Klima- og miljøminister Sigrun Aasland (Ap) avviser Riksrevisjonens konklusjon om at norske regnskogmidler er brukt i strid med tilskuddsavtalene. Statsråden mener kontrollørene tar feil på vesentlige punkter, men erkjenner at departementets rutiner må forbedres.
Det sier Aasland i et intervju med Panorama Nyheter, etter at Riksrevisjonen 10. november rettet kraftig kritikk mot forvaltningen av Norges klima- og skoginitiativ.
Lønnsmillioner i avvik
Som iNyheter tidligere har omtalt, har Klima- og miljødepartementet utbetalt 7,9 milliarder kroner direkte gjennom ordningen i perioden 2014–2024. Justert for inflasjon tilsvarer det anslagsvis 9,7 milliarder i 2025-kroner.
Riksrevisjonen konkluderte med at departementet ikke forvalter tilskuddene i samsvar med gjeldende regelverk. Blant hovedfunnene er mangelfull kontroll, sviktende oppfølging av rapportering og utbetalinger som har dekket kostnader i strid med tilskuddsavtalene.
Aasland bestrider to av de tre hovedpunktene. Departementet har selv gjennomgått de aktuelle tilskuddsmottakerne og mener det ikke er grunnlag for å fastslå at pengene er brukt til andre formål.
Samtidig erkjenner hun at uklarhetene viser behovet for bedre kontrollrutiner, skriver Panorama.
I Riksrevisjonens rapport fremgår det at to tilskuddsmottakere hadde belastet prosjektene med minst 12,1 millioner kroner mer i indirekte kostnader enn avtalene tillot. Hos én mottaker fant revisorene at hele 31,2 prosent av tilskuddet var belastet med indirekte kostnader, mens avtalen tillot et påslag på maksimalt 7 prosent etter det avtalte beregningsgrunnlaget.
Det tilsvarte minst 9,9 millioner kroner i kostnader utover avtalens rammer.
Riksrevisjonen avdekket også at den samme tilskuddsmottakeren hadde rapportert vesentlig høyere lønnskostnader til departementet enn det som fremgikk av organisasjonens egen hovedbok. Ifølge Panorama Nyheter dreide differansen seg om rundt 10 millioner kroner.
Av revisjonsrapporten fremgår det dessuten at tilskuddsmottakerens revisor ikke hadde bemerket avviket. Revisjonen var gjennomført etter amerikanske revisjonsstandarder, selv om avtalen med departementet krevde internasjonale revisjonsstandarder.
Hos en annen mottaker fant Riksrevisjonen ytterligere 2,2 millioner kroner i overskridelser.
Departementet har bestridt beregningene, men Riksrevisjonen har allerede gjennomgått forklaringene og dokumentasjonen som KLD har lagt frem. Likevel opprettholder revisorene konklusjonene.
I det sistnevnte tilfellet viste departementet blant annet til en foreløpig oppsummering som skulle dokumentere at kostnadene samlet sett ikke oversteg den avtalte grensen.
Riksrevisjonen fant imidlertid at regnskapstallene var endret sammenlignet med tidligere reviderte prosjektregnskaper. Oppsummeringen manglet dessuten tall for 2025.
Kontrollørene konkluderte derfor med at dokumentasjonen ikke var tilstrekkelig til å fastslå at kostnadene holdt seg innenfor avtalen.
Forsvarer kontrollsystemet
Aasland og departementet bestrider også Riksrevisjonens kritikk av selve kontrollsystemet.
I rapporten fremgår det at prosjektregnskapene i flere tilfeller er så lite detaljerte at det er vanskelig å etterprøve hvordan pengene faktisk er brukt. Flere regnskaper er dessuten utarbeidet manuelt, fremfor å være hentet direkte fra mottakernes regnskapssystemer.
Departementet mener på sin side at den økonomiske rapporteringen må ses i sammenheng med risikovurderinger, resultatrapportering og løpende dialog med tilskuddsmottakerne.
KLD viser også til at det bruker samme system for styring og kontroll som Utenriksdepartementet og Norad.
Riksrevisjonen har imidlertid varslet en ny undersøkelse av UD og Norad, blant annet fordi disse benytter mange av de samme kontrollsystemene som nå har fått kritikk.
Aasland erkjenner likevel det tredje hovedpunktet i kritikken: at departementet ikke systematisk har fulgt opp rapporteringen fra tilskuddsmottakerne. Hun opplyser at rutinene er under forbedring, skriver Panorama.
Samtidig har regjeringen varslet en ny utbetaling på 600 millioner kroner til Brasil, som belønning for redusert avskoging i Amazonas. Utbetalingen ble kunngjort 9. november, dagen før Riksrevisjonen offentliggjorde sin kritikk.
Aasland understreker overfor Panorama at Riksrevisjonens undersøkelse ikke omfatter de resultatbaserte utbetalingene til Brasil og andre samarbeidsland.
Les også: Riksrevisjonen konkluderer: Svikter i kontrollen med regnskogmilliarder
Wara vil undersøke hele bistanden
Riksrevisjonens kritikk har også fått politiske reaksjoner. Som iNyheter omtalte mandag, ønsker Tor Mikkel Wara (FrP), nestleder i Stortingets energi- og miljøkomité, en bredere gjennomgang av kontrollen med hele den norske bistanden.
Bakgrunnen er blant annet at kontrollproblemene strekker seg utover klimabistanden.
Riksrevisjonen konkluderte allerede i 2024 med vesentlige svakheter i hvordan UD og Norad forebygger, avdekker og følger opp økonomisk mislighold. En internrevisjon i Norad, omtalt i juli i år, viste at bare fire av 17 planlagte forbedringstiltak var ferdigstilt.
Samtidig har antallet varsler om bistandsmisbruk økt kraftig.
En gjennomgang iNyheter publiserte i slutten av oktober viste at Utenriksdepartementets sentrale kontrollenhet registrerte 152 nye varslingssaker i årets ni første måneder, en økning på 31 prosent fra samme periode i fjor. Antallet avsluttede saker som ga grunnlag for reaksjon, økte samtidig fra 35 til 51, tilsvarende nær 46 prosent.
Tallene omfatter saker under UD, Norad og Norec.
Aasland understreker på sin side at hun tar Riksrevisjonens kritikk alvorlig, til tross for uenigheten om flere av konklusjonene.
– Jeg er ikke i tvil om at det alltid er mulig å bli bedre, sier hun til Panorama Nyheter.
Les også: Wara vil granske bistandspengene etter milliardkritikk
