Det er en undersøkelse utført av Norstat på oppdrag av inkassoselskapet Alektum Group som viser at 32 prosent av nordmenn ikke har noen eller en veldig liten buffer.
Dette gjør folk svært sårbare.
Samtidig øker forbruksgjelden.
Den totale forbruksgjelden i Norge på 159,7 mrd. som er en økning på 2,0 mrd fra forrige måned (1,3%).
– Til tross for økte priser og renter ser vi en økende bruk av kredittkortgjeld og forbrukslån. Kredittkortgjeld som ikke blir betalt ved forfall fortsetter den økende trenden fra i sommer, og tyder på at flere har utfordringer med å betale alt ved forfall, sier daglig leder i Norsk Gjeldsinformasjon Svein Ove Karstensen i en pressemelding.
Forbrukslån har økt gjennom hele året, bortsett fra en liten nedgang i august, og viser at flere tar opp lån for å dekke ulike kostnader.
I løpet av de siste 12 månedene har forbruksgjelden økt med 9,3 mrd. (6,2%). Forbrukslån har økt med 6,7 mrd. (8,3%) og kredittkortgjeld har økt med 2,7 mrd. (3,9%). Betalingskort er uforandret sammenlignet med samme periode i fjor.
– Økningen i forbrukslån skyldes sannsynligvis at mange refinansierer dyr kredittkortgjeld, og at en del ikke lenger har sparepenger de kan benytte, sier Karstensen.
Boliglånet spiser nå halve lønnen for mange
Denne uken klatret den gjennomsnittlige boliglånsrenten over 5,5 %, ifølge brukerdata fra Renteradar. For låntakere med en gjeld på fem ganger sin årsinntekt, betyr dette at omtrent halvparten av lønnen nå går til å betjene boliglånet.
– Mange går nå inn i julen med langt mindre å rutte med enn i fjor, sier Sindre Noss, markedssjef i Renteradar i en pressemelding.
Å be om avdragsfrihet i en periode hjelper også mindre enn tidligere. Avdragsdelen utgjør en stadig mindre andel av den månedlige utgiften. For de med lån på fem ganger brutto årsinntekt, som er maksgrensen i boliglånsforskriften, vil renteutgiftene på et annuitetslån snart alene utgjøre hele 40 % av disponibel inntekt.
– I tillegg er ikke rentetoppen nådd helt enda, fortsetter Noss.
Om en måned blir en ny renteøkning effektuert basert på hevingen i september. Selv om Norges Bank antakeligvis holder renten i ro på rentemøtet i morgen, forventes en ny renteheving i desember, ifølge Renteradar.
Det betyr en gjennomsnittlig boliglånsrente på 6 % i februar 2024,.
– Det er spesielt de unge som rammes hardt, sier Noss. I aldersgruppen under 35 år har flertallet av nye boliglånskunder gjeldsgrad over 4. Det er tøft at man i etableringsfasen i livet opplever at halvparten av lønnen går til å betjene boliglånet.
– En liten trøst for de unge er at bankene gir dem bedre rentebetingelser enn de eldre på tross av høyere risiko. Det er fortsatt slik at bankene prioriterer de unge boliglånskundene når rentene settes, avslutter Noss.