Selv når han lover internasjonale partnere at Ukraina vil håndtere kampen hvis de får nødvendige våpen og annen støtte, har president Zelenskyj og hans øverste militære ledere så langt mislyktes med å komme opp med en klar plan for å innrullere eller rekruttere mange tusen nye soldater som kritisk trengs for å forsvare seg mot Russlands angrep.

Det skriver Washington Post.

Ifølge avisen har Zelenskyjs manglende evne til å smi en politisk enighet om en mobiliseringsstrategi (til tross for måneder med advarsler om alvorlig mangel på kvalifiserte tropper i frontlinjen) ført til dype splittelser i Ukrainas parlament og i det ukrainske samfunnet.

Avisen skriver at militæret har måttet basere seg på en uklar blanding av rekrutteringsinnsats, og dette har skapt panikk blant menn i kampsalderen. Noen av dem har gått i dekning, redde for å bli innkalt til en dårlig utrustet hær og sendt til sikker død, spesielt siden hjelpen til Ukraina uteblir fra USA.

Dilemmaet med hvordan man skal fylle rekkene har konfrontert Zelenskyj med kanskje den største utfordringen for hans lederskap siden starten av invasjonen i februar 2022. Mangelen på en klar mobiliseringsstrategi – eller til og med enighet om hvor mange flere tropper Ukraina trenger – spilte inn på presidentens avskjedigelse av hans øverste general i februar, men den nye øverstkommanderende, Oleksandr Syrskyi, har så langt ikke brakt noe ny klarhet.

Syrskyi har fått i oppgave å gjennomgå de eksisterende væpnede styrkene for å finne flere stridsegnede tropper, etter at Zelenskyjs kontor nylig kunngjorde at av de 1 million menneskene som har blitt mobilisert, har bare rundt 300 000 kjempet ved frontlinjene. Men nesten en måned etter hans forfremmelse har ingen i militærledelsen eller presidentadministrasjonen forklart hvor de 700 000 befinner seg – eller hva de har gjort.

Ukrainske lovgivere sier at mangelen på en samlet melding fra presidenten og militæret har ført til forvirring om neste steg.

«Jeg vet ikke hvorfor Zelenskyj eller hans team fortsatt prøver å overbevise samfunnet om at alt alltid er bra,» sa Solomiia Bobrovska, en lovgiver fra Holos, et liberalt opposisjonsparti. «Det er det ikke – spesielt med hæren.»

Ukrainas synkende antall stridsklare tropper er nå en strategisk krise, som i hvert fall delvis kan tilskrives landets nylige tilbaketrekning fra den østlige byen Avdiivka og de omkringliggende landsbyene, der de ukrainske styrkene var betydelig underlegne i antall.

Oleksiy Bezhevets, en rådgiver for Forsvarsdepartementet angående rekruttering, sa at sivile i kampalder må akseptere at «det er ingen tid igjen for dere til å sitte hjemme.»

«Det er helt mulig at russerne vil bevege seg mye nærmere ganske snart hvis det ikke er noen som stopper dem,» sa Bezhevets. Hvis, i tillegg til «mangelen på ammunisjon, våpen, granater og så videre, har vi en mangel på personell, er det en tragedie,» la han til.

Men etter to år med full krig har den offentlige følelsen av hastverk som førte nye tropper til slagmarken og drev Ukrainas tidlige suksesser, falmet. Mange soldater er såret eller utmattet.

I all denne tiden har menn mellom 18 og 60 år vært forbudt å forlate landet, og menn på 27 år og eldre har vært kvalifisert til å bli innkalt, med noen unntak. Sivile mellom 18 og 27 år kan melde seg frivillig. Parlamentet har nå brukt måneder på å heftig debattere et lovforslag som ville endre mobiliseringsprosessen og utvide omfanget av innkallelsen, blant annet ved å senke aldersgrensen for å bli kvalifisert til 25 år.

Mer enn 4 000 endringsforslag er blitt gjort til mobiliseringsloven, og noen lovgivere ser på tiltaket som et forsøk fra Zelenskyj å skyve ansvaret over på parlamentet for uunngåelig upopulære beslutninger.

«Det er på tide å starte en voksen samtale med samfunnet og ikke være redd for det,» sa Bobrovska. «Det er ikke 2022, da følelsene tok over.»

Zelenskyj har lenge forsøkt å styre den offentlige informasjonen om krigens tilstand for å opprettholde moralen. Han annonserte offentlig antallet døde ukrainske soldater for første gang sist helg og sa at 31 000 har blitt drept siden februar 2022 – et tall som ikke kunne bekreftes uavhengig.

Presidenten møter også økende pessimisme både hjemme og i utlandet om Ukrainas sjanser for å stå imot det russiske angrepet uten mer hjelp fra USA. Representantenes hus’ speaker Mike Johnson har nektet å behandle lovgivning som inkluderer rundt 60 milliarder dollar i hjelp til Ukraina.

«Det er på tide med seriøse samtaler med samfunnet – seriøse og ærlige samtaler og å forklare hva vi må gjøre uten kunstig tapperhet,» sa Volodymyr Aryev, en lovgiver fra opposisjonspartiet European Solidarity.

Bobrovska støtter foreslåtte endringer i loven som ville sikre demobilisering av tropper som allerede har tjenestegjort i lange perioder ved frontlinjene. Per nå, sa hun, «er den eneste måten å komme tilbake på å være skadet eller drept.»

«Krig er matematikk,» la hun til. «Vi må telle våre ressurser.»

Aryev stemte imot en tidligere utgave av mobiliseringsloven som han anså som for straffende. Han er imot tiltak som å suspendere førerkort og beslaglegge bankinnskuddene til borgere som ikke melder seg til tjeneste. I januar, på grunn av frykt for slike tiltak, rushet kontohavere for å ta ut pengene sine, og trakk ut over 700 millioner dollar på bare en måned – det høyeste beløpet trukket ut siden februar 2022, ifølge Washington Post.

Ifølge Aryev bør hovedfokuset være å sikre at de som blir mobilisert til militærtjeneste «ikke vil bli sendt til frontlinjen uten tilstrekkelig opplæring og riktig utstyr.» Dette skremmer virkelig folk og skaper mistillit til regjeringen.