Påskepasjon i New York City

Avatar photo
Erik Holien
Idéhistoriker, sakprosaforfatter og musiker/artist
Publisert 7. april 2023 | 17:48

Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Tirsdag i påskeuka ble forretningsmannen Donald Trump tiltalt i Manhattan Criminal Court med 34 anklager.

Mange, inkludert Trumps notoriske kritikere i liberale medier og i det Demokratiske partiet, har reagert med vantro over holdbarheten i distriktsadvokat Alvin Braggs tiltale. Den fremstår juridisk designet for å få has på folkeforfører Trump og stoppe hans muligheter for å bli gjenvalgt som president i 2024.  

Et annet element Bragg og den sekulariserte jurisdiksjonen ikke har tatt høyde for, er den symbolske betydningen av rettsprosesser i påsken. 

Palmesøndag 

Palmesøndag for snart 2000 år siden ble en talefør snekker fra Nasaret anklaget og henrettet i Jerusalem fordi han ble ansett å være en farlig folkeforfører. Jesus hadde detronisert det jødiske presteskapet både logisk og moralsk. Han hadde oppført seg bøllete i tempelet, veltet kremmernes og pengeforvalternes bord, og kalt skriftlærde og fariseere for ormyngel og hyklere.  

«Mitt hus skal være et bønnens hus for alle folkeslag,» siterte han deres egne hellige tekster, «men dere har gjort det til en røverhule!» (Markus 11, 15-17). Episoden kalles i liturgien rensingen av tempelet. Jesus drenerte sumpen, så og si. Etter dette var ypperstepresten Kaifas besatt av å ta ham, og konspirerte med prefekt Pontius Pilatus som var den romerske provinsmyndigheten i Judea.  

Uro i Jerusalem 

Det var nok uro rundt denne unge opprøreren til at den romerske fant ham potent nok til å kunne oppildne en større revolt. Det var pesach (jødenes påskehøytid) og derfor svært mange besøkende i Jerusalem. Byen sydet av feiring og påsketurister, og det var prime time for politiske fraksjoner og religiøse sekter, fra fastende svermere til militante grupperinger som Selotene.  

Forkynnere, sektledere og profeter sto på torg og gatehjørner. Byen var på bristepunktet. (En temmelig treffende referanse her er faktisk Monty Pythons filmklassisker «Life of Brian»!) Ro og orden var noe de lokale religiøse lederne og den romerske keiserstaten kunne samarbeide om.  

Korsfestelsen 

Slik er Vestens idéhistoriske tablå for påskeevangeliet og kristendommens frelsesidé, dvs Jesus som påskens offerlam for alle menneskers synder. Den mer profane fortellingen handler om forfølgelse og konspirasjon, og en strafferettslig farse som ender med torturhenrettelsen av en uskyldig og elsket mann med en betydelig følgerskare.  

Korsfestelse var en romersk og ikke en jødisk dødsstraffmetode. Det var den mest grusomme som var i bruk i antikken. Den domfelte kunne henge i dagevis om ikke leggbena ble knust og delinkventen som et resultat ble kvelt da han ikke lenger maktet å heve brystkasta for å inhalere luft. Følgelig er det romerne som må ta det formelle ansvaret for Jesu død, selv om Pilatus toet sine hender. Men det er svaret på et annet påskemysterie. 

«Palmetirsdag» 

Den 4. april 2023 (på dagen 55 år etter attentatet mot Dr. Martin Luther King Jr.) ble «palmetirsdag» for Donald Trump. Bare eselet manglet. Det vil si, klovdyret var erstattet av en bilkortesje på et titalls skuddsikre SUV-er med sikkerhetsvakter, stab, advokater og journalister. Og den palmebladviftende folkemassen langs veien var byttet ut med MAGA-folkets vimpelviftende sammensurium og Hillary Clintons deplorabels.  

Barabbas  

Mens Barabbas, fangen og serieforbryteren som Pilatus slapp fri «i bytte mot Jesus», kan kanskje finne sin analogi New York Citys mangfoldige seriekriminelle. Aldri før er det sluppet så mange soningsberettigede fri i verdens viktigste metropol, gjentar talkshow-vert Judge Jeanine Pirro på The Five (Fox) på inn og utpust, kveld etter kveld. Ifølge hennes dokumentasjon er trenden klar: Alt for mange pågrepne slipper ut på gata igjen umiddelbart, uten varetekt, uten kausjon. Ofte klubbes løslatelsene igjennom av lokale George Soros-støttede dommere, som Alvin Bragg. 

Ingen står over loven 

Men «ingen står over loven, uansett hvem du er». Slik lyder Alvin Bragg og Demokratenes parole i anledningen New York v. Trump. Men Braggs akilleshæl er nettopp hans meritter i løslatelser og påtaleunnlatelser. Han anklages av Judge Jeanine Pirro for grov tjenesteforsømmelse i sitt eget distrikt, Manhattan. Alvin Bragg er blant New Yorks mest liberale dommere, såkalt soft on crime, som ilegger milde kjennelser og lar farlige kriminelle slippe varetekt og kausjon. Er det noen som står over loven i dagens NYC, så er sannelig karrierekriminelle, voldtektsforbrytere, drapsmenn, gateranere, butikktyver og subway-overgripere ramser Judge Jeanine opp mens hun slenger papirene sine demonstrativt i bordet.  

Skuffelse 

Mye tyder på at den innvalgtvalgte Manhattan-dommeren Alvin Bragg er litt for ivrig i å innfri valgløftet sitt, som oppsiktsvekkende nok (men kanskje ikke overraskende i et bitende polarisert USA) var å gå etter Trump. En offentlig anklager skal først og fremt oppklare forbrytelser, og aller først avdekke dem. I dette tilfellet virker det som om Demokraten Bragg har funnet forbryteren før han har avklart forbrytelsen.  

Dagen derpå er stikkordet «skuffelse», sier Jesse Watters i ovennevnte The Five-show. Han viser til flere klipp med nyhetsankere og juridiske analytikere på liberale medier med DTS (…) som ABC, MSNBC og CNN. Disse hadde åpenbart forventet noe mer. De fikk ikke det de håpet på, sier han: Ingen tiltale som tydeliggjør en forbrytelse; ikke noe mugshot; ingen Trump i håndjern, ikke fikk de filme og MAGA-volden i gatene uteble.  

Ressursbruk og hysjpenger 

Alvin Braggs tiltale i Manhattan Criminal Court føyer seg dermed inn i rekken av historisk dyre og svake anklager. Skjønt ikke like svak som Pontius Pilatus’. Begivenheten skal til nå ha kostet nærmere 200 millioner dollar. Summen er ikke verifisert da det er ekspresidentens sønn Eric Trump som står for regnestykket. City Hall-talsmann Fabien Levy slår tørt tilbake med at verken Eric eller Donald har den ringeste innsikt i hvordan matematikk fungerer. 

Men det hersker liten tvil om at det koster noen dollar å stenge ned en verdensmetropol, barrikadere hele området rundt rettsbygningene en hel uke, utplassere en spesialhær av sikkerhetsfolk rundt Trump Tower samt mobilisere ytterligere 38.000 bevæpnede politibetjenter enten i gatene eller som back up.  

Holdt opp mot hovedtiltalen om 130.000 dollar i hysjpenger til Stormy Daniels, en tidligere pornostjerne og prostituert (vår Maria Magdalena), er ressursbruken til politisk armering av loven, absolutt noe man bør stusse over. Trump-historien er for øvrig en søndagspiknik sammenliknet med Bill Clintons mange hysjpenge-eventyr, hvorav den mest kjente var romansen med kontorassistent Monica Lewinsky i Det ovale kontor rundt midten av 90-tallet, noe han han dessuten løy om under ed. 

Slutter rekkene 

Når det gjelder Trumps kritikere og utfordrere i republikanske egne rekker, som Mitt Romney, John Bolton, William Barr, Lansey Graham, Victor Davis Hanson og Ron DeSantis, så samler alle seg nå bak sitt tidligere frustrasjonsobjekt.  

I stedet for å stagge Trump og hans politiske budskap, synes altså den spektakulære tiltalen så langt på å styrke ham. Rekkene sluttes der de før sprikte, og Trumps eneste forventede reelle utfordrer til republikanernes presidentnominasjon, guvernør Ron DeSantis (Florida), mister i øyeblikket momentum. Ja, selv hard core Demokrater og Republikanere har endelig noe å enes om. De fleste amerikanere er dessuten svake for en ekte figher. Trump er som en animasjonsbokser med flere liv, som spretter opp igjen, gang etter gang. Han er absolutt ingen Jesus, som frivillig lar seg korsfeste. 

Martyrklubben 

Jesus gjenoppstod ifølge påskeevangeliet på den tredje dag. Nå gjenstår det å se om Trump gjenoppstår i sitt tredje presidentvalg. Uansett hva som skjer – frifinnelse, martyrium eller justisdrap – er Demokratene og New Yorks rettsvesen i ferd med å utvide den hellenistisk-romerske martyrlosjen som består av udødelige helter som Sokrates, Jesus, apostelen Peter, Giordano Bruno og Dr. Martin Luther King Jr. Man kan si mye om Orange Bad som folkehelt, men å påføre ham status som medlem i denne eksklusive klubben ville være en stor strategisk feilmanøver for alle som vil ha has på ham.  

Men hvem er så Judas?  

Det gjenstår kanskje også å se. 

Lyst til å høre mer fra Erik Holien, lytt til hans låter og tekster på Spotify.  

Du er på ville veier i din krigsiver, Jens Stoltenberg

mest lest