I dag, 7. januar 2025, markeres tiårsdagen for terrorangrepet mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo. Hendelsen, som fant sted i Paris i 2015, rystet en hel verden og ble et symbol på kampen for ytringsfrihet og pressefrihet i møte med ekstremisme og fundamental islam.

To bevæpnede menn, brødrene Chérif og Saïd Kouachi, stormet redaksjonslokalene til Charlie Hebdo under et redaksjonsmøte. Tolv personer ble drept, inkludert noen av Frankrikes mest kjente karikaturtegnere: Cabu, Charb, Wolinski og Tignous.

Angrepet var en hevnaksjon etter magasinets publisering av karikaturer av profeten Muhammed.

Terroren fortsatte i dagene som fulgte, med gisselsituasjoner og flere dødsfall, før de to brødrene og deres medhjelper, Amedy Coulibaly, ble drept av politiet.

I løpet av de påfølgende dagene, inkludert angrepet på et jødisk supermarked og drapet på en politibetjent, mistet ytterligere 5 personer livet. Totalt 17 mennesker ble drept som følge av terroren.

Les også: Telegram-grunnlegger arrestert i Frankrike etter «manglende moderering»

Etterspillet

Angrepet utløste massive protester verden over under slagordet «Je suis Charlie» – «Jeg er Charlie». Millioner av mennesker samlet seg i solidaritet for å støtte liberale verdier og ytringsfriheten, samt minnes ofrene. I Paris marsjerte over én million mennesker, inkludert mange verdensledere, i en historisk markering.

I årene etter angrepet har Charlie Hebdo fortsatt sin virksomhet, men med betydelig skjerpede sikkerhetstiltak. Magasinet har også møtt kritikk for sine kontroversielle tegninger, som enkelte omtaler som blasfemiske, som de har stått på sitt ved å fortsette å publisere.

Les også: Økt hatkriminalitet mot muslimer og jøder: Amnesty foreslår mer forhåndsmoderering

En dag for refleksjon

Ti år etter står dagen som en sterk påminnelse om verdien av vestlige prinsipper som ytringsfrihet og individuell frihet. Angrepet på Charlie Hebdo var ikke bare et angrep på et magasin, men et angrep på selve fundamentet for Vesten og de verdiene som skiller frie samfunn fra undertrykkelse.

Denne dagen markerer motet til de som våger å bruke ord og satire som våpen mot ufrihet, intoleranse og undertrykkelse, og understreker hvorfor ytringsfrihet alltid må forsvares uten kompromiss – spesielt i møte med autoritære krefter.

Ikke bare franskmenn, men mennesker over hele verden bruker dagen til å reflektere over hvordan samfunnet har forandret seg siden 2015. Charlie Hebdo bruker selv minnesdagen til å passende nok markere med en spesielutgave proppfull av religionssatire.

Terrortrusselen er fortsatt til stede, men solidariteten og motstanden mot fundamentalisme, illiberale verdier og ekstremismens mørke krefter har også vokst.

Les også: Frifunnet for vold fordi offeret sa «neger»

Selv om ytringsfrihet hylles som en grunnleggende rettighet, er den fortsatt under press i mange deler av verden så vel som blant etablerte kretser med betydelig makt og innflytelse.

Terrorangrepet mot Charlie Hebdo var en vekker som viste at kampen for frihet ikke er en rettighet som kan tas for gitt, men en konstant kamp for å beskytte verdiene som er selve fundamentet Vesten er bygd på.

Denne dagen minner oss om ofrene, om modigheten til de som våger å utfordre og om verdien av en fri presse – uansett hvor vanskelig eller farlig det måtte være.