Den norske Helsingforskomité mener professor Glenn Diesen fungerer som propagandist for Russland og ukritisk videreformidler «Kremls talepunkter». Nå har iNyheter bedt organisasjonen konkretisere og dokumentere beskyldningene.
Etter at Diesen sa opp stillingen ved Universitetet i Sørøst-Norge, varslet generalsekretær Berit Nising Lindeman at svarene vil bli publisert på Helsingforskomiteens egne nettsider.
Helsingforskomiteen har gjennom flere år vært blant de fremste kritikerne av Glenn Diesens offentlige virksomhet. Organisasjonen har blant annet beskyldt ham for å spre russisk propaganda, fordreie fakta og bidra til å legitimere Russlands krigføring i Ukraina.
Diesen har på sin side anklaget Helsingforskomiteen for å forsøke å diskreditere ham og begrense hans akademiske frihet.
Tirsdag 17. november ble det kjent at Diesen har sagt opp stillingen som professor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
I et intervju med den britiske tidligere politikeren George Galloway begrunnet Diesen beslutningen med det han beskriver som seks år med trakassering, trusler og forsøk på å stenge ham ute fra den offentlige debatten i Norge.
Han opplyste at han først hadde søkt om ett års ulønnet permisjon, men fått avslag. Deretter valgte han å si opp.
USN har bekreftet oppsigelsen.
Mener Diesen fungerer som propagandist
iNyheter har over flere uker arbeidet med en undersøkelse av Helsingforskomiteens kritikk av Diesen, organisasjonens kontakt med norske medier og hans arbeidsgiver, samt hvordan virksomheten finansieres.
Generalsekretær Berit Nising Lindeman har besvart ti skriftlige spørsmål fra iNyheter.
Hun avviser at Helsingforskomiteen har organisert noen særskilt kampanje mot Diesen, men bekrefter at flere av organisasjonens medarbeidere har deltatt i den offentlige kritikken av ham.
Lindeman står samtidig fast ved de alvorlige beskyldningene.
– Vi mener at Diesen i praksis fungerer som propagandist for Russland. Han gjengir Kremls talepunkter ukritisk og fordreier og betviler fakta, som at Russland begikk en massakre i den ukrainske byen Butsja, skriver hun.
Hun viser også til Diesens påstander om et angivelig torturkammer utenfor Kyiv, som nylig er omtalt i blant annet Subjekt og Al Jazeera.
Helsingforskomiteen omtaler historien om torturkammeret som «oppdiktet».
Hva er egentlig «Kremls talepunkter»?
På bakgrunn av Lindemans uttalelser sendte iNyheter en ny rekke spørsmål til Helsingforskomiteen.
Vi har blant annet bedt organisasjonen konkretisere hva den mener med «Kremls talepunkter», og hvilke av Diesens analyser og uttalelser som omfattes av betegnelsen.
Et sentralt spørsmål gjelder NATOs østutvidelse og hvilken rolle vestlig sikkerhetspolitikk kan ha spilt i utviklingen av konflikten mellom Russland og Vesten.
Diesen har gjentatte ganger argumentert for at NATOs utvidelse østover og manglende hensyntagen til russiske sikkerhetsinteresser har bidratt til å øke spenningene og vært en medvirkende årsak til krigen i Ukraina.
Lignende argumenter har vært fremført av flere vestlige akademikere og kommentatorer, blant dem John Mearsheimer og Jeffrey Sachs.
iNyheter har derfor spurt Helsingforskomiteen om den regner slike analyser som russiske talepunkter.
Vi har også bedt organisasjonen forklare hvordan den skiller mellom å analysere årsakene til en krig og å rettferdiggjøre den.
Et annet prinsipielt spørsmål er om en påstand eller analyse blir mistenkelig i seg selv dersom den sammenfaller med noe russiske myndigheter også hevder.
Ber om dokumentasjon om Butsja og Kyiv
iNyheter har videre bedt Helsingforskomiteen dokumentere hva Diesen konkret har sagt om massakren i Butsja.
