Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Skolen er noe som former oss. Vi er pålagt å gå på grunnskolen i 10 år, og da er vi avhengige av å ha rettferdige lærere. Vi er avhengige av å ha lærere som er åpne for alle mulige synspunkter og som har evnen til å opptre nøytralt i møte med elevene, særlig når det er snakk om samfunnsfag.

Sånn mener jeg dessverre ikke vi har det i dag.

I den norske skolen er det svært lite rom for forskjellige meninger. Jeg ser på det slik at den norske skolen har en veldig ensidig tilnærming til hvordan de skal forholde seg til den enkeltes meninger og hvordan de fremstår når de skal lære oss om både politikk og samfunnsfag generelt.

Det mener jeg er et stort problem. Absolutt alle meninger skal aksepteres, og da snakker jeg selvfølgelig om alle politiske meninger som ikke hedrer vold eller trusler.

Hvis vi ikke har en skole der hver mening blir møtt med respekt og nøytralitet, er det ikke rart om folk blir sinte. Det er faktisk slik at når noens meninger blir regelrett presset ned, så skaper det mer polarisering og splittelse i samfunnet. Skolen burde være en havn der folk har lov til å ytre seg om hva man skulle mene. Det er sunt.

Det som ikke er sunt, er å leve i en ensidig hverdag hvor du blir prakket på den ene sidens meninger hele tiden.

Skolene i Norge lener seg mot venstresiden. Jeg, som selv går i 10. klasse, har en opplevelse av at lærere ofte har et mer venstreorientert syn, og det mener jeg skal være greit. Men det jeg mener ikke er greit, er når dette tas med i undervisningen.

Særlig for barn som går på barneskolen har dette enorme konsekvenser. Når man er liten og hjernen utvikler seg, så er det helt naturlig at man hører på en voksen autoritetsperson. De virker som en stødig og smart person. Da skal ikke voksne misbruke den posisjonen til å legge sine subjektive og personlige meninger i små barns undervisning. Det gjør at fremtidige borgere og voksne kommer til å ha et veldig forvridd og ensidig syn på ting.

Dette vil jeg få en stopper på. Når nesten alle skolene i Norge er offentlige, så mener jeg at vi har krav på at den skal forholde seg 100 % nøytral. Jeg vil at under samfunnsfagundervisning skal lærere kun lære bort pensum uten å legge til personlige meninger, så elevene eventuelt selv kan lage seg en mening om det. Jeg mener også at skolen skal tilrettelegge for et meningsmangfold der elevene får tid til å diskutere med hverandre om saker og advokere for sitt syn.

Du skal få si hva du vil uten noen som helst form for konsekvenser. Dette er viktig i både rettferdighetens navn, men også for ytringsfriheten. Jeg vil at skoleledelsen skal slå hardt ned på lærere som ikke greier å separere personlige meninger fra undervisningen. Det skal faktisk få konsekvenser å misbruke sin posisjon.

Hvorfor tar lærere gang på gang et politisk standpunkt i undervisningen?

Jeg har gått noen runder i meg selv og ofte lurt på hvorfor nettopp lærere nesten alltid skal blande sine meninger inn i undervisningen, og den ene forklaringen er jo ganske simpel: at mesteparten av lærere egentlig er ideologisk sett mest på venstresiden, og at det ikke har blitt holdt unna undervisningen.

Den andre forklaringen derimot er litt mer tankevekkende. Ligger det kanskje noe mer bak alt dette? Er det ment som et systematisk virkemiddel for å gjøre oss mer ensidige, i statens interesse? Jeg antar at det er viktig å ikke bli altfor konspiratorisk, men jeg tillater meg å tenke tanken.

Les også: Barna fortjener mer en tomme løfter!

For å gi et litt nært eksempel på der en lærer har tatt et standpunkt og til og med påstått noe som ikke alle mener er sant: Min bror, som gikk i 7. klasse, skal en lærer ha sagt til elevene sine at Donald Trump var en rasist. Det kom min bror hjem til meg og sa, og det satte seg litt i meg. Jeg husker jeg tenkte: «Er det virkelig dette som skjer hver dag i Norge?» Jeg har lærere som sammenligner Trump med Hitler og Mussolini, noe jeg mener er utrolig drøyt og feil.

Selv opplever jeg å ha blitt sett ned på av lærere når jeg har kommet med en ytring. Jeg har selv fått konsekvenser av å bruke min stemme. Er det virkelig sånn vi skal ha det i et demokratisk land? Jeg håper at dette kan være en liten tankevekker i folk.

Jeg vil spørre Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet om de kan ta seriøse grep for å endre dette.

Jeg vil også si til alle lærere at det bringer med seg enorme konsekvenser å ikke forholde seg nøytral eller la alles stemme slippe til. Jeg vil oppfordre til at folk skal få lage seg en mening selv, og at alle som vil dele skal få dele.

Det som er interessant, er også å se hva som skjer når nettopp dette pågår i skolen. Jeg tror det kommer til å få store konsekvenser for oss.

Les også: Når staten skal velge sine kritikere: Mediebransjen vil inn i totalforsvaret

Alles stemme fortjener å bli hørt. Ikke bare noens. Ikke bare meninger som er innenfor et spekter av «hva som er greit å si».

Ved den retorikken skaper det en slags norm for hva du kan si og hva du ikke kan si, og et slikt samfunn vil i hvert fall ikke jeg ha. Ved den retorikken går man imot norske verdier og hva som gjør Norge til et godt land: for det fine her er at man kan si det man vil.

Det skal være rom for meninger enkelte ser på som «ekstreme», fordi det er det ytringsfriheten beskytter: din rett til å si det du mener uten at alle trenger å være enige med deg.

Det jeg ønsker å bidra til med denne teksten, er at det gjøres endringer i det norske skoleverket. Jeg vil at undervisning skal holdes nøytral. Jeg vil at det skal tilrettelegges for et stort meningsmangfold, og jeg ønsker at det skal bli representert flere synspunkter om læreren skal undervise i samfunnsfag. Du skal få lage deg din egen mening, den skal ikke være laget for deg.

Jeg vil at politikerne gjør noe med det. Det handler om rettferdighet.