Overgangen fra kullkraft til diesel i Longyearbyen koster 100 millioner mer i året enn beregnet. Lokalstyret på Svalbard vil sende regningen til fire store statlige selskap.

– I fjor brukte vi 137 millioner kroner på energi. I år vil vi passere 240 millioner, sier lokalstyreleder Terje Aunevik (V) til Klassekampen.

I mer enn et århundre har Longyearbyen fått sin energiforsyning fra nærliggende kullgruver. I oktober i fjor ble kullkraftverket stengt, og inntil videre vil all energi til lokalsamfunnet bli levert av et kontinuerlig opererende dieselaggregat. Det er en plan om å innføre en bærekraftig og fornybar energikilde, men hvilken løsning som blir valgt, er ennå ikke fastsatt.

– Da dieselenergi ble innført, var literprisen 3,60. Nå er den mer enn doblet, sier Aunevik.

Dette året vil de ekstra utgiftene beløpe seg til 100 millioner kroner, men staten har til hensikt å tildele et energitilskudd på 50 millioner kroner. Lokalstyret mener at de fire store bedriftene, som alle er statseide, må ta ansvar for å dekke det gjenværende beløpet.

Energisituasjonen og den pågående og usikre grønne omstillingen engasjerer og bekymrer befolkningen i området. Debatten blomstrer i Svalbardposten, og energispørsmål blir flittig diskutert under hver samling i lokalstyret.

Å redusere kullproduksjonen er en følsom sak i dette industrielle samfunnet. Hver dag passerer store lastebiler lastet med kull fra Gruve 7 forbi det kalde kullkraftverket på vei til utskipningskaia. Tyske kunder betaler betydelige summer for dette «svarte gullet», skriver Klassekampen.

Det gamle kullselskapet Store Norske skal i fremtiden konsentrere seg om arktisk energi, samt eiendom.