Russiske styrker er gjennom omfattende undersøkelser og dokumentasjon knyttet til drap på sivile i byen under okkupasjonen våren 2022.
Men når Helsingforskomiteen beskylder Diesen for å betvile disse forholdene, ønsker iNyheter å få klarlagt hvilke konkrete uttalelser organisasjonen bygger på.
Vi har derfor bedt om sitater og kildehenvisninger som viser om Diesen uttrykkelig har benektet at russiske styrker drepte sivile, eller om kritikken gjelder hans vurdering av bestemte bevis og deler av hendelsesforløpet.
Når det gjelder historien om det angivelige torturkammeret utenfor Kyiv, har vi bedt Helsingforskomiteen presisere om den mener at torturanklagene er dokumentert falske, eller om den mener Diesen har presentert udokumenterte påstander som etablerte fakta.
Det er ikke nødvendigvis det samme.
Hendelsen har vært gjenstand for undersøkelser fra ukrainske myndigheter, som har bestridt sentrale deler av historien som ble spredt i sosiale medier.
De konkrete påstandene om tortur og Zelenskyjs personlige ansvar er ikke dokumentert. Det er samtidig viktig å skille mellom det som er motbevist, det som ikke er bekreftet, og forhold som eventuelt fortsatt undersøkes.
Alle de syv oppfølgingsspørsmålene gjengis i full lengde lenger ned i artikkelen.
Sendte brev til Diesens arbeidsgiver
Et sentralt element i konflikten er Helsingforskomiteens brev til rektor og universitetsstyret ved USN 10. september 2024.
I brevet rettet organisasjonen omfattende kritikk mot Diesens offentlige virksomhet, blant annet hans publisering i russiske RT og hans anklager mot Helsingforskomiteen.
Komiteen argumenterte for at Diesens tilknytning til et norsk universitet ga hans uttalelser legitimitet i russiske medier.
Lindeman forklarer overfor iNyheter at hensikten var å varsle universitetet om bruken av dets navn.
– Som vi skrev, ønsket vi ikke at Diesen skulle sparkes eller «kanselleres», men vi ønsket å varsle USN om bruken av navnet deres i russiskspråklige medier, skriver hun.
iNyheter har bedt USN om innsyn i all korrespondanse mellom universitetet og Helsingforskomiteen om Diesen fra januar 2021 til november 2026.
Instituttleder Bjørn Hansen svarer at universitetet ikke har registrert noen annen korrespondanse enn brevet fra september 2024.
– Brevet ble offentliggjort i pressen, og derfor valgte USN å svare i pressen, skriver Hansen.
Universitetets svar er gjengitt i en artikkel i Khrono.
Det foreligger dermed dokumentasjon på én formell skriftlig henvendelse fra Helsingforskomiteen til Diesens arbeidsgiver, men ikke på ytterligere registrert korrespondanse mellom organisasjonen og universitetet.
Avviser egen strategi mot professoren
Lindeman avviser at Helsingforskomiteen har hatt et eget prosjekt eller en særskilt strategi rettet mot Diesen.
– Vi har ikke noe prosjekt eller strategi som særskilt omhandler Glenn Diesen, skriver hun.
Hun bekrefter imidlertid at flere av organisasjonens medarbeidere har kritisert professoren gjennom debattinnlegg, sosiale medier og uttalelser til pressen.
På spørsmål om komiteen selv har tatt initiativ til kontakt med norske redaksjoner om Diesen, svarer Lindeman at det først var TV 2 som kontaktet organisasjonen.
– I hovedsak har kontakten gått den veien — fra mediene til oss, skriver hun.
Hun nevner Aftenposten, Khrono og Subjekt som medier som har henvendt seg til Helsingforskomiteen.
Finansieres hovedsakelig fra offentlige kilder
iNyheter har også undersøkt Helsingforskomiteens finansiering.
