Eivind Reiten (69)er også skeptisk til satsingen på batteriproduksjon i Norge.
Han var Sp-politiker og olje- og energiminister i regjeringen til Jan P. Syse (H). I 1990 la Reiten frem lovforslaget om ny energilov. Denne loven åpnet opp for et fritt marked for kjøp og salg av strøm i Norge – og har i løpet av det siste året blitt sett som startskuddet for både kraftkabler og en liberalisering med katastrofale følger for norsk økonomi og innbyggere.
Reiten ble senere direktør i Hydro og har vært styreleder for Statoil.
I et intervju med Finansavisen forsvarer Reiten loven han var med å innføre.
– Vi må huske at da vi innførte loven hadde vi et regulert norsk system der kraften egentlig ikke var gjenstand for omsetning. Enkelte fylker bygget ut dyr kraft, mens andre fylker hadde overskudd, samtidig som disse fylkene ikke kunne handle på tvers, sier han.
Han mener det er et sammenfall av mange forhold som forklarer dagens skyhøye kraftpriser.
– Den brutale krigen i Ukraina har skyld i mye av dette. Men det skjer også en enorm ombygging av hele det europeiske kraftsystemet, der vi faser ut billig fossilbasert kraft og faser inn dyr uregulerbar kraft. Helt uavhengig av krigen, er dette et enormt eksperiment med tanke på kraftkostnaden for hele Europa, sier Reiten.
Han sier han er «ganske robust mot syting og klaging over at ting koster mye og folk ikke klarer seg», men at han nå må «erkjenne at de strømkostnadene som husholdningen nå får, både på fritidsboliger og hjem, er så høye at de bryter med den samfunnskontrakten som eksisterer mellom folk og politikere.»
– Sånn vil vi ikke ha det i Norge, sier han.
Men det er ingen enkel løsning på problemet.
– Vi må se på dagens handelsregime, men ikke kaste det på skraphaugen.
Norge har i mange år hatt et stort kraftoverskudd. Med de nye kablene selges overskuddet til utlandet, men dermed importeres europeiske priser til Norge. Mange store industri- og elektrifiseringsprosjekter vil sluke store mengder kraft fremover og kan radere ut kraftoverskuddet innen 2027, mener Statnett.
Flere norske investorer, som Øystein Stray Spetalen, mener de subsidierte prosjektene som sluker energi, som norsk batterproduksjon, vil «gå til gokk».
– Det er noe vi har null kompetanse på. Det er 99,9 prosent sjanse for at dette går helt til gokk. Vi vet ikke noe om det og skal kjøpe deler fra her og der, har Spetalen sagt.
Les også: Spetalen har solgt det «grønne sølet»
Reiten mener også en del prosjekter er rene luftslott.
– Vi må også stille spørsmål om hvor velegnet Norge er for veldig kraftkrevende, og til dels også arbeidsintensiv virksomhet, som særlig batteriproduksjon. Jeg er litt i tvil om hvor velegnet Norge vil være i det lange løp fordi vi har dyr arbeidskraft, og kraften ikke vil være spesielt billig i Norge sammenlignet med mange andre land. Jeg håper de lykkes, men jeg vil ikke vedde for mye på det, sier han.
Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 eller bank 1506.80.92768
Spetalen ut mot norsk batteriproduksjon: – Tull og tøys. Det går til gokk