommunene som har støttet årets TV-aksjon, har økt eiendomsskatten eller har nye skatteskjerpelser på trappene. Samtidig som innbyggerne må betale mer, har lokalpolitikerne funnet rom for frivillige bistandsgaver – mens egne skoler, omsorgstjenester og fritidstilbud står overfor omfattende innstramminger.
Det viser en ny gjennomgang fra iNyheter.
Øker skatten – beholder bistandsbidragene
I en kartlegging publisert tirsdag avdekket iNyheter at minst 12 av landets 35 kommuner under statlig økonomisk kontroll har gitt økonomisk støtte til årets TV-aksjon, der misligholdsutsatte Flyktninghjelpen er mottaker.
Pengegavene utgjør til sammen rundt en kvart million skattekroner.
Kommunene står på ROBEK-listen fordi de har alvorlige økonomiske problemer eller har brutt bestemte økonomibestemmelser. Staten har derfor måttet gripe inn med særskilt kontroll av kommuneøkonomien.
Likevel har lokalpolitikerne anledning til å bruke fellesskapets penger på frivillige bistandsformål, bekrefter Kommunal- og distriktsdepartementet til iNyheter.
En ny gjennomgang av kommunale budsjetter, økonomiplaner og politiske vedtak viser samtidig at skatteskjerpelser er utgangspunktet blant kommunene som har valgt å bidra til TV-aksjonen.
Seks av kommunene har allerede gjennomført endringer som øker eiendomsskatten i 2026. Ytterligere én har vedtatt å innføre skatten fra 2027, mens to andre har konkrete forslag til politisk behandling.
Blant dem er Tromsø, Meløy, Vestre Toten, Midt-Telemark, Vågan og Tvedestrand, som alle har gjennomført endringer som øker eiendomsskatten i 2026.
I Tromsø er boligskatten økt til 4 promille, samtidig som kommunestyret i praksis har fjernet bunnfradraget for boligeiere.
Meløy har på sin side økt eiendomsskattesatsen på boliger fra 2 til 3 promille, tilsvarende 50 prosent. Det er en tredobling fra nivået på 1 promille i 2024, ifølge kommunens egne skatteopplysninger.
Også næringseiendommer rammes av økte skattesatser i flere av kommunene, mens Tvedestrand har endret beregningsgrunnlaget for eiendomsskatt. Sistnevnte kommune har anslått at endringen gir 6,3 millioner kroner i økte skatteinntekter.
Og flere skatteskjerpelser kan komme.
I Bømlos budsjettforslag for 2027 foreslås det å øke eiendomsskatten på boliger med 25 prosent. I Saltdal ligger et forslag om å øke satsen fra 3 til 4 promille, samtidig som kommunen budsjetterer med 3,6 millioner kroner mer i eiendomsskatt.
Saltdal erkjenner i sitt budsjettforslag at økningen kan medføre en merkbar økonomisk belastning, særlig for husholdninger med lav inntekt.
Karasjok har dessuten vedtatt å innføre eiendomsskatt fra 2027, blant annet for å finansiere et nytt skole- og helsesenter.
Samlet har iNyheter dermed identifisert ni av tolv kommuner med gjennomførte, vedtatte eller foreslåtte skatteskjerpelser.
Les også: Hver tredje ROBEK-kommune gir skattepenger til Flyktninghjelpen
Millionunderskudd og kutt i egne tjenester
Skatteøkningene kommer samtidig som flere av kommunene varsler omfattende innstramminger i sine egne tjenester.
Tromsø er et særlig tydelig eksempel.
Den Ap-styrte kommunen har opparbeidet et merforbruk på 292,4 millioner kroner og tømt disposisjonsfondet. Likevel står kommunen registrert med en pengegave på over 100 000 kroner til Flyktninghjelpen. I tillegg har de offentlig eide virksomhetene Tromsø Havn og Troms Kraft bidratt med ytterligere 30 000 kroner.