Organisasjonen mottar betydelige midler fra norske myndigheter. På sine egne nettsider opplyser Helsingforskomiteen at støtten fra Utenriksdepartementet og Norad utgjør omkring halvparten av inntektene. Den har også andre norske offentlige og private bidragsytere.
I tillegg mottar organisasjonen støtte fra amerikanske National Endowment for Democracy (NED), som i hovedsak finansieres gjennom bevilgninger fra den amerikanske Kongressen.
Lindeman opplyser at Helsingforskomiteen mottok til sammen nær 50 millioner kroner fra NED i perioden 2014–2025. Omtrent 75 prosent av disse midlene skal ha gått videre til prosjekter i utlandet.
Hun avviser at NED, amerikanske myndigheter eller andre eksterne finansiører har hatt kontakt med Helsingforskomiteen om Glenn Diesen.
– Nei, svarer hun på dette spørsmålet.
Lindeman understreker at organisasjonen er uavhengig av bidragsyterne og ikke inngår avtaler som begrenser dens frihet til å kritisere myndigheter eller andre aktører.
Den offentlige finansieringen dokumenterer ikke i seg selv at kritikken av Diesen har vært styrt av norske eller utenlandske myndigheter.
Ville ikke bruke mer tid på oppfølgingsspørsmålene
Etter at Diesens oppsigelse ble kjent 17. november, tok Lindeman på nytt kontakt med iNyheter.
Hun skrev:
– Gitt den siste utviklingen og INyheters publisering og omtale av Diesens beslutning i går, tenker jeg det ikke lenger har noe for seg at jeg bruker masse tid på de siste, detaljerte spørsmålene du sendte.
iNyheter svarte at vi fortsatt ønsket svarene, nettopp fordi Diesen har vist til behandlingen han mener å ha blitt utsatt for, som en årsak til at han nå sier opp.
Vi påpekte også at Helsingforskomiteen gjennom flere år har fremsatt påstander om Diesen i norsk offentlighet, og at vi derfor ber om at disse dokumenteres.
Lindeman svarte deretter:
– Vi legger ut svar på egne nettsider i løpet av en dag eller to.
Hun la til:
– Jeg ser ikke at INyheter har bedt Diesen dokumentere påstandene mot oss.
Det er ikke uttrykkelig presisert hvilke svar Helsingforskomiteen vil publisere, men den siste korrespondansen har handlet om iNyheters oppfølgingsspørsmål.
På publiseringstidspunktet har iNyheter ikke mottatt konkrete svar på disse spørsmålene.
Vi gjengir nedenfor de syv oppfølgingsspørsmålene og deretter hele den opprinnelige spørsmål-og-svar-rekken med Lindeman, slik at leserne selv kan vurdere Helsingforskomiteens argumentasjon og redegjørelse.
De syv oppfølgingsspørsmålene til Helsingforskomiteen
Etter at generalsekretær Berit Lindeman skrev at Diesen gjengir Kremls talepunkter og fordreier fakta, sendte iNyheter følgende spørsmål til Helsingforskomiteen.
1. Hva er «Kremls talepunkter»?
Du skriver at Diesen ukritisk gjengir «Kremls talepunkter».
Kan du konkretisere hvilke talepunkter du sikter til? Vi ber gjerne om en oversikt over de viktigste påstandene eller argumentene som Helsingforskomiteen mener Diesen gjengir fra Kreml, med eksempler på hans egne uttalelser.
2. NATO-utvidelsen og årsakene til Ukraina-krigen
Et sentralt tema i Diesens analyser er at NATOs østutvidelse og vestlig sikkerhetspolitikk har bidratt til å øke spenningene mellom Russland og Vesten, og at dette inngår i forklaringen på Russlands invasjon av Ukraina.
Er dette etter Helsingforskomiteens oppfatning et eksempel på et «Kreml-talepunkt»?
I så fall: Mener dere at det er faglig illegitimt å argumentere for at NATOs utvidelse har vært en medvirkende årsak til konflikten?
