Utkonkurrerer Russland EU eller låner de bare fra sin egen fremtid?
De økonomiske situasjonene i EU og Russland står overfor ulike hindringer innenfor sine respektive områder.
For øyeblikket kjemper Europa mot vedvarende høye priser på energi, uvanlig høye rentenivåer og en stagnerende industriell sektor. I mellomtiden møter Russland utfordringer som høy inflasjon, et stramt jobbmarked, og betydelige problemer med å skaffe seg avansert teknologi, hovedsakelig på grunn av vestlige sanksjoner som ble iverksatt etter landets invasjon av Ukraina i februar 2022. Dette skriver Euractiv på sine nettsider.
Når man ser på de økonomiske utsiktene, ser Europa ut til å stå sterkere enn Russland, med forventninger om en vekst på 2,6% dette året, som er 1,5 prosentpoeng over Det internasjonale valutafondets (IMF) prognose fra oktober. Dette vekstutsiktet vekker betydelig oppmerksomhet hos europeiske ledere, spesielt ettersom den russiske økonomien utvidet seg seks ganger raskere enn eurosonens økonomi forrige år (3% mot 0,5%). Spesielt innen industri og produksjon, nøkkelområder hvor Russland presterer godt, sliter Europas økonomi markant.
Eksperter Euractiv har snakket med, tegner likevel et mer optimistisk bilde for Europas fremtid i forhold til Russlands. Ifølge Jaanis Kluge, en seniorforsker ved Det tyske institutt for internasjonale og sikkerhetsstudier (SWP), besitter Europa fortsatt «alle forutsetninger for langsiktig vekst», herunder «noen virkelig konkurransedyktige bransjer». På den annen side har Russland sett hundretusenvis av sine unge flykte landet eller blitt dratt inn i krigen de siste par årene, og befinner seg dermed i en betydelig verre posisjon enn EU.
Russlands tilsynelatende evne til å stå imot vestlige sanksjoner skyldes hovedsakelig tre faktorer: stigende råvarepriser, en fleksibel økonomi som har gjort det mulig for tusenvis av bedrifter å jobbe desentralisert med å omgå sanksjoner, og massiv finanspolitisk stimulering fra Kreml knyttet til krigsutgiftene. Russland planlegger å øke sine militærutgifter til 6% av BNP i år, opp fra 3,9% i fjor og 2,7% i 2021. Dersom europeiske nasjoner hadde investert like mye som Russland, ville EU trolig sett en betydelig økonomisk vekst.
Samtidig er Russlands høye militærutgifter også et varsel om økonomisk sårbarhet, spesielt med tanke på den økende inflasjonen. Alexander Kolyandr, en finansiell analytiker og tidligere kredittstrateg ved Credit Suisse, påpeker at inflasjonen nå er en strukturell bekymring for Russland, drevet av offentlige utgifter som hovedkilde for økonomisk vekst.
«Et umulig trilemma»: En økonomisk modell som låner fra fremtiden?
Russlands president Vladimir Putins forpliktelse til å finansiere krigen i Ukraina fører ham inn i et «umulig trilemma,» der han balanserer mellom tre gjensidig ekskluderende mål: å fortsatt finansiere krigen i Ukraina, opprettholde et skinn av normalitet for befolkningen gjennom omfattende utgifter på lønninger, bedrifts- og forbrukerskattelettelser og import av forbruksvarer, samtidig som han forsøker å bevare makroøkonomisk stabilitet, spesielt ved å holde inflasjonen lav. Å forsøke å nå de to første målene innebærer høyere kostnader som skadelig påvirker det tredje, mens lavere inflasjon krever kutt i utgiftene, noe som utelukker de to andre målene, påpeker Prokopenko.
Kolyandr er også pessimistisk på Russlands langsiktige økonomiske fremtidsutsikter, og mener at deres nåværende økonomiske modell ikke er bærekraftig over tid.