Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Barneombud Helga Bejer Engh har skrevet en kronikk hos NRK om barns rettigheter i skolen, og avslører dessverre et svært naivt syn på barns rettigheter kontra de voksnes. Man kan kanskje ikke vente mer av en som kun er opptatt av barns rettigheter, men for dem som jobber i skolen, er det et åpenbart problem at elevene nær sagt har blitt opphøyet til dommere over om en lærer skal få beholde jobben eller ikke.

Det har vært mange eksempler de siste årene, på hvordan elever som føler seg krenket, har fått skolelederens ubetingede støtte, og læreren har blitt satt i gapestokken og blitt erklært som uegnede til å jobbe som lærere. Mange lærere melder fra om at de har blitt usikre og ikke våger å gripe inn mot elever med utagerende adferd fordi klageren ofte får ubetinget støtte fra både skolens ledelse og skoleeieren.

Da jeg leste om en slik sak som ble omtalt i VG og så hva som ble regnet som krenking og trakassering av eleven, fremsto det som at læreren hadde forsøkt å få eleven til å følge helt vanlige regler på skolen, som f eks å delta i svømmeundervisningen, gå på toalettet i friminuttene, spise maten sin i spisefriminuttet osv. Og moren til gutten mente læreren burde bli oppsagt.

Det blir en overforenkling når Bejer Engh skriver at «Elevenes rett til å ha det bra på skolen er ikke en trussel mot lærerne.» Det er jo ikke det det dreier seg om. Problemet er at elevene har fått stadig større og større rettigheter, og at lærerne har blitt fratatt flere og flere av sine muligheter til å disiplinere elevene og sanksjonere mot uakseptabel adferd, som det blir mer og mer av.

Det er ikke kun innføringen av opplæringsloven kapittel 9A det dreier seg om, men en systematisk svekkelse av lærerens sanksjoneringsmuligheter gjennom mange år. Læreren får ikke røre en elev for å avverge vold, får ikke ta ut eleven fra klasserommet eller holde en elev tilbake etter skoletid. Samtidig har myndighetene innført nye undervisningsmetoder, der læreren er pålagt å bare vær en veileder som skal hjelpe elevene med det de har lyst til å lære etter eget ønske.

(De skal sies at utdanningsministeren har foreslått å gjeninnføre lærerens rett til å gripe fysiske inn mot elever for å avverge vold.)

Bejer Engh tror åpenbart at ved å styrke elevenes rettigheter, og tilsvarende svekke lærerens autoritet, vil det medføre at elevene får det stadig bedre på skolen. Men det hun dessverre mangler, er en forståelse for dynamikken i klasserommet. Jo mer læreren blir svekket, jo mer overtar de mest dominerende elevene og føler at de får rom til å innføre sin justis fordi læreren er så svekket.

Tror Bejer Engh at de elevene som hun medvirker til skal få større makt, har verdier som toleranse, omtanke for hverandre og ro i klassen? Selvfølgelig har de ikke det. Og det burde ikke overraske noen at det meldes om økende mobbing i norsk skole og økende vold og trakassering av lærerne. Dette er en direkte konsekvens av slik synspunkter som barneombudet forfekter i sin kronikk.

Som et eksempel på hvordan skolehverdagen har blitt for mange lærere, kan jeg fortelle om en god kollega av meg, som hadde vært en høyt betrodd lærer gjennom en livslang lærergjerning. En stund før han gikk av med pensjon, grep han inn mot en voldelig elev ute i et friminutt, og tok med seg eleven inn til et grupperom, for å roe han ned og forsøke å snakke han til rette.

Men det skulle han ikke gjort. Da foreldrene klaget og skolens ledelse fikk greie på det, ble det opprettet personalsak mot ham og han fikk en anmerkning i sin personalmappe for utilbørlig opptreden. Og hva var det han hadde gjort som var så forferdelig? Jo, han hadde snakket med elev alene på et grupperom, mens han burde ha tatt med seg en lærer til for å sikre at det ikke ble begått overgrep mot eleven av ham.

La meg også nevne at det for oss lærere synes ganske åpenbart at elevenes generelle rettigheter står i strid med rettighetene til elever som er voldelige og utagerende. Jeg har opplevd mange ganger gjennom min karriere at elever med diagnoser som gjorde dem utagerende og voldelige var integrert i vanlige klasser. Det dreide seg altså om elever som mobbet andre og «klikket» (som elevene kalte det) med jevne mellomrom og f eks truet andre elever med kniv og saks.

Les også: Langer ut mot Dagbladets kvinnesatsing

Alle burde skjønne at den rettigheten foreldrene påberopte seg med krav om full integrering, gikk utover de andre elevenes rett til å ha et trygt psykososialt miljø. Og det gikk ikke minst ut over lærerens rettigheter i forhold til arbeidsmiljøloven. Men hva foretar skolen seg i slike tilfeller? Svar: Ingenting. De er hjelpeløse pga dagens lovgivning.

For å illustrere det med enda et eksempel: Da vi hadde en mobbeundersøkelse på skolen der jeg jobbet, spurte noen av elevene: «Men kan vi si at vi har blitt mobbet når det er «Ola» som gjør det, da?» «Ola» var den utagerende og voldelige gutten med diagnose. Spørsmålet avslørte at de hadde oppfattet at han hadde frikort til mobbing og trakassering.

Det er egentlig ganske foruroligende at barneombudet er så lite bekymret for den økende voldsbruken mot lærere i skolen, når vi vet at den rammer jo ikke bare lærerne, men i høy grad de andre elevene. Og når voldelige og utagerende elever opplever at lærerne fullstendig mangler virkemidler til å stoppe dem, anser de det selvsagt som et frikort til å fortsette sin trakassering av både lærere og andre elever.

Når ikke læreren har autoritet til å lede en klasse og helt mangler støtte til å sanksjonere, overtar de mest dominerende elevene som klassens autoriteter, og deres justis og makt over medelever er neppe noe man ønsker. Det ender gjerne med ren mobbing og utstøting av svake elever.

Men denne dynamikken skjønner dessverre ikke barneombudet. I stedet for at hun anser det som en avsporing å diskutere lærernes rettigheter, burde hun innse at den trenden som har pågått i skoleverket gjennom flere år, ved å stadig svekker lærerens autoritet, og dermed gi mer og mer makt til de dominerende elevene rammer alle elevenes trivsel.

Det er synd å si det, men barneombudet sitt bidrag ser ut til å være å beskytte de utagerende og voldelige elevene, og svekke lærerens muligheter til å ta kontrollen og styre sin klasse med de verdiene som læreren står for. Og resultatet ser vi: Volden mot lærere er økende og det samme er mobbingen av elever.