Hvordan skiller dere mellom en analyse av årsakene til Russlands handlinger og en politisk eller moralsk rettferdiggjøring av disse handlingene?
3. Når blir en analyse til propaganda?
En rekke vestlige akademikere, blant dem John Mearsheimer og Jeffrey Sachs, har fremført argumenter om NATOs utvidelse og vestlig sikkerhetspolitikk som på flere punkter sammenfaller med Diesens analyser.
Mener Helsingforskomiteen at også disse akademikerne videreformidler russisk propaganda når de fremsetter slike argumenter?
Mer prinsipielt: Dersom en analyse eller faktisk opplysning sammenfaller med noe russiske myndigheter også hevder, hvilke ytterligere kriterier mener dere må være oppfylt før det er rimelig å omtale den som propaganda?
Er det innholdet i argumentene, deres faktiske holdbarhet, formålet med fremstillingen eller hvem som fremsetter dem, som er avgjørende?
4. Påstanden om at Diesen fordreier og betviler fakta
Du skriver at Diesen «fordreier og betviler fakta».
Kan dere gi konkrete eksempler på påstander fra Diesen som Helsingforskomiteen har dokumentert er faktuelt uriktige eller villedende?
Vi ønsker særlig å skille mellom uttalelser som kan etterprøves som faktiske påstander, og analyser eller fortolkninger som det kan være faglig uenighet om.
5. Hva har Diesen konkret hevdet om Butsja?
Du trekker spesielt frem massakren i Butsja og viser til et debattinnlegg i Aftenposten.
Hvilke konkrete uttalelser fra Diesen mener dere innebærer at han bestrider at russiske styrker begikk en massakre i Butsja?
Har Diesen uttrykkelig benektet at russiske styrker drepte sivile i Butsja, eller er kritikken deres knyttet til at han har stilt spørsmål ved bestemte deler av hendelsesforløpet, bevismaterialet eller hvordan saken er blitt presentert?
Vi ber om konkrete sitater og kildehenvisninger, slik at vi kan etterprøve påstandene.
6. Hendelsen utenfor Kyiv og påstanden om et torturkammer
Du omtaler Diesens fremstilling av hendelsen utenfor Kyiv som en «oppdiktet historie».
Mener dere med dette at det er dokumentert at de aktuelle personene ikke ble utsatt for tortur eller andre overgrep, eller at Diesen fremsatte påstander som på det tidspunktet ikke var tilstrekkelig dokumentert?
Hvilke opplysninger mener dere definitivt motbeviser hans fremstilling, og hvilke sider ved hendelsen er fortsatt gjenstand for etterforskning eller usikkerhet?
Mener dere det er en relevant forskjell mellom en påstand som er dokumentert usann, og en påstand som foreløpig ikke er dokumentert?
7. Akademisk frihet og uenighet om utenrikspolitikk
Helsingforskomiteen har gjennom flere år vært en tydelig kritiker av Glenn Diesen og hans analyser av forholdet mellom Russland og Vesten.
Hvordan mener dere at man bør trekke grensen mellom legitim, også skarp, faglig kritikk og karakteristikker som kan bidra til å delegitimere forskere med avvikende analyser av internasjonale konflikter?
Mener dere det bør stilles særlige krav til dokumentasjon når en menneskerettighetsorganisasjon omtaler en navngitt norsk professor som propagandist for en fremmed stat?
Hele den opprinnelige spørsmål-og-svar-rekken
Nedenfor følger iNyheters ti opprinnelige spørsmål til Helsingforskomiteen og svarene fra generalsekretær Berit Nising Lindeman. Svarene gjengis i sin helhet, med lenkene beholdt.
Lindemans innledning:
Hei –
Takk for henvendelsen og anledningen til å svare på spørsmålene. Vi har en delegasjon fra Ukraina disse dagene, og det har tatt litt tid for meg å svare alt ut. Gitt at jeg svarer på spørsmålene skriftlig etter din oppfordring, forutsetter jeg også at de gjengis i sin helhet slik jeg har svart, og med de lenkene som er lagt inn. Jeg har lagt inn dine spørsmål i kursiv for å skille dem fra svarene.
