Opplæringslovens paragraf 9a trådde i kraft i 2017. Etter mange læreres mening var den starten på slutten for lærerens autoritet i skolen.

I et innlegg på nrk.no gir en lektor sin usminkede beskrivelse av konsekvensene slik han ser det.

I en av paragrafene i 9a står følgende:

«Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.

Skolen skal førebyggje brot på retten til eit trygt og godt skolemiljø ved å arbeide kontinuerleg for å fremje helsa, trivselen og læringa til elevane.«

«Tidligere ble bråkete elever sendt til rektor. I dag er det jeg som må stå skolerett hos rektor uansett hvor grunnløse anklagene er,» skriver lektor Eric Winther.

Han utdyper dynamikken i klasserommet:

«Jeg stod foran elevene mine i klasserommet i den videregående skole. De fleste hadde bøyde hoder, så ned i pulten mens en liten gruppe av elevene slynget spydigheter utover enkelte av dem.

Uken før, og uken før det, hadde de elevene som nå mobbet de andre levert inn klage på meg, og hver gang måtte jeg gå i møte med en ublid ledelse. Hvis jeg igjen adresserte den utilbørlige opptredenen deres, ville de sende inn ny klage og jeg måtte igjen til rektor for å forklare meg.»

De bøllete og vanskelige elevene bruker «rettighetene» de fikk med paragraf 9a til å skape problemer for de lærerne som prøver å irettesette dem.

Lærerne føler ikke de har skoleledelsen i ryggen. Elevenes rettigheter trumfer alt. Rektors skrekk er at elevene og deres foreldre klager videre til Statsforvalteren.

«Skulle jeg driste meg til å si strengt ifra, ikke ved roping eller kjeft, bare tydelig; så er jeg allerede på tynn is. Dette har jeg selv opplevd og hørt om utallige ganger av frustrerte kollegaer som fortviler i matpausen: De elevene som har forstått hvordan paragrafen kan misbrukes sender inn klage på læreren når hen gjør noe eleven ikke liker, som oftest knyttet til grensesetting,» skriver Winther.

Det er en direkte rystende beretning han forteller:

«Når læreren ikke lenger våger å være lederen, oppstår det som regel strid om å innta alfarollen i klasserommet. Og siden elevene ennå ikke er voksne, ikke er utdannede pedagoger og enkelte heller følger jungelens lover for maktutøvelse, er det gjerne de mest utagerende elevene som inntar maktrollen.»

Det er angivelig så ille at elevene tar makt ved å «konstant snakke i timene slik at læreren ikke slipper til». De kan gaming med lyden på, ha beina på bordet, kaste gjenstander, komme med seksuelle tilrop eller «uthengning av de elever som ennå ikke har klart å gjøre seg helt usynlige i klasserommet.»

Beskrivelsene er ille å lese for oss som har barn i skolealder.

Den lærer som prøver å stå imot, befinner seg på rektors kontor ofte nok. Elever sendes ikke lenger til rektor som i tidligere tider. I dag er det lærerne som står skolerett hos rektor uansett hvor grunnløse anklagene er. Og slik må det være med dagens opplæringslov; loven pålegger skolen å følge opp enhver elevklage og helst lage tiltaksplan for at nye klager ikke skal finne sted.

Enhver adressering av utilbørlig opptreden kan resultere i en krenkelsesanklage, og eleven med paragraf 9a i hånden vil alltid gjøre læreren til den tapende part, skriver lektoren. Han mener enkelte elever misbruker paragrafen «til å ta kontrollen fra læreren og gjøre seg selv til herrer over majoriteten av elevene i klasserommet. Slik opprettes et elevdiktatur. Og for deg som lurer på det: Ja, redsel råder i slike rom.»

Det er en prosess i gang med å revidere opplæringslover. Winther håper muligheten brukes slik at «lærere blir gitt beskyttelse mot de skoleelever som misbruker paragraf 9a til å spre frykt og handlingslamme sine lærere.

Hva skjer med ungdommene våre?