Småpartiene er helt avhengig av å oppnå minst 5 000 stemmer til valget – den såkalte «lille sperregrensen». Hvis ikke, blir de dømt til byråkratisk død med krav om å samle rundt 40 000 underskrifter for å stille landsdekkende. Slik målingene ligger an i dag, er det en rekke partier som er i utsatt posisjon.

Den nye valgloven som trådte i kraft 1. mai 2024 har blitt anklaget for å være antidemokratisk. Kritikere mener loven blant annet favoriserer populistiske ensakspartier som mobiliserer raskt, som har betydelige økonomiske ressurser eller som har kjendiser på laget – til forskjell fra ideologisk bredere partier som bygger seg opp over tid.

Tidligere holdt det å få 5 000 stemmer nasjonalt, eller 500 stemmer i én valgkrets, for å slippe å samle signaturer. Nå må man få 5 000 stemmer nasjonalt for ikke å måtte samle rundt 40 000 signaturer.

Loven kan dermed svekke demokratisk stabilitet og langsiktig partiutvikling.

Til eksempel var MDG selv under terskelen ved valgene i både 1993 og 2001. Til tross for at de selv i sin tid trolig hadde blitt tvunget nedlagt ved den nye reguleringen, stemte partiet for endringen i valgloven.

En rekke partier i «risikosonen»

Slik meningsmålingene nå ligger, ser flere småpartier nå i praksis ut til å risikere å bli presset ut av rikspolitikken.

Basert på valgdeltakelsen i 2021 tilsvarer 5 000 stemmer rundt 0,17 prosent oppslutning. Så mye som halvparten av de landsdekkende «Andre-partiene» kan nå bli satt ut av spill, dersom de ikke tar seg opp.

Blant de utsatte er Partiet DNI og Fred og Rettferdighet (FOR), som begge måles av iNyheter til 0,19 % i snitt for siste to uker av august.

Partiene som per nå ligger under den strenge terskelen, er Pasientfokus (0,12 %), sammen med Partiet Sentrum (0,13 %) og VIPartiet (0,03 %).

Pasientfokus stiller kun i Finnmark og vil trolig klare innsamlingskravet som et utelukkende regionalt parti. De har tross alt selv stemt for valgloven. Ved dagens oppslutning må partiet samle underskrifter tilsvarende 1 prosent av fylkets stemmeberettigede for å kunne stille liste lokalt.

iNyheter har snakket med to småpartiledere som går ut med hard kritikk av stat og system.

Les også: Ny valglov: Stortingspartiene er antidemokratiske

Har trukket stigen opp etter seg

Partilederen for Det Norske Industripartiet DNI, Owe Ingemann Waltherzøe, er krystallklar på at den nye valgloven er et hinder for demokratisk mangfold.

– Det er svært alvorlig at sittende Storting elegant har trukket stigen opp etter seg og sikret at ikke Norge får helt nødvendig utskifting i det politiske landskapet.

Han mener det sier seg selv at det å samle inn 39 000 støtteerklæringer er omtrent umulig. Waltherzøe har selv samlet 5 000 underskrifter ved to ulike ganger i forbindelse med registrering av partiene INP og DNI.

– Når statskanalen NRK går foran og utelukker en god del av partiene som stiller til valg i samtlige valgdistrikt hjelper ikke akkurat det. NRK dekker en gjenvalgkamp, ikke en reell valgkamp, sier han til iNyheter.

Dessuten er Utdanningsdirektoratet medansvarlig i den demokratiske utestengelsen. De har nemlig anbefalt å fjerne småpartienes politiske plattform for neste generasjon, nemlig skoledebattene.

– Når UDIR anbefaler skolene å ikke ta med nye partier, forteller det om et svært alvorlig problem i det komfortable etablerte i Norge. UDIR burde gå foran i inkludering – ikke ekskludering og å lære bort utenforskap i prakis, sier Waltherzøe videre.

– Tviler på om Norge får beholde medaljen for den mest demokratiske nasjonen i verden etter dette.

Nå har partiet vært med å anmelde NRK. Likevel vil ikke Waltherzøe legge all skyld på media, og er uansett stolt av den valgkampen de har utført med mindre enn 100 000 kroner i kampkassa.

Partilederen peker deriblant på positive meningsmålinger for september, som riktig nok viser et snitt på 0,35 % – like over hans gamle parti INP som får 0,32 % så langt i september.

Les også: Anmelder NRK til Økokrim for korrupsjon

Systematisk undertrykket

Meningsmålingene er overhodet ikke til å stole på, forklarer Marielle Lerlaand, partileder for Fred og Rettferdighet til iNyheter. Ifølge henne har partiet blitt kontaktet av flere, inkludert egne medlemmer, som hevder at FOR ikke er blant svaralternativene på målingene.

– Så det å oppgi en meningsmåling som en indikasjon på valgresultatet er selvfølgelig ikke bare misvisende, men med hensikt misvisende, for å unngå at noen skulle finne på å få håp om at det kunne være mulig å få inn noen på Stortinget fra Fred og Rettferdighet.

Ifølge FOR er det et bevisst ønske av oppdragsgiverne bak meningsmålingene å få færrest til å tenke at det er vits å stemme på partiet.

– Dette er selvfølgelig en undergraving av demokratiet og det er det foreløpig ingen medier som snakker om, svarer Lelaand videre, og påpeker at at partiet også er utestengt fra valgdebatter og skolevalg.

– Dette bidrar til å holde små partier nede og usynliggjøringen er selvsagt en klassisk hersketeknikk og den fungerer utmerket for de kreftene i samfunnet som ikke ønsker et reelt demokrati, avslutter Lerlaand.

iNyheter har på sin side sikret at Fred og Rettferdighet er med som svaralternativ i meningsmålingene og kan bekrefte at de ikke er systematisk undertrykket, men har fått resultater i samtlige av byråenes målinger. De måles imidlertid ofte til 0,0 % oppslutning.

Til tross for et svakt gjennomsnitt på meningsmålingene for de siste to ukene av august, med et nivå nede på 0,19 %, ser det mer positivt ut så langt for september. Der viser tallene en oppslutning på 0,39 %.

Oslo tingrett har avvist grunnlovsklagen fra småpartiene mot de nye underskriftskravene. Kritikerne, blant dem Liberalistene, mener lovendringen er et systematisk grep for å beskytte stortingspartienes makt mot nye utfordrere – og at pressen har vært påfallende stille i debatten.