1. Finansiering fra NED
Hvor mye har Helsingforskomiteen mottatt fra NED årlig i perioden 2015–2026? Vi ber om en oversikt over beløp, prosjekter og formålet med støtten.
I løpet av 12 år, fra 2014 til og med 2025, har vi i gjennomsnitt mottatt rundt 4 150 000 kroner i året fra NED. Rundt 75 prosent av disse midlene har gått videre til prosjekter i utlandet, mens noe har dekket Helsingforskomiteens utgifter til å administrere midlene, omtrent 1 million i året. Midlene er i hovedsak brukt til å støtte menneskerettighets- og demokratiarbeid i stater som enten er helt eller delvis autoritære. Inntektene fra NED utgjør rundt 5% av våre samlede inntekter/støtte.
Menneskerettighetsaktivister utsettes jevnlig for forfølgelse i disse statene. Vi er forpliktet til ikke å dele informasjon som kan innebære en sikkerhetsrisiko for våre samarbeidspartnere. Derfor kan vi ikke gå i detalj om mottagerne og prosjektene som har mottatt støtte fra oss basert på NED-midlene.
Beløpene fordeles slik:
| Årstall | Beløp NOK |
|---|---|
| 2014 | 870431 |
| 2015 | 827194 |
| 2016 | 2848000 |
| 2017 | 4378872 |
| 2018 | 3516125 |
| 2019 | 2990487 |
| 2020 | 3365467 |
| 2021 | 5634810 |
| 2022 | 4805091 |
| 2023 | 6752997 |
| 2024 | 7717265 |
| 2025 | 6244976 |
2. Betingelser for støtten
Hvilke krav eller føringer stiller NED til prosjektene som finansieres? Omfatter avtalene informasjonsvirksomhet, mediekontakt, opinionspåvirkning eller arbeid for å påvirke politiske beslutninger?
NED stiller som donorer flest rutinemessige krav om rapportering på bruk av støtte og resultater oppnådd, samt at Helsingforskomiteen følger internasjonale revisjonsrutiner. Enkeltprosjekter hos eksterne partnere som vi støtter med NED-midler kan handle om informasjonsvirksomhet om for eksempel menneskerettighetsbrudd. Ingen av avtalene inneholder krav til Helsingforskomiteen om «informasjonsvirksomhet, mediekontakt, opinionspåvirkning eller arbeid for å påvirke politiske beslutninger».
3. Kontakt med amerikanske myndigheter
Har Helsingforskomiteen, direkte eller gjennom NED, hatt kontakt med amerikanske myndigheter om informasjonsvirksomhet knyttet til Russland, Ukraina eller norsk offentlig debatt? I så fall ønsker vi å vite hvilke myndighetsorganer det gjelder, og hva samarbeidet har omfattet.
I 2020 søkte vi om og mottok et støttebeløp (ca. 50 000 kroner) fra den amerikanske ambassaden i Oslo for å utvikle hjemmesiden til Natalia Estemirova Documentation Center. Dette er en database hos Helsingforskomiteen som inneholder verdens største arkiv over forbrytelsene begått i Tsjetsjenia, en delrepublikk i Russland. Utover dette har vi ikke hatt kontakt med amerikanske myndigheter eller NED i forbindelse med «informasjonsvirksomhet knyttet til Russland, Ukraina eller norsk offentlig debatt».
4. Kritikken av Glenn Diesen
Har Helsingforskomiteen hatt noen form for kontakt med NED, amerikanske myndigheter eller andre eksterne finansiører om Glenn Diesen eller hans offentlige virksomhet?
Nei.
5. Intern koordinering
Har Helsingforskomiteen utarbeidet interne strategier, handlingsplaner eller prosjekter som særskilt omhandler Glenn Diesen? Hvem har i så fall hatt ansvar for dette arbeidet?
