Vil du bestille smørbrød til Universitetet i Oslo følger det et lass grønnsaker med på kjøpet. Enten du vil eller ei.
UiO har nemlig lansert et pilotprosjekt for bærekraftig catering. Hensikten er å følge FNs klimamål.
Den nye avtalen utelukker pizza og krever at hver servering består av minst 50 prosent grønnsaker og frukt.
Ikke alle er like fornøyde med ordningen. Flere ansatte har klaget på at maten ikke er mettende nok, og instituttleder Christine Nilsen mener at kollegene hennes fortjener bedre.
– Det er fryktelig mye salat, sier Nilsen til VG.
Biologiprofessor Kristian Gundersen kaller den nye ordningen et «grønt diktatur».
– Nå er det jo liksom traurig nok som det er i staten, og dette gjør det enda traurigere. Skal vi ikke kunne bestille pizza? Jeg vært på universiteter over hele verden, og pizza er liksom en del av livet på et universitet, sammen med studentene, sier Gundersen til VG.
Biologiprofessoren har selv smakt på den nye maten. Han sier til VG at «det var ikke noe godt,» og legger til at det ikke var mettende heller.
Gikk på McDonalds i stedet
Fredag gikk en kollega av instituttleder Nilsen av med pensjon. Han har jobbet ved universitetet siden 1989. Det skulle markeres med avslutningsmiddag.
– Det var masse, masse, masse salat, sier Nilsen til VG.
Hun sier det var noe pasta i en av skålene, men denne forsvant veldig fort.
– Det endte på McDonalds, sier hun til VG.
Instituttlederen legger til at hun mener kollegene hennes fortjener bedre, og at det å faktisk kunne invitere til en lunsj av og til, er en av de få mulighetene et universitet med trange budsjetter har for å vise at de setter pris på de ansatte.
– Da synes jeg at det skal være såpass at folk føler at de blir mette, sier Nilsen til VG.
Vil leve opp til statens mål om bærekraft
Viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet Mette Halskov Hansen på UiO sier de tar kritikken på alvor, men hun vil likevel forsvare den nye ordningen.
– Det her handler om hvilken mat vi bestiller og spiser på statens regning. Det er offentlige midler vi bruker til mat. Og da føler jeg faktisk vi er forpliktet til å prøve å leve opp til statens mål om at vi skal bli mer bærekraftige, sier Hansen til VG.
Hun mener likevel det er viktig at de ansatte blir mette av maten.
– Vi skal justere og endre og gi tilbakemeldinger underveis slik at det kan forbedre seg. Forhåpentlig når vi snakker sammen om et halvt år så har noen ting blitt bedre, sier viserektoren.