Utbygging av såkalt grønn energi kan skape økende konflikter med «de som har levd av og med naturen i generasjoner» – samene, hevder ny forskning.
Det skriver Universitetet i Oslo i en artikkel om forskningsprosjektet GREENGROWTH.
Mener reindrift er en rettighet
Bakgrunnen er blant annet den mye omtalte Fosen-saken. I oktober 2021 slo Høyesterett fast at vindkraftutbyggingen på Fosen krenket reindriftssamenes rettigheter. Likevel tok det lang tid før staten fulgte opp dommen.
Eli Skogerbø, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, sier at det særegne med Fosen-saken var at staten først tok grep etter langvarige protester. Hun mener saken illustrerer en tydelig maktubalanse mellom staten og små reindriftsmiljøer.
– De store inngrepene som følger av uthenting av ressurser til grønn energi, får mange til å sette «det grønne skiftet» i hermetegn. Det er ironisk at urfolk og minoriteter som har hatt minst klimaavtrykk, ofte er de som blir mest utsatt for konsekvensene, både av klimaendringer og klimatiltak, sier Skogerbø i artikkelen.
Ifølge reindriftsloven har samene rett til å drive reindrift basert på «alders tids bruk». Det innebærer at rettighetene bygger på langvarig bruk av landområder.
Skogerbø mener likevel at disse rettighetene ofte blir behandlet som om de bare er én interesse blant mange i debatten om arealbruk.
– Kunnskapen reindriftssamene har, blir ofte behandlet som om den omhandler særinteresser snarere enn en rettighet, sier hun.
Les også: Klima og samiske rettigheter kolliderer
Klima og utbygging skaper dobbelt press
Forskningsprosjektet GREENGROWTH undersøker hvordan samiske aktører og interesser kommer til uttrykk i debatten om grønn industri og arealbruk.
Ifølge forskerne opplever reindriftsamene et dobbelt press: Klimaendringene påvirker reindriften direkte, samtidig som utbygging av vindkraft og annen grønn industri kan gripe inn i tradisjonelle beiteområder.
Fenomenet omtales av enkelte forskere som «grønn kolonisering», der naturinngrep begrunnes med klimatiltak.
Skogerbø understreker samtidig at samiske miljøer ikke nødvendigvis er motstandere av klimaomstilling, ei heller tar prosjektet stilling til om klimaomstilling er nødvendig.
– Mitt prosjekt handler ikke om å tale på vegne av samene – de snakker godt for seg selv. Det handler om å analysere hvordan arealkonflikter mellom reindriftssamer og vindkraftinteresser behandles i offentligheten, sier hun i artikkelen.
Forskerne vil blant annet undersøke hvem som slipper til i offentlig debatt, og hvilke maktforhold som preger diskusjonen om grønn industri i samiske områder.