Vi har ikke noe prosjekt eller strategi som særskilt omhandler Glenn Diesen. Derimot har vi et ansvar for å delta i ordskiftet i Norge på de områdene vi kan noe om. Helsingforskomiteen er et kunnskapsfelleskap. Vi har 49 års erfaring med å overvåke sikkerhet og menneskerettigheter med fokus på Europa og republikkene som tidligere utgjorde Sovjetunionen. I den forbindelse har vi deltatt i mange offentlige debatter knyttet til krig og det vi oppfattet som misvisende eller feilaktig informasjon — fra Bosnia og Kosovo, via Tsjetsjenia og Georgia til Ukraina i dag. Flere av våre medarbeidere har bidratt i dette arbeidet, som også har inkludert kritikk av Glenn Diesen.
6. Mediekontakt
Har Helsingforskomiteen selv tatt initiativ til kontakt med norske redaksjoner eller journalister for å gjøre dem oppmerksomme på Diesens virksomhet? Har komiteen eksempelvis tilbudt bakgrunnsinformasjon, dokumentasjon eller kilder til artikler om ham?
Det var media (TV 2) som først tok kontakt med oss om Glenn Diesen, og i hovedsak har kontakten gått den veien — fra mediene til oss. Medier som Aftenposten, Khrono og Subjekt har kontaktet oss med spørsmål som vi naturligvis har besvart. Noen ganger har mediene plukket opp innlegg som våre medarbeidere har lagt ut på sosiale medier og laget saker av dem. Våre medarbeidere har også skrevet noen innlegg i aviser om saken.
7. Kontakt med arbeidsgiveren
I september 2024 sendte Helsingforskomiteen et brev til Universitetet i Sørøst-Norge med omfattende kritikk av Diesen. Hva ønsket komiteen konkret å oppnå med brevet? Har det vært ytterligere kontakt med universitetet om Diesen, enten før eller etter dette?
Brevet er åpent og kan leses her. Konteksten var at Diesen i en artikkel på den statlige russiske kanalen RT hadde anklaget Helsingforskomiteen for å være «brunskjorter» og hevdet at våre partnere i Georgia sto bak et «kupp» («staged revolution»). Artikkelen kunne etter vårt syn ha bidratt til å sette våre partnere i flere land i fare. Vi ønsket å varsle om at universitetets navn nesten alltid brukes når Diesen siteres i statlige russiske medier. I praksis legitimerer tilknytningen til Universitetet i Sørøst-Norge (USN) hans påstander ved å knytte ham til en respektert akademisk institusjon. Som vi skrev, ønsket vi ikke at Diesen skulle sparkes eller «kanselleres», men vi ønsket å varsle USN om bruken av navnet deres i russiskspråklige medier. I dag figurerer USN i et dusin oppslag månedlig bare hos det store, statlige nyhetsbyrået RIA Novosti. Hvert oppslag der avstedkommer artikler i en lang rekke russiske nettaviser.
8. Forbindelsen mellom NED og CIA
Hvordan vurderer Helsingforskomiteen de historisk dokumenterte forbindelsene mellom NED og virksomhet som tidligere ble utført av CIA? Mener dere det er misvisende å beskrive NED som et redskap for amerikansk utenrikspolitisk påvirkning, og i så fall hvorfor?
NED er en non-profit NGO som har mottatt finansiering i all hovedsak fra Kongressen, med støtte både fra Republikanerne og Demokratene. NED ble stiftet i 1983 for å støtte aktiviteter som fremmer demokrati i utlandet. Vi har ikke sett troverdig dokumentasjon på at NED er en arm for CIA, vi oppfatter det heller som en legende. En artikkel i Washington Post fra 1991 omtaler politiske forandringer i USA på midten av 1960-tallet. Et sitat i denne artikkelen er hyppig brukt, angivelig som «dokumentasjon» på forbindelsen mellom NED og CIA. Sitatet stammer fra Allen Weinstein, en av NEDs stiftere, som skal ha sagt at «mye av det vi gjør, ble tidligere gjort i det skjulte av CIA». Sitatet ble hentet frem av kinesiske myndigheter for snart tjue år siden og har vært flittig brukt av det kinesiske Utenriksdepartementet, senest i deres «fact sheet» om National Endowment for Democracy fra 2022. Weinsteins poeng ble senere utdypet av datidens NED-president, Carls Gershwin: «Denne typen arbeid skal det ikke være nødvendig å gjøre i hemmelighet, det var nettopp derfor NED ble stiftet».
