Mens kronprinsessens intime forhold til Jeffrey Epstein blir brettet ut i mediene og hennes sønn må møte i retten tiltalt for alvorlige seksuelle overgrep og narkotikakriminalitet skal Stortinget behandle et omfattende grunnlovsforslag om å erstatte det norske monarkiet med en republikk.
Forslagsstillerne er Grete Wold (SV), Tobias Drevland Lund (Rødt), Une Bastholm (MDG), Sivert Bjørnstad (FrP), Heidi Nordby Lunde (Høyre), Åsmund Aukrust (Ap) og Ingvild Wetrhus Thorsvik (Venstre); det er altså bare Sp og KrF som ikke er representert blant disse.
Forslaget, som ble fremsatt i Stortinget den 30. september 2024, innebærer dyptgripende endringer i Grunnlovens struktur og innhold.
Bakgrunn og innhold i grunnlovsforslaget
Dokument 12:13 (2023–2024) foreslår å endre en lang rekke paragrafer i den norske Grunnloven for å innføre en republikansk statsform. Forslagsstillerne ønsker at Norge skal få et statsoverhode valgt av folket – en president – i stedet for et arvelig kongehus. De foreslåtte endringene omfatter blant annet §§ 1, 3–9, 11–15, 17–32 og en rekke andre sentrale bestemmelser knyttet til utøvende makt, nasjonalforsamlingens rolle og forholdet mellom statens organer.
Den gjeldende Grunnlov § 1 lyder som følger:
«Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk.»
Kongen har ulike konstitusjonelle oppgaver, blant annet representasjon utad og formelt ansvar for regjeringens virksomhet – selv om reell makt i praksis ligger hos Stortinget og regjeringen.
Les også: Epost viser at Epstein presset Mette-Marit til «noe» med 17-årig jente
Grunnlovsforslaget vil erstatte paragrafen om arvelig og monarkisk regjeringsform med at «Norge er en fri, selvstendig, udelelig og uavhendelig republikk.», samt endre innledende definisjoner av utøvende makt slik at denne deles mellom regjeringen og en folkevalgt president. Innstillingen som komiteen har avgitt, foreslår også endringer i Grunnlovens overskrift (fra «Kongeriket Norges Grunnlov» til «Norges rikes grunnlov») og flere kapitler for å reflektere en republikansk statsform.
Komitéinnstillingen (Innst. 87 S (2025–2026)) gir en anbefaling til Stortinget om hvordan forslagene bør behandles i plenum, men viser også til at mange detaljspørsmål – som presidentens makt og utforming – må avklares nærmere gjennom lovgivning og eventuelle folkeavstemninger.
Hva skjer videre på Stortinget?
Stortinget starter behandlingen av grunnlovsforslaget om republikk tirsdag 3. februar kl. 10.00. I selve plenum vil representanter fra alle partier kunne ta ordet. Komiteens innstilling gir et utgangspunkt, men det er ventet harde debatter om både grunnlovens prinsipper og betydningen av nasjonens institusjoner. Flere partier har varslet at de vil lytte til folket før endelige vurderinger – blant annet gjennom forslag om en rådgivende folkeavstemning om innføring av republikk.
Det faktum at debatten skjer på samme dag som den første straffesaken mot et medlem av kongefamilien, vil etter alt å dømme prege både mediedekning og politikernes taletid fra Stortingets talerstol.
I innstillingen fremmes mindretallsforslaget om republikk av SV og Rødt.
Komiteens tilråding viser at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ikke bifaller grunnlovsforslaget.