Kommunen foreslår blant annet å kutte i skoletjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste, barneverntjenesten, helse og omgsorg, BPA, bibliotek, samt kultur- og fritidstilbud til barn og unge.
Tromsø er heller ikke alene.
Meløy må dekke inn 97 millioner kroner i opparbeidet merforbruk. Kommunen har allerede gjennomført 95 omstillingstiltak siden 2023, men trenger ytterligere økonomisk innstramming for å komme seg ut av ROBEK innen 2031.
Vestre Toten har gjennomført omstilling og kutt for rundt 150 millioner kroner i perioden 2023–2026, og i Bømlo foreslår kommunedirektøren å kutte 31 årsverk gjennom økonomiplanperioden. Fritidskortet for barn og unge foreslås avviklet, samtidig som tilbudet ved kulturskolen og bemanningen ved biblioteket skal reduseres.
Ingen av disse kommunene under statlig økonomisk kontroll fant rom til å kutte i den frivillige skattepengestøtten til TV-aksjonen og misligholdsutsatte Flyktninghjelpen.
En gjennomgang av Utenriksdepartementets rapporter viste at organisasjonen var knyttet til seks avsluttede reaksjonssaker om økonomisk mislighold i de ni første månedene av 2026 – flere enn noen annen enkeltorganisasjon i perioden. Sakene omfattet blant annet underslag, tyverier, brudd på anskaffelsesreglene og korrupsjon.
En tidligere kartlegging av finansieringen viste videre at offentlige myndigheter og offentlig kontrollerte selskaper står registrert med rundt 64 millioner kroner til årets TV-aksjon. Det tilsvarer nær hver fjerde innsamlede krone.
Les også: Legger ned skoler for å spare penger – gir over 100 000 skattekroner til Flyktninghjelpen
– Prioriter egne innbyggere
De relativt små pengegavene fra kommunene vil ikke alene løse kommunenes økonomiske problemer. Spørsmålet er snarere hvilke utgifter lokalpolitikerne velger å prioritere når de samtidig øker skatten og kutter i egne tjenester.
– Det er kanskje en grunn til at de havnet på ROBEK i utgangspunktet, når de ikke engang klarer å kutte i frivillig bistand?, uttalte Sløseriombudsmannen Are Søberg da iNyheter presenterte den første kartleggingen på tirsdag.
Også stortingsrepresentant Erlend Wiborg (FrP) reagerte på prioriteringene.
– Kommunene må selv få bestemme hva de bruker pengene sine på, og her er det snakk om relativt små beløp. Likevel er min klare anbefaling til landets lokalpolitikere å prioritere de lovpålagte tjenestene først.
Wiborg viste til at Norge allerede bruker store summer på internasjonal bistand over statsbudsjettet.
– Norge bruker allerede alt for mye av skattebetalernes penger på bistand hvert år. Jeg mener kommunene først og fremst bør prioritere sine egne innbyggere, fremfor å bruke penger på internasjonal bistand. Særlig gjelder dette kommuner som sliter med økonomien.
Regjeringens foreslåtte bistandsramme på 57,6 milliarder kroner for 2027 tilsvarer nær 20 000 kroner årlig per sysselsatt nordmann. De kommunale bidragene til internasjonale bistandsformål kommer i tillegg til dette.
– Sørg for en god eldreomsorg, gode skoler og barnehager, og prioriter å redusere og helst fjerne eiendomsskatten. Lokalpolitikere som ikke prioriterer dette bør velgerne bytte ut ved neste års valg, uttalte Erlend Wiborg til iNyheter.
Nå viser iNyheters gjennomgang at minst ni av de tolv giverkommunene har økt eiendomsskatten, vedtatt å innføre den eller foreslått ytterligere skatteskjerpelser. Skattepenger til frivillig internasjonal bistand har de likevel funnet.
Are Søberg ansettes av iNyheter fra 1. januar 2027.
Les også: Hver tredje ROBEK-kommune gir skattepenger til Flyktninghjelpen
