Ifølge en studie fra Maxime Holmberg Sainte-Marie og Vincent Larivière ved Syddansk Universitet og Universitetet i Montreal, blir forskere med typiske «maskuline» navn oftere sitert enn de med «feminine» navn. Med andre ord, menn siteres oftere enn kvinner. Det melder Khrono.
– Artikler skrevet av forskere med svært «maskuline» fornavn får flere siteringer enn forventet, sier Holmberg Sainte-Marie, som sammen med Larivière har analysert millioner av vitenskapelige artikler publisert mellom 2010 og 2019.
Sterkest effekt på eneforfattere
Studien viser at navn som «John» og «Bill» får mer oppmerksomhet enn «Patricia» og «Jane», selv når man kontrollerer for forskernes publiseringsaktivitet. Forskerne fant at kjønnsforskjellen i siteringer var tydelig, spesielt for navn som nesten alltid forbindes med menn eller kvinner.
Studien, som er en preprint, peker på at effekten er sterkest for eneforfattere og for de mest synlige forfatterrollene, som første- og sisteforfatter. Ifølge forskerne er denne forskjellen ikke nødvendigvis et resultat av direkte diskriminering, men et signal om at navn har stor betydning når lite annen informasjon er tilgjengelig.
Ingen fastslått årsakssammenheng
– Hva som fremstår som maskulint eller feminint er ofte avgjørende i enkelte sammenhenger, og i noen tilfeller kan det være viktigere enn det biologiske skillet, sier Holmberg Sainte-Marie. Selv om det ikke kan fastslås noen direkte årsakssammenheng, viser studien at kjønnsforskjeller i vitenskapen kan ha større dimensjoner enn bare biologiske forskjeller.
Funnene støttes også av andre studier som viser at kvinner med maskuline fornavn i mannsdominerte yrker, som jus, har bedre karrieremuligheter. Den såkalte «Portia-hypotesen», som refererer til Shakespeare-karakteren som kler seg ut som mann, får støtte i studien.