Regjeringsutvalget som skal vurdere regjeringens finanspolitikk mener fellesskapet trenger skatteinntekter, men slår fast at skattene i Norge er høye.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) får nå beskjed om at skattene han og regjeringen ilegger folk er en ufornuftig stor klamp om foten for verdiskapingen i Norge.

– Hvis du får ekstrainntekter er det naturlig å bruke noe på offentlig sektor og noe på å redusere skadelige skatter, sier utvalgsleder og NTNU-professor Ragnar Torvik til NRK.

Han viser til at regjeringen har valgt å bruke store summer av Oljefondets ekstraordinære inntekter på å øke offentlige utgifter i stedet for å redusere skadelige skatter.

Tirsdag leverer Torvik en kritisk rapport til Støre-regjeringen om hvordan pengene i Norge blir brukt.

Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser er det spenstige navnet på utvalget som skal se hvordan regjeringens budsjetter virker på økonomien på sikt.

Utvalget har regnet ut at offentlige utgifter nå utgjør over 60 prosent av den norske fastlandsøkonomien, målt med brutto nasjonalprodukt (BNP).

Det er langt mer enn i våre naboland. I Sverige og Danmark utgjør offentlige utgifter 50 prosent. Mye av pengebruken i Norge hentes fra skatter, og har derfor en kostnad for økonomien, ifølge rapporten.

NTNU-professor Torvik er mest kritisk er han til den ekstra arbeidsgiveravgiften som opprinnelig var på inntekter over 750.000 kroner. Den er det bedriftene som må betale.

– Vi mener den helt klart har skadelige virkninger på økonomien på lang sikt, sier Torvik.

Begrunnelsen regjeringen hadde for å innføre en ekstra avgift var å slippe å bruke mer oljepenger.

– Det er et kroneksempel på at man ikke skal gjøre tiltak som er skadelige på lang sikt for å oppnå et kortsiktig budsjettmål, sier professoren.

Torvik trekker frem grunnrenteskatt på havbruk som et eksempel på en mye mindre skadelig skatt.

– Vi mener en slik skatt er god, særlig hvis man bruker pengene til å redusere andre skatter som skatt på arbeid og formuesskatten, sier Torvik til NRK.

Torvik og utvalget hans mener regjeringen har forsøkt å sminke statsbudsjettet.

For å få SV til å støtte budsjettet måtte regjeringen bruke mer penger. Dette ville øke oljepengebruken kraftig og kunne framstå som uansvarlig. Regjeringen løste dette ved å bruke 9 milliarder som var satt av til å dekke eventuelle tap i Eksportfinansiering Norge.

– Dette grepet strider mot intensjonen i handlingsregelen. Det ligger nær triksing for å lure seg rundt budsjettprinsippene, sier Torvik.

Nestleder i Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, er enig med det regjeringsoppnevnte utvalget som mener regjeringen har nedprioritert å redusere skadelige skatter.

– Hadde Vedums statsbudsjettet vært en eksamensbesvarelse ville karakteren vært ikke bestått, ifølge utvalget, sier Limi.

Han mener de høye skatteøkninger vil få betydelige konsekvenser for økonomien på kort og særlig på lang sikt.

– Det økte offentlige forbruket kommer på toppen av ekstraordinære inntekter som skyldes svært høye energipriser, sier han, og fortsetter:

– Summen av ekstrainntekter til staten har blitt benyttet til en varig økning av offentlige utgifter og næringssubsidier, som vi er enig med utvalget om at heller burde vært brukt til fremtidig verdiskapning gjennom skattelettelser, sier Limi.

FrP-nestlederen beskriver den ferske rapporten som en kraftig advarsel mot regjeringens økonomiske politikk.