Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Da jeg for noen måneder siden luftet idéen om åremål for stortingsrepresentanter kom det ingen motforestillinger som var egnet til å få meg på andre tanker. Generelt sett syntes tanken å bli møtt med velmenende nikk, men heller ikke så mye mer.
Men en valgreform bør gå mye lenger og når vi nå er vitne til både opprivende og underholdende nominasjonsprosesser i diverse partier og kamp om «sikker plass», tvinger tanken om direkte partivalg slik som de har i Finland seg på. Hvorfor ikke føre demokratiet et godt stykke videre og la velgerne avgjøre hvem soml skal inn på Tinget og i hvilken rekkefølge? Dermed blir partipampene, klatremusene og apparatchikene (de finnes i alle partier) stilt sjakk matt, og jeg vil faktisk tro at med en slik ordning blir åremåls-idéen i praksis så godt som overflødig. Det er vanskelig å tenke seg at velgerne kunne komme på den idé å gjenvelge samme representant 6-7-8 ganger og gi noen en livslang karriere på Stortinget.
Vår tidligere statsminister Erna Solberg vil, dersom hun blir gjenvalgt i 2025, bli sittende på Stortinget sammenhengende i tils. 40 år og vil ha hatt hele sitt yrkesaktive liv på Løvebakken. Hva slags perspektiv gir det på problemer og utfordringer som vanlige folk møter? Det er vel egentlig en situasjon som klart viser hvorfor åremål er så ønskelig.
Dersom hun hadde startet nedtrappingen i 2023, etter at aksjehandlene på gutterommet ble kjent, kunne hun ha gått med det aller meste av æren i behold. Hun var en populær statsminister som loset Norge godt gjennom pandemien. Tror hun virkelig at 8 nye år på SMK venter?
Hun kunne ha gått av som partileder med fanen høyt hevet, riktig nok med en skikkelig bulk (ikke bare en skrape i lakken), men de 8 gode årene på SMK vil bli husket og aksjehandelen vil blekne med tiden.
Nå er inntrykket at hun klorer seg fast og det finner ikke sted noen fornyelse i partiledelsen. Den kunne trenge 2 år før valget til å markere og posisjonere en ny ledelse og vise frem noen nye koster. I stedet får vi bl.a. en pussig håndtering av ordførerskandalen i Stavanger (som ville vært en skamplett uansett håndtering) og FrP holder stø kurs mot målet om å bli landets største parti i 2025.
Erna Solberg har gjort seg selv en bjørnetjeneste ved å ture frem som om ingenting skjedde, men hun har også skadet partiet. Hvor mye får vi se om et år! Men uansett hva som skjer og ikke skjer i Høyre, en valgreform vil være kjærkommen. Direkte partivalg vil bidra til å engasjere velgerne på en helt annen måte enn i dag og vil kunne bidra til å dempe den stadig økende politikerforakten. Det har vi fortjent.