Mens CIA sto bak kupp og støttet autoritære stater som brøt menneskerettighetene under den kalde krigen, har NED hatt et helt annet fokus. Den opprinnelige artikkelen hos Washington Post er tilgjengelig her. Det er verdt å lese originalen om man ønsker å forstå konteksten.
9. Uavhengighet
Helsingforskomiteen har kritisert Diesen for å videreformidle russiske myndigheters narrativer, samtidig som organisasjonen selv mottar betydelige offentlige midler fra Norge og prosjektstøtte fra en amerikansk statsfinansiert institusjon. Hvilke prinsipper mener dere bør gjelde når man vurderer hvorvidt en aktørs uttalelser er uavhengige, eller om de inngår i en fremmed stats påvirkningsvirksomhet?
Spørsmålet om uavhengighet er viktig for Helsingforskomiteen siden vi er avhengig av ekstern støtte til vår virksomhet. Ingen dikterer oss. Vi har som prinsipp at vi ikke unnlater å kritisere verken Norge eller andre donorer. Vi går ikke inn i avtaler som begrenser vår frihet til å ytre oss eller arbeide for å styrke menneskerettighetene for alle. Vi er en godt kjent aktør i offentligheten og i deler av det norske samfunnet, og vi er avhengige av at folk opplever oss som troverdige og har tillit til at vi vet hva vi driver med. Vi mener at Diesen i praksis fungerer som propagandist for Russland. Han gjengir Kremls talepunkter ukritisk og fordreier og betviler fakta, som at Russland begikk en massakre i den ukrainske byen Butsja. Senest har fokus vært på den oppdiktede historien om et «torturkammer» i Kyiv.
10. Åpenhet
Vil Helsingforskomiteen gjøre tilgjengelig tilskuddsavtaler, prosjektrapporter og annen dokumentasjon knyttet til støtten fra NED, slik at offentligheten kan få innsyn i hva midlene finansierer?
Som nevnt over (se svar på spørsmål 1), kan vi av sikkerhetsmessige grunner ikke gjøre dette i detalj. Øvrig informasjon om vår virksomhet kan hentes ut fra våre nettsider og Brønnøysundregistrene.
Berit Nising Lindeman
Generalsekretær, Den norske Helsingforskomité
E-postutvekslingen etter Diesens oppsigelse
Berit Nising Lindeman til iNyheter:
«Hei Helge,
Gitt den siste utviklingen og INyheters publisering og omtale av Diesens beslutning i går, tenker jeg det ikke lenger har noe for seg at jeg bruker masse tid på de siste, detaljerte spørsmålene du sendte.»
Helge Lurås, iNyheter, svarte:
«Hei Berit
Vi ønsker fortsatt svar på disse spørsmålene. Glenn Diesen anfører jo nettopp behandlingen han har fått som en årsak til at han nå sier opp og forlater Norge. Og Helsingforskomiteen har vært meget aktive i å komme med påstander om Diesen i nors offentlighet. Disse ber vi om at dokumenters og besvares i henhold til spørsmålene vi stilte.
Mvh
Helge Lurås»
Lindemans siste svar:
«Vi legger ut svar på egne nettsider i løpet av en dag eller to.
Jeg ser ikke at INyheter har bedt Diesen dokumentere påstandene mot oss.»
Berit Nising Lindeman
Generalsekretær, Den norske Helsingforskomité
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
iNyheter styrker laget
