En omfattende norsk studie finner ingen tegn til at sentralisering av fødeavdelinger har gitt dårligere helseutfall for verken mødre eller barn. Resultatene utfordrer et sentralt premiss i debatten om fødetilbud i distriktene.

Materialet et unikt grunnlag for å vurdere både kortsiktige og langsiktige konsekvenser av nedleggelser av fødestuer og fødeavdelinger over nær 40 år.

– Dette er den mest omfattende analysen av fødetilbudet i Norge til nå. Studien gir oss funn som strekker seg nær 40 år, sier UiO-forsker Astrid de Linde, doktorgradsstipendiat ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi til UiO.

Over én million fødsler analysert

Forskere ved Universitetet i Oslo har analysert sentraliseringen av fødetilbudet i Norge ved hjelp av data fra det nasjonale fødselsregisteret. Studien omfatter over én million fødsler i perioden 1981–2019, og er den mest omfattende analysen av feltet som er gjort i Norge.

I 1970 fantes det rundt 200 fødeinstitusjoner i Norge. Innen 1990 var antallet mer enn halvert, og i 2019 var det kun 45 igjen. Nedleggelsene har i hovedsak rammet mindre, jordmordrevne fødestuer og mindre sykehus.

Ifølge forskerne har utviklingen vært drevet både av økonomiske hensyn, bemanningsutfordringer og fallende fødselstall, men også av medisinske argumenter knyttet til kvalitet og beredskap.

Et sentralt funn i studien er at nedleggelsene ikke har gitt vesentlige utslag i helseutfall for mor eller barn. Forskerne har sammenlignet grupper som mistet sitt lokale fødetilbud med grupper som opplevde økt pasienttilstrømning ved nærmeste fødeinstitusjon.

Les også: Fødselstall: Hva Norge ikke gjør med problemet

Ingen påvisbare helsekonsekvenser

Selv om gjennomsnittlig reiseavstand til fødeavdeling økte, fant forskerne kun en marginal økning i fødsler utenfor institusjon eller under transport. Det ble ikke funnet tegn til økt risiko for alvorlige helseutfall.

Forskerne understreker samtidig at opplevd trygghet og belastningen ved lang reisevei er reelle utfordringer, men at disse ikke har gitt målbare utslag i helsestatistikkene.

– På generelt grunnlag finner vi likevel ingen helsekonsekvenser fra nedleggelsene. Mødre og deres nyfødte er verken bedre eller dårligere stilt, sier de Linde i en UiO-artikkel.

En viktig forklaring på de stabile helseutfallene, ifølge studien, er den norske modellen for svangerskapsomsorg. Gravide har gjennom hele perioden hatt god tilgang til fastleger og jordmødre lokalt, noe som gjør det mulig å fange opp risiko tidlig og henvise til spesialisert behandling ved behov.

Forskerne peker på at kvaliteten i fødselsomsorgen samlet sett har vært stabil, til tross for færre og mer sentraliserte fødeavdelinger.

Les også: De «syke» nordmennene: Koster Norge milliarder

Effektivisering uten helsepris

Studien finner heller ingen langsiktige negative effekter på voksenhelse eller fertilitet blant personer som ble født i perioder med nedleggelser. Det ble heller ikke observert tegn til systematisk overbelastning ved sykehusene som tok imot flere fødende etter nærliggende nedleggelser.

Interessant nok var barn født etter nedleggelsene noe mer tilbøyelige til å begynne på videregående skole, selv om fullføringsgraden var uendret.

Forskerne konkluderer med at sentralisering kan gi effektivitets- og bemanningsgevinster uten å svekke helseutfall, forutsatt at transport- og beredskapssystemer fungerer godt.

Samtidig understrekes det at reiseavstand fortsatt er en viktig faktor, særlig ved uventede og raske fødsler, og at lokale nødløsninger og transportberedskap er avgjørende for å holde risikoen lav.