Regjeringen legger opp til en massiv opprustning av Forsvaret. Budsjettet skal økes med 600 milliarder kroner over en tolvårsperiode.
– Det er et historisk løft for det norske forsvaret, sier Støre til VG.
Regjeringens lanserte i dag Forsvarets langtidsplan, kalt «Forsvarsløftet for Norges trygghet» – strategien som kommuniserer militærets målsetting for utvikling, utstyr og kapasitet.
Økningen utgjør nesten en dobling av dagens budsjett, skriver VG. Opptrappingen skyldes økende usikkerhet, med henvisning til Russlands invasjon i Ukraina, ifølge statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Dagens forsvar er ikke tilpasset dagens trusselbilde, advarte statsministeren tidligere denne uken.
– Vi står i en situasjon hvor et historisk løft er påkrevd. Sikkerhetspolitikken i vår del av verden er varig endret etter februar 2022, da Russland angrep Ukraina, uttalte han til VG på tirsdag.
Planen skal imidlertid først forhandles og vedtas i Stortinget.
Nye fregatter, økt kapasitet i Hæren, styrket Heimvern og mer luftvern
Det første skrittet i strategien, ifølge regjeringen, er å fylle opp Forsvarets lagre med ammunisjon, drivstoff og utstyr. Denne investeringen vil alene beløpe seg til 70 milliarder kroner.
Utstyrs-opprustningen vil påbegynne allerede i 2024/25 og vil i første omgang koste 15 milliarder kroner, annonserer finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Dette er til sammenligning mer enn halve prisen Norge bruker på Politi og påtalemyndighet for 2024.
En av de store nyhetene i langtidsplanen er anskaffelsen av fem nye fregatter for å erstatte de aldrende skipene Norge i dag besitter. I tillegg åpner regjeringen for muligheten til å skaffe ett ekstra stort krigsfartøy. Planen inkluderer også kjøpet av en ekstra ubåt for Sjøforsvaret, i tillegg til de fire allerede bestilte fra Tyskland. Regjeringen ønsker ytterligere å bestille 28 mindre fartøyer til ulike formål, hvorav Marinen får 16 og Kystvakten får 12.
Disse vil bli bestilt og bygget gjennom et strategisk partnerskap med andre NATO-land.
– Vi skal ha mindre særnorske løsninger fremover, men heller samarbeid, kjøpe hyllevarer og raskere anskaffelse enn i dag, uttaler forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
Hæren vil også få betydelige styrkingstiltak i planen.
En fullt oppsatt brigade er en del av planen, som innebærer en fjerde kamp-bataljon for Brigade Nord i tillegg til de nåværende tre. Regjeringen ønsker videre å etablere to nye brigader: en Finnmarksbrigade som en fast enhet, og en i Sør-Norge som hovedsakelig vil bestå av reservister.
En ny bataljon med rakettartilleri, med lengre rekkevidde enn dagens system, er også inkludert i regjeringens ønskeliste. I tillegg vil Hæren og Forsvarets spesialstyrker motta nye helikoptre i løpet av planperioden.
Les også: Regjeringen vil øke antall vernepliktige fra 9000 til 13.600
– Vi skal trygge freden, slik at vi aldri opplever det vi opplevde 9. april 1940, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
I løpet av tolvårsperioden ansettes 4600 i Forsvaret, med ytterligere 4600 vernepliktige i utdanning hvert år. I tillegg planlegges det for 13 700 reservister, trent til innkalling på kort varsel.
Også Heimvernet (HV) vil se en betydelig økning i kapasitet.
Regjeringen foreslår en økning til totalt 45 000 soldater og få tre nye innsatsstyrker. Disse styrkene vil bli utstyrt og øvd årlig. En spesialisert HV-innsatsstyrke med base i Oslo vil bli etablert for å kunne raskt settes inn i Finnmark. HV vil også få et spesifikt ansvar for å forsvare sjøfronten, med fokus på beskyttelse av allierte styrker.
Videre vil nytt luftvern være en prioritet med en investering på 90 milliarder kroner de kommende årene.
Dette inkluderer mer enn en dobling av dagens luftvernkapasitet.
Regjeringen foreslår oppgraderinger av eksisterende Nasams-systemer og fire nye mobilt luftvern-batterier, som også har muligheten til å beskytte landet utover kampflybasene på Ørland og Evenes, samt et fokus på utviklingen av luftvernmissiler til å håndtere ballistiske missiler.
– Det gir mulighet for å beskytte for eksempel å beskytte hovedstadsområdet hvis vi anslår det som mest påkrevd. Det er mobilt, men kan stå i ro på samme plass i lang tid hvis vi ønsker det, svarer Gram på spørsmål fra VG.
Les også: Andøya blir dronebase
I tråd med forsvarssjefens anbefalinger
Støre kommenterer at mye av denne langsiktige planen samsvarer med forsvarssjef Eirik Kristoffersens anbefalinger fra det fagmilitære rådet i fjor, som fokuserer på å styrke alle forsvarsgrener.
– Regjeringens langtidsplan er et tydelig svar på en mer alvorlig sikkerhetssituasjon, uttalte forsvarssjefen.
Forbundsleder i Norges Offisers og spesialistforbund, Torbjørn Bongo, peker imidlertid på noen utfordringer i den omfattende strategien:
– Planen representerer en tydelig satsing på Forsvaret. Men det er betydelige utfordringer når det kommer til å realisere disse planene, særlig med tanke på tilstrekkelig personell til å gjennomføre de store anskaffelsene og den raske veksten, uttaler Bongo.
– Har vi folk til å realisere de store anskaffelsene og den raske veksten? Det håper vi regjeringen kan avklare raskt, sier han.
Les også: En av fire har for dårlig helse til førstegangstjeneste
Høyres utenriks- og forsvarskomiteens leder, Ine Eriksen Søreide (H), gir positive signaler til planen.
– Planen som er presentert gir et godt grunnlag for forhandlinger, skriver utenriks- og forsvarskomiteens leder, Ine Eriksen Søreide (H), i en e-post.