Men det liker angivelig ikke Kirken å snakke om.
Det gamle testamentets 1. bud lyder i Miosebøkene: «Du skal ikke ha andre guder enn meg».
Den guden ble kalt Jahve, og var isralittenes hovedgud. Vedkommende gud er forløperen (om vi kan si det slik) til den guddom de kristne (og jødene) i dag ser opp til og anerkjenner eksistensen av.
Som budet jo indikerer, var det ikke alltid slik at Jahve var den enesten gudene de tolv stammene som blir sagt å ha utgjort Israel for omlag 3000 år siden tilba. Også israelittene kom fra en tilstand der de tilba og trodde på flere guder, polyteisme.
Israelittene gikk gjennom en fase i løpet av førstetempelets periode (ca. 1000-586 f.Kr.) der den religiøse praksisen beveger seg gradvis fra henotheisme (dyrking av en hovedgud samtidig som man anerkjenner eksistensen av andre guder) til en streng monoteisme sentrert rundt Jahve.
Et tema som har opptatt bibelforskerne er om Jahve ble ansett for å ha hatt en «kone».
Etter bibelsk tradisjon, var Israels tolv stammer forent under kong Saul, og senere under kong David og kong Salomo. Etter Salomos død rundt 930 f.Kr., ble riket delt i to: det nordlige Kongeriket Israel og det sørlige Kongeriket Judea.
Disse rikene var små, men de hadde en attraktiv beliggenhet for handelsrutene fra Egypt og nordover mot Mesopotamia og Anatolia.
I år 722 f.Kr. blir Israel erobret og 130 år senere faller Judea, det andre. Folkene flykter eller underkaster seg. Det er et traume.
På den tiden ble guder ansett å være hjelpere for menneskene som tilba dem. Som Det gamle testamentet er full av eksempler på, foregår det en (innbilt) dialog mellom mennesker og guder. Når ulykker og krigstap skjer, er det gjerne fordi folkene har vært ulydige mot gudene. Gudene krever offer og tilbedelse for å hjelpe.
Men menneskene kan også miste troen på sine guder hvis det går dem dårlig. Det kan jo type på at andre folks guder er mektigere. Seier og tap påvirket således religionene.
Les også: Slik oppsto religion (+)
Beboeren i Israel og Judea hadde flere guder, som de tilba og ofret til i templene sine. Jahve var en av dem, men en hovedgud. I dag kalles han Gud med stor G.
Men da israelittene ble erobret og fordrevet skjedde det noe med troen. Gudene hadde ikke klart å beskytte mot fiendene.
– Disse folkene sto midt oppe i et nasjonalt, kollektivt traume. De hadde opplevd totalt nederlag. Da begynner de å produsere tekster til det som senere blir til Det gamle testamentet. Det var en form for krisebearbeiding, sier Anne Katrine de Hemmer Gudme.
Hun er professor på Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo.
Tidligere hadde de kunnet tilbe i templene sine. Nå var de fordrevet. Dermed ble tekstene viktigere og viktigere for israelittenes religionsutøvelse og utvikling. Denne tekstligheten var trolig også med på å forsere utviklingen mot en ren monoteisme. Det er bare en overklasse og de lærde som kan skrive.
I den prosessen forsvant også Jahves «kone», Asjera.
Budskapet deres var at framover skulle Jahve være den eneste guden de skulle tilbe, skriver forskning.no.
Det brukes mye plass i skriftene sine på å advare mot de andre gudene som tidligere ble tilbedt.
Asjera var en av gudene som forfatterne av Det gamle testamentet advarer mot.
– Måten Asjera blir behandlet på i skriftene, er dypt fascinerende. Hun blir svartmalt og nedverdiget. Hun blir koblet til en syrisk gud og ikke nevnt i forbindelse med Jahve, forteller Gudme.
«Riv ned altrene deres, slå i stykker steinstøttene, hugg ned Asjera-stolpene og brenn opp gudebildene» (Femte Mosebok, kapittel 7, vers 5)
Gudme tror som mange andre at Asjera opprinnelig kan ha vært Jahves kone.
– Det er funnet inskripsjoner fra den tiden, som setter Asjera side om side med Jahve, at hun er Jahves Asjera, sier Gudme.
– De er hissige på å fortelle at folk ikke skal tilbe Asjera, også kalt Himmeldronningen. Det ville ikke vært nødvendig om de mente at hun ikke eksisterte, sier Gudme.
Cato Gulaker er studiesjef og førsteamanuensis på Ansgar høyskole, som er eid av Misjonskirken i Norge. Han er enig i at «Guds identitet endret seg da skrift ble viktigere enn land i eksiltiden,» skriver forskning.no.
– Jahve var i sen bronsealder en lokal stormgud. For å si det enkelt ble mange små guder sauset sammen til den store guden, sier han.
I noen kristne kretser er angivelig denne «Guds fortid» ikke like populært.
– Det er jo noen som foretrekker at det ikke er sånn, og som forsøker å utfordre denne kunnskapen, sier Gulaker.
I barnetroen blir ikke Guds fortid tatt opp. Den er fortsatt ikke kjent hos studentene som begynner på Ansgar høyskole for å studere teologi.
– Da møter barnetroen, som er en lettvekter, den tunge vitenskapelige studien av tekstene i Det gamle testamentet. Studentene må gjennom en modningsprosess, sier Gulaker.
Det kan bli høy temperatur i klasserommet.
– Det gamle testamentet rommer både fortellinger om Gud som blir sjalu, irritert og går kveldstur, og fortellingene der Gud er allvitende og allmektig, forklarer Gulaker om utfordringene de kristne